Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NSG vender tommelen opp

Husdyrtilskuddet til små og mellomstore sauebruk øker med årets jordbruksavtale. Det samme gjør utmarksbeitetilskuddet. Norsk Sau og Geit sier seg tålelig fornøyd.

Ganske fornøyd: Leder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit roser jordbrukets forhandlingsutvalg for flere tilskuddsstyrkinger overfor landets sauebønder.. Foto: Anders Sandbu

Årets jordbruksavtale, som gjelder for 2020, legger opp til en rekke styrkinger i tilskuddene til sauenæringa. Her er hovedpunktene:

Styrker husdyrtilskudd

* Partene i oppgjøret ble enige om å heve satsintervallet for husdyrtilskudd sau fra 1-126 sau til 1-150 sau. «Endringen er målrettet for saueprodusenter som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa», heter det i avtalen.

* Generelt beitetilskudd i kategorien «Småfe mmbudsjett-styrkes med 24,1 millioner kroner.

* Kvalitetstilskudd lammeslakt endres ikke.

* Husdyrtilskudd 1-126 sau: Styrking med 12,1 millioner på budsjettet.

* Husdyrtilskudd 127-150 dyr: Styrkes med 26,4 millioner.

* Husdyrtilskudd 150 eller flere dyr: 0 kroner.

* Utmarksbeitetilskudd: Styrkes med 20,5 millioner på sau, lam og geit. Til sammenligning styrkes utmarksbeitetilskuddet med 27,8 millioner på kyr, storfe og hest.

* Geit: «Geitemelkprodusenter som omstiller til annen produksjon, og som selger hele kvoten gjennom oppkjøpsordningen for geitemelkkvoter, kan få ekstra investeringstilskudd på inntil 500 000 kroner», heter det i avtalen. Dette tilskuddet kommer i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte.

Sistnevnte punkt er lederen i Norsk Sau og Geit (NSG) ikke helt fornøyd med:

– Det er så få geitebønder igjen i Norge. Miljøet er så skjørt. Jeg har forståelse for at det kan være geitebønder som av ulike situasjoner ikke har noe annet valg enn å gi seg. Jeg unner dem de støtteordningene de kan få, men jeg mener samtidig at man heller bør stimulere til at produsenter fortsetter, sier Berntsen til Bondebladet.»

De øvrige punktene bifaller han.

– Når det gjelder heving av satsintervallet for husdyrtilskudd sau, tror jeg ikke denne vil gi økt sentralisering eller gjøre det vanskeligere for dem som vil drive småskala. De fleste som har gitt seg i næringa, har 100-150 vinterfôra sau. Jeg støtter det som avtalepartene har kommet fram til her, sier NSG-lederen.

Berntsen er også fornøyd med at det ikke blir noen omfordeling innad i sauenæringa, slik jordbrukets krav til en viss grad innebar.

Annonse

– Jordbrukets forhandlingsutvalg ville redusere produksjonstilskuddet og føre over mer til utmarksbeitetilskudd, noe som fører til en omfordeling mellom bruk. Vi har behov for alle dem som driver i sauenæringa, sier Berntsen.

Han kunne ha ønsket seg en noe høyere økning i utmarksbeitetilskuddet.

Også styrkingen av husdyrtilskudd overfor små og mellomstore sauebruk, og 0 kroner i husdyrtilskudd til dem med flere enn 150 dyr, faller i smak hos NSG-lederen.

Finner flere usikkerhetsmomenter

Sauebonde og styremedlem Jakob Eskeland i Rogaland Bondelag er på sin side skuffet, blant annet over rammen.

– Jeg trodde partene skulle klare å komme høyere enn dette, sier han til Bondebladet.

Bonden stiller også spørsmålstegn ved hvordan jordbruket skal klare å styrke markedsinntektene med 195 millioner i 2020, gitt at det fortsatt er en trøblete markedssituasjon i flere produksjoner – herunder sau/lam.

– Vi trenger ikke å holde produksjonen nede, men vi må unngå overproduksjon. Og hvilke virkemidler har vi for å klare dét? Jeg savner andre verktøy.

Han liker heller ikke at det nå legges opp til å gi opptil en halv million kroner til geitebønder for at de skal omstille seg til en annen produksjon.

– Skal vi opprettholde målet om flest mulig bønder over hele landet, trenger vi mangfoldet. Det er trist at vi er kommet dit at geitenæringa trenger en ordning for å kjøpe ut produsenter. Det samme har vi sett i svinenæringa. Skal vi kvitte oss med svineprodusenter fordi noen som har satset veldig mye skal få fortsette? Da forsvinner litt av mangfoldet. Da er det dem som har holdt igjen litt, som har råd til å gå ut av næringa.

Økt satsintervall for husdyrtilskudd sau, er han også i tvil om er riktig.

– Om dette fører til at en hel del bønder øker til 150 dyr, vil det øke produksjonen, noe vi ikke har råd til nå uten at vi klarer å øke salget. Det er jo flott at folk kan tjene mer, men trist om det fører til at vi ikke får kontroll på overproduksjonen, sier han.

Bonden har 40-45 vinterfôra sau, og hadde ikke fått regnet på hvordan avtalen ville slå ut for hans egen del da Bondebladet tok kontakt.

Neste artikkel

– Dette vil koste alle norske melkebønder