Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– På tide å løfte den erfaringsbaserte kompetansen

Sps Siv Mossleth forventer at "skrivebordsforvalterne" kan lytte mer til regional forvaltning og beitebrukerne i framtida.

– Så lenge erfaringsbasert kunnskap ikke gjelder lengre enn til regionalt nivå, vil den todelte målsetninga aldri fungere, mener Sps Siv Mossleth.
– Så lenge erfaringsbasert kunnskap ikke gjelder lengre enn til regionalt nivå, vil den todelte målsetninga aldri fungere, mener Sps Siv Mossleth.

I et åpent innlegg hos Sps nettsider mandag, gir hun uttrykk for at det i praksis er en bestemt type kunnskap som vektes foran annen kunnskap når rovdyra skal forvaltes. Den lokale, erfaringsbaserte kunnskapen må da ofte vike til fordel for den vitenskapelige kunnskapen sentral forvaltning benytter seg av, poengterer hun.

– Så lenge erfaringsbasert kunnskap ikke gjelder lengre enn til regionalt nivå, vil den todelte målsetninga aldri fungere. Etter mange år med rovviltet som hovedmål, er det nå virkelig på tide å løfte beitenæringa og den erfaringsbaserte kompetansen, skriver stortingsrepresentanten i sitt innlegg.

Ruralis: - Erfaringsbasert kunnskap når ikke opp

Forskningsinstituttet Ruralis peker på det samme i rapporten «Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn», publisert 29. mai i år. Der vises det blant annet til at særlig reindrifta, men også sauenæringa, opplever et stort misforhold mellom rovdyr som registreres og presenteres som offisielle bestandstall gjennom formell metodikk, og deres erfaringer av rovdyrbestander i landskapet:

"Lokal og erfaringsbasert kunnskap er viktig for rovviltnemndene til å fatte vedtak, men det er svak lokal/regional medbestemmelse i forvaltningen. Norge og Sverige har ulik desentralisert forvaltning, men opplever likevel det samme resultatet; reindriftas kunnskap usynliggjøres og tap til rovvilt har økt.

Ved å sammenligne regional forvaltning av rovvilt i en region og Norge (Nordland) og Sverige (Jämtland), har det blitt tydelig at erfaringsbasert kunnskap ikke når opp i møte med den vitenskapelige kunnskapen som rovviltforvaltningen bygger på. Den erfaringsbaserte kunnskapen som anvendes og formidles iblant annet rovviltnemnda møter reelle barrierer for å få sin kunnskap anerkjent i forvaltningen", skriver Ruralis i sin rapport. Den kan leses i sin helhet her.

– Jeg forventer at skrivebordsforvalterne kan lytte mer til regional forvaltning og beitebrukerne i framtida, skriver Mossleth.

Hun sitter til daglig i Stortingets tansport- og kommunikasjonskomité, og representerer Nordland. Der sliter reindriftsnæringa med høye kalvetap til rovvilt, en problematikk Sp er sterkt opptatt av. Nå har Fylkesmannen i Nordland skrevet brev til både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. I brevet bes det om raskere reaksjon i situasjoner med høye kalvetap til rovvilt.

Annonse

– Beiteressursene blir automatisk et underordnet mål

Mossleth mener dessuten at den todelte målsettingen i praksis ikke sidestiller vern av rovdyr og vern avbeitedyr, når man ser på formuleringene hos samtlige fylkesmenn:

«Bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn regnes som rovvilt. Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt landbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark.»

– Når rovvilt er hovedmålet, blir beiteressursene automatisk et underordnet mål. Dessverre synes denne regjeringa at det er helt greit at rovvilt er hovedmålet, skriver hun.

Neste artikkel

Snåsa sier nei til å støtte WWF