Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– På overtid at denne prosessen lander nå

Nok en gang, blir det en runde i Stortinget om pelsdyrbøndenes erstatning. Bondelaget håper Stortinget vil sette et "verdig punktum for denne uryddige prosessen".

Pelsdyrbøndene har lenge levd med stor usikkerhet. Bondelaget håper Stortinget nå kan få landet saken endelig, og på verdig vis. På bildet sees en norsk blårevtispe. Arkivfoto: Bondebladet
Pelsdyrbøndene har lenge levd med stor usikkerhet. Bondelaget håper Stortinget nå kan få landet saken endelig, og på verdig vis. På bildet sees en norsk blårevtispe. Arkivfoto: Bondebladet

Torsdag la regjeringen ut på høring et nytt lovforslag om hvordan erstatningen til pelsdyrbøndene skal utformes. Høringsfristen er satt til 21. januar 2021. Dermed er det duket for nok en runde i Stortinget i den betente saken.

Her er forslaget

Bondelaget er kritisk til det nye forslaget, som inneholder følgende hovedelementer:

* Staten vil gi den enkelte pelsdyroppdretter et tilbud basert på reglene i ekspropriasjonserstatningsloven. Dersom tilbudet ikke aksepteres, vil oppdretteren kunne kreve at staten begjærer skjønn styrt av tingretten til fastsetting av erstatningen.

* Også utmålingen skal skje etter den prosess som følger av ekspropriasjonsretten.

– Dette vil sikre at pelsdyroppdretterne får "full erstatning" i tråd med ekspropriasjonslovgivningens bestemmelser, skriver Landbruks- og matdepartementet i sitt nye forslag.

Regjeringen mener imidlertid ikke at et slikt grep egentlig er nødvendig for å sikre oppdretternes rettsvern:

– Forslaget til lovendring innebærer ikke et nytt syn på spørsmålet om erstatning etter rådighetsbegrensninger eller en vurdering med gyldighet utover denne saken. Departementet fastholder at full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler ikke er nødvendig for å ivareta pelsdyroppdretternes rettsvern etter Grunnloven eller EMK, skriver departementet.

* For at kompensasjon skal bli aktuelt, må pelsdyroppdretteren ha avviklet alt sitt pelsdyrhold. Oppdretteren kan heller ikke lenger drive handel med pels, om han eller hun skal kunne få kompensasjon. Dette er en videreføring av vilkår i dagens forskrift.

* Pelsdyrvirksomhetens verdi per 15. januar 2018 bør legges til grunn for verdsettingen. Datoen er valgt fordi det var da de daværende regjeringspartiene varslet sin intensjon om å forby pelsdyrhold.

* Det er staten som skal fremme skjønnsbegjæring i de tilfeller der pelsdyroppdretteren krever skjønnsbehandling.

Bondelaget: – Forplikter for lite

Annonse
– Det er på overtid at denne prosessen lander nå – særlig for pelsdyrbøndene som har hatt denne usikkerheten over egen framtid hengende over seg, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes – her under høstens årsmøte, der han ble gjenvalgt som leder av Norges Bondelag. Foto: Guro Bjørnstad/Norges Bondelag
– Det er på overtid at denne prosessen lander nå – særlig for pelsdyrbøndene som har hatt denne usikkerheten over egen framtid hengende over seg, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes – her under høstens årsmøte, der han ble gjenvalgt som leder av Norges Bondelag. Foto: Guro Bjørnstad/Norges Bondelag

Norges Bondelag er fortsatt ikke fornøyd etter regjeringens nye forslag. Organisasjonen mener forslaget forplikter for lite, og forventer at Stortinget gjør ordningen både mer konkret og bedre.

– I flere runder har Stortinget overkjørt forslag fra regjeringen i pelsdyrsaken. Også denne gangen må Stortinget inn og konkrtisere, og gjøre en bedre jobb enn det regjeringa har presentert i dette lovforslaget. Dette er for lite konkret. Vi frykter forslaget åpner for flere runder i rettssystemet, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Hva er det så Bondelaget konkret reagerer på? Jo, følgende:

* Det gis ingen føringer i loven om verdsettingsprinsippet. Erstatningen som gis, må gjenspeile de reelle verdiene sett i et lengre tidsrom, og hensyntatt konjunktursvingningene.

* Erstatningen utmåles etter produksjonen som var 15. januar 2018. Forslaget omfatter ikke bønder som av ulike årsaker hadde midlertidig opphold i driften på grunn av for eksempel videreutdanning, pågående generasjonsskifte eller egen sykdom. Omfattes ikke disse bøndene, vil det gi urimelige utslag.

Bondelaget mener det vil være bedre om alle pelsdyrbønder som hadde forskriftsmessig anlegg 1. januar 2015 inkluderes i ordningen.

* Skattespørsmålet er ikke inkludert i det nye forslaget. Bondelaget krever at dette spørsmålet avklares så raskt som mulig.

– Dreier seg om familiers hverdag, livsverk og verdier

Striden rundt pelsdyrnæringa har rullet og gått jevnt siden 2014. En stortingsmelding som ble behandlet i 2017 gikk inn for å videreføre næringa, med strenge krav til tilsyn og dyrevelferd. Knapt ett år seinere, ble avvikling av pelsdyrnæringa en del av ny regjeringsplattform som også inkludere Venstre. Avvikling av pelsdyrnæringa var en kjernesak for Venstre.

Etter den tid, har det hele dreiet seg om utformingen av pelsdyrbøndenes erstatningsordning.

– Jeg håper stortingsbehandlingen kan være med på å sette et verdig punktum for denne uryddige prosessen. Vi må ikke glemme at dette dreier seg om hverdagen, livsverket og verdiene til 200 vanlige familier, som etter en politisk dragamp mister retten til å drive med yrket sitt, påpeker Bartnes.

– Det er på overtid at denne prosessen lander nå – særlig for pelsdyrbøndene som har hatt denne usikkerheten over egen framtid hengende over seg, legger han til.

Neste artikkel

Danske pelsdyrbønder venter fortsatt på erstatning