Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppsving for kjekjøtt

Antall slaktede kje ved Norturas anlegg er mer enn doblet siden 2013. Økt kjeslakttilskudd og mer utprøvende forbrukere er blant hovedforklaringene.

Kjekjøtt var lenge kjøttet ingen ville ha, men i seinere år har slaktingen økt jevnt og trutt. Tåle Willerud og Irene Fosså driver Ulsrudbakken Gård på Toten, hvor de blant annet produserer kjekjøtt. (Foto: Privat)
Kjekjøtt var lenge kjøttet ingen ville ha, men i seinere år har slaktingen økt jevnt og trutt. Tåle Willerud og Irene Fosså driver Ulsrudbakken Gård på Toten, hvor de blant annet produserer kjekjøtt. (Foto: Privat)

Kjekjøtt har lenge vært «kjøttet ingen vil ha». Konsekvensen er at nyfødte bukkekje ofte har blitt slått i hjel fordi de ikke kunne brukes til melkeproduksjon. I seinere år har imidlertid flere produsenter og forbrukere fått øynene opp for kjekjøttet.

Oppsvinget gjenspeiles også i Norturas tall, selv om økningen skjer fra et svært lavt nivå.

Mens det i 2013 ble slaktet 5 317 kje ved Norturas anlegg, var antallet i 2019 oppe i 11 566 kje. Med andre ord har det skjedd mer enn en dobling i kjeslaktet i denne perioden.

Bedre utnytting av matressurs

Tåle Willerud og Irene Fosså driver Ulsrudbakken Gård på Toten, hvor de blant annet produserer kjekjøtt. Motivasjonen var ikke minst å få en utnyttelse av gamle gjengrodde beiter. Paret, som selger alt kjøttet i egen regi, tror det er mange grunner til kjekjøtt-oppsvinget.

– For det første, har oppmerksomheten over flere år vært veldig rettet mot kjekjøtt og bruk av alle dyr som blir født. Vi ser også at det er blitt flere ammegeit-produsenter som spesialiserer seg på kjøttproduksjon, og da blir det større tilbud. Folk er dessuten blitt mer internasjonalt orientert og utprøvende i matveien, sier Willerud til Bondebladet.

Paret overtok gården i 2010, men kjøpte de første kjeene allerede høsten 2009.

Annonse

– Vi begynte med bare ti mordyr – mest for moro skyld. Etter hvert, har vi bygd opp produksjonen slik at vi i fjor slaktet 140 kje. I tillegg leverer vi livdyr. Vi selger alt selv, og slakter litt hos Nortura og noen private. Vi tar så med kjøttet hjem, hvorpå vi selger og foredler alt selv – blant annet til Bondens marked, forteller bonden.

Bonden forteller om jevnt over veldig gode tilbakemeldinger på kjøttet hos forbrukerne.

– Mange er riktignok skeptisk i utgangspunktet, men de fleste blir overbevist og glad i dette kjøttet etter at de har prøvd det. Imidlertid er det en del fordommer der ute, om at dette er noe man ikke skal ha.

Fortsatt mest aktuelt som nisje

I disse dager, står utfordringene i kø for praktisk talt alle kjøttslag. Bonden tror imidlertid at det kan være rom for en ytterligere vekst i slakt og salg av kjekjøtt – men i første rekke på nisjebasis.

– Man må få systemer og priser som gjør at man kan drive med det utover nisjeproduksjon og direkte salg. For vår del, vil det ikke være noen vits i å levere til Nortura. Prisene må vesentlig opp hos Nortura eller slakteriene for at det skal bli aktuelt å drive med dette i større skala, sier Willerud.

Norturas fagsjef småfe, Finn Avdem, påpeker at den viktigste årsaken til oppsvinget nok er jordbruksavtalen i 2014/15. Da ble kjeslakttilskuddet økt fra 80 kroner per kje til 300 kroner per kje over 3,5 kilo slaktevekt. Antall produsenter er ganske stabilt: 365 i 2018 og 349 i fjor. Hva gjør så Nortura på feltet?

«I Nortura gjer vi så godt vi kan å selje dei kjea vi får tilført. Dette gjer vi mellom anna i samarbeid med Meny, og i år også Mega. Desse butikkane har ferskvarediskar med butikkslaktarar som stykkar heile kje sjølv. Vi har da avtaler med ein del av geitebøndene våre om å levere kje i tre veker, slik at butikkane kan ha salskampanjer på kje i vekene etter slakteveka. Vi har gjennomført ei av disse kampanjevekene i veke 8, og vi slaktar denne veka for ny salskampanje i veke 11. Siste er slakteveke er i veke 17 og sal i veke 18. Dette er ferske kje», skriver Avdem i en mail til Bondebladet.

Avdem påpeker at utfordringen med kje, er prisen:

«Dersom alle ledd i verdikjeda skal tjene pengar, frå bonde til butikk, så blir prisen høg. Difor er dette ein utfordrande varestraum når dei fleste butikkar i Noreg profilerer seg på låge prisar», skriver han.

Neste artikkel

Regjeringa dropper dobbel mottaksplikt på kjøtt