Fylkeslagene i Bondelaget har tidligere i år kommet med innspill til Bondelaget om hva de bør prioritere i årets jordbruksforhandlinger. Men så kom koronakrisa, og snudde opp ned på det meste.
Nå har et samlet representantskap gitt forhandlingsutvalget fullmakt til å gjennomføre forenklede forhandlinger.
Mandatet gir forhandlingsutvalget fullmakt til å forhandle uten en resolusjon med spesifikke krav.
Alle fylkeslederne i Bondelaget som Bondebladet har vært i kontakt med, enes om én ting: De ønsker ikke å trekke fram temaer eller produksjoner som bør prioriteres i årets forhandlinger.
De ytrer alle at de har tillit til at forhandlingsutvalget vil løse oppgaven godt.
Men økonomien i landbruket er de bekymret for.
Sakker akterut
– Generelt kan jeg si at det ikke har vært noen inntektsvekst fra 2015 til 2019, noe som er bekymringsfullt i seg sjøl, sier Elisabeth Gjems i Hedmark.
– Det viktigste grunnlaget for å kunne ha et norsk landbruk, er at det går an å leve av å produsere mat. Holder ikke inntektene tritt med resten av samfunnet, vil stadig færre finne det interessant å satse på matproduksjon. Når tallene er så tydelige på at bøndene sakker akterut inntektsmessig, er det klart at noe snart må gjøres for å sikre både produksjon og rekruttering over tid, sier Peder Nernæs i Hordaland.
Vil se flere år i sammenheng
Svend Arild Uvaag i Østfold peker på at man i år mangler tallgrunnlaget for forhandlingene. Han mener det derfor vil være naturlig å se jordbruksoppgjøret i 2020 og 2021 i en sammenheng.
– Økt selvforsyning vil forhåpentligvis få større betydning i fremtiden. For å oppnå det, vil en styrking av konkurransekraften til norsk matproduksjon stå sentralt. Det vil koste, og fordrer mer bruk av investerings- og produksjonsnøytrale virkemidler, sier Uvaag.
Sigurd Enger i Akershus mener det er nødvendig å sikre høyest mulig produksjon i Norge.
– God økonomi for bonden er avgjørende for at vi skal få til det. Kostnadsutviklingen og inntektstallene for bønder de siste årene må tas med i de eventuelle forhandlingene. Videre er det viktig at vi opprettholder et landbruk i hele landet. I Akershus er dyrking av korn den største produksjonen. Bedret økonomi for kornbonden er viktig for å sikre norsk matproduksjon og sjølforsyning. God kornøkonomi er også viktig for å sikre arbeidsdelinga i norsk landbruk, minner Enger om.
Ikke lystig lesning
– Den største utfordringen landbruket har, er at det i lang tid har vært for dårlig økonomisk utvikling. Det gjelder stort sett alle produksjoner i hele landet. Her ligger utfordringen! Her har staten et kjempeansvar, mener Thorleif Müller i Vestfold.
– Budsjettnemndas tall var jo ikke akkurat noe lystig lesning, sier Svein O. Thomassen i Troms.
– Lokal- og fylkeslag har gjort en jobb som jeg håper det gløttes til, avhengig av hvordan forhandlingene blir, sier han.
Lise Kaldahl Skreddernes i Finnmark mener at den spesielle situasjonen vi er i, viser mer enn noen gang at et livskraftig landbruk over hele landet er avgjørende for beredskapen.
– Vi ser også at økonomien i landbruket har utviklet seg i feil retning de senere åra, og det er avgjørende at vi greier å sikre en matproduksjon som er lønnsom også for bonden, sier Kaldahl Skreddernes.