Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På kollisjonskurs om beredskapslagring

Ap og KrF er uenige om behovet for å starte opp beredskapslagring av korn. – Ikke målrettet eller kostnadseffektivt, fastholder landbruks- og matministeren.

–  Aps Nils Kristen Sandtrøen hevder at vi er negative til beredskapslagring. Det er jeg faktisk ikke enig i, sier landbruks og matminister Olaug Bollestad (KrF). Her er statsråden under åpningen av Felleskjøpet Rogaland Agders (FKRA) nye fôrfabrikk på Kvalaberg i Stavanger i vinter. Foto: Bethi Dirdal Jåtun
– Aps Nils Kristen Sandtrøen hevder at vi er negative til beredskapslagring. Det er jeg faktisk ikke enig i, sier landbruks og matminister Olaug Bollestad (KrF). Her er statsråden under åpningen av Felleskjøpet Rogaland Agders (FKRA) nye fôrfabrikk på Kvalaberg i Stavanger i vinter. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

"Hvorfor er statsråden nå negativ til å gi folk større trygghet for nok mat ved å starte beredskapslagring av korn, når Kristelig Folkeparti tidligere har vært for saken?" Spørsmålet er stilt av Aps landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen, og ble besvart av landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i Stortingets spørretime onsdag.

I KrFs partiprogram for 2017-21 står det klart og tydelig at KrF vil at Norge gjeninnfører beredskapslagring av både fôrkorn og matkorn. Men det er ikke aktuelt for Bollestad nå.

– Jeg vil ikke gå inn for beredskapslager, men jeg vil følge det tett og se om ting endrer seg, sa statsråden under stortingsdebatten onsdag.

Hun poengtere innledningsvis at det er et viktig samfunnsansvar å sikre at innbyggerne får nok mat. Men hun mener matsikkerheten i Norge er godt ivaretatt i dag, og viser blant annet til økningen i midlene til såkornlagring i de siste jordbruksoppgjørene.

Lagring vs kostnad

Hva angår nasjonal beredskapslagring for korn, mener hun kostnadene ved en etablering må veie tungt.

– Vi må se lagring opp mot kostnad. Da holder det ikke å sette av 30 millioner, slik Ap foreslår (i partiets alternative statsbudsjett-forslag, journ.anm.). Å etablere beredskapslager for tre måneders forbruk av matkorn, vil innebære en investeringskostnad på 430 millioner kroner. Innkjøp av korn, og ikke minst silokapasitet, vil medføre årlige driftskostnader på i underkant av 50 millioner, argumenterte statsråden.

Hun støtter seg også til fagrapporter som peker på at det i dag ikke foreliger noen "hendelser" som medfører høy risiko for dårligere matforsyning.

– Et sentralisert beredskapslager for matkorn, vil dermed ikke være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak, sier Bollestad.

Fagrapportene hun viser til, er tidligere utarbeidede risiko- og sårbarhetsanalyser fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

En forutsetning regjeringen og disse faginstansene har operert med hele veien, er at verdensmarkedene vil fortsette å fungere også under en krise.

Annonse

Stortinget vedtok 6. februar 2018 følgende: «Stortinget ber regjeringa fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn». Men det akter ikke regjeringen å gjøre. Som Bondebladet skrev i oktober, vraker regjeringen beredskapslager i sitt statsbudsjett-forslag for 2020.

Forsvaret uroet for matsikkerheten

Aps Nils Kristen Sandtrøen stiller seg undrende, og kritisk, til at KrF ikke vil være med på en oppstart av en skikkelig beredskapslagring av blant annet matkorn.

– Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) påpeker i sin rapport "Matsikkerhet i et klimaperspektiv" at tilgangen til sentrale matvarer kan bli utfordret framover, fordi klimaet gjør forsyningen mer uforutsigbar. Også Norge vil kunne bli påvirket av endringene. Vi mener det taler for at vi må tenke på tilgangen på mat, og da især korn, sier Ap-politikeren.

Han er klar på at Norge trenger flere trygghetspunkter som sørger for at vi har en god nok matforsying for de neste åra.

Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke har understreket at det er umulig å diskutere norsk selvforsyning uten også å komme inn på matforsyningsrisiko.

– Skal vi vurdere selvforsyningsgraden og beredskapslagring skikkelig, må vi ha en risiko- og sårbarhetsvurdering som er objektiv og faglig. Dét har vi ikke laget siden 80-tallet, sa Hedstein under en åpen stortingshøring i høst. Temaet var der Sps representantforslag om minst 50 prosent reell norsk selvforsyning innen 2027 - et forslag landbrukssamvirkene sluttet opp om under høringen.

– Kan ikke bare tenke på oss selv

Bollestad mener på sin side at regjeringen, tross nei til beredskapslagring, legger stor vekt på å redusere risikoen for svekket matforsyning i en verden med store klimaendringer og en mer usikker geopolitisk situasjon.

– Jeg er helt enig i at tilgangen på mat er en utfordring med våre klimaendringer. Mattilgang er viktig for vårt land, men vi har ikke lov til bare å tenke på vårt eget land. Med de rapportene vi har nå, har vi valgt å prioritere dem som trenger det mest - de som ikke kan kjøpe korn og mat fra andre land. Vi vil hjelpe til med klimatiltak der, sa landbruks- og matministeren i Stortingets spørretime.

Neste artikkel

Bollestad har kalt inn Mattilsynet til møte