Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nortura sier nei til ny sauestrategi

Nortura vil heller bygge videre på dagens arbeid, enn å lage en ny strategi for å styrke sauens markedsposisjon og sauebondens betaling.

Jobber for helårsprodukter: – Vi jobber stadig med den planen vi har, og for å få gode produkter i butikkene 365 dager i året, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Nortura. (Foto: Anders Sandbu)
Jobber for helårsprodukter: – Vi jobber stadig med den planen vi har, og for å få gode produkter i butikkene 365 dager i året, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Nortura. (Foto: Anders Sandbu)

Fem saueveteraner med tidligere lederverv i Nortura, har etterspurt en langt mer offensiv konsernledelse.

De mener Nortura har en kjempejobb å gjøre for å styrke sau og lams posisjon i markedet, og derigjennom sikre produsentene langt bedre priser i markedet.

Vil ha restrukturering

«Det er overhodet ikke akseptabelt at en som leverer 1000 kilo sauekjøtt, får betalt 450 kroner for 30 søyer, eller 0,45 kroner per kilo fra markedet. Det er skammelig, Norturas styre og konsernledelse!», skrev de fem i et åpent brev til Norturas konsernsjef Anne Marit Panengstuen i juli.

En av dem – tidligere leder i Norturas verdikjedeutvalg for sau, Ivar Slettemoen fra Hallingdal – utdypet kritikken i Bondebladet på tampen av juli.

Kritikernes hovedpoeng er at Nortura – før ny industristruktur spikres – må etablere en ny strategi for lam som gjelder for 365 dager i året.

Innleggsforfatterne vil ha på plass en restrukturering av hele den norske sau- og lammeindu­strien, og der sauebondens lønnsomhet settes i sentrum.

Jobber med eksisterende plan

Nå svarer Panengstuen på kritikken, og viser da til de tiltak Nortura allerede gjør for å forsøksvis styrke økonomien til Norturas saueprodusenter.

Det handler om effektivisert industristruktur, samt redusere overkapasitet og kostnader. Nortura ser med andre ord ikke behov for å lage en ny strategi for å styrke norsk sau og lams posisjon i markedet 365 dager i året.

– Vi jobber stadig med den planen vi har, og for å få gode produkter i butikkene 365 dager i året. Der har vi alt gjort en del, men vi jobber også videre med det. Men Nortura er også avhengig av samarbeid med kjedene for at produktene skal bli synlige og tilgjengelige i butikkhyllene hele året, sier konsernsjefen til Bondebladet.

15 prosent lavere konsum enn i 2010

Hun er ikke uenig i at norske sauebønder, bokstavelig talt, får dårlig betalt for innsatsen.

– Det er helt opplagt at denne prisen (0,45 kroner kiloen, journ.anm.) er veldig lav – både sett opp mot andre typer kjøtt, og den jobben som produsentene gjør. Den lave betalingen har sammenfall med etterspørselen etter sau og lam, som dessverre har falt de siste åra. Betalingen har også sammenfall med lavere etterspørsel etter kjøtt generelt, påpeker Panengstuen.

Hun viser til at nordmenn samlet spiser om lag 15 prosent mindre sau og lam nå sammenlignet med bare for ti år siden.

– Produksjonen har holdt seg relativt stabil, men konsumet har falt med 1,5 prosent årlig. Det bidrar til å holde prisen nede, selv om tillegget på sau faktisk økte i sommer, sier hun.

Annonse

Det såkalte effektiviseringstallet på sau i sommer, lå på 3 kroner kiloen i sesong i ukene 32–35 og uke 43–45. Panengstuen svarer slik på spørsmål om hva Nortura nå, helt konkret og innenfor dagens planer, gjør for å sikre økt betaling for bøndene per kilo:

– Vi jobber med å opprettholde og øke etterspørselen, og få en stabilitet i produksjonen slik at produksjon og etterspørsel henger sammen. Det kan gjøre at vi får økt prisen til bonde. I tillegg skal Nortura selv effektivisere, slik at det ikke blir unødvendige kostnader knyttet til bearbeiding.

Ny industristruktur prioritert

Hun forteller at Nortura har en strategi som går ut på å videreutvikle det som alt gjøres for å «få en god balanse i markedet, slik at produsentene får bedre betalt for sine råvarer», og en plan for å effektivisere egen industristruktur. Sistnevnte er behørig omtalt.

Nortura-administrasjonen har lagt fram en rammeplan med et totalt investeringsløft på 1,4 milliarder kroner. Administrasjonen mener planen vil bane vei for økt lønnsomhet for konsernet, tilsvarende 300–400 millioner årlig.

Administrasjonen i Nortura går inn for å legge ned to anlegg – ett i Gol i Hallingdal, og ett i Sand­eid i Nord-Rogaland. Bildet er fra slakteriet i Gol. (Arkivfoto)
Administrasjonen i Nortura går inn for å legge ned to anlegg – ett i Gol i Hallingdal, og ett i Sand­eid i Nord-Rogaland. Bildet er fra slakteriet i Gol. (Arkivfoto)

Samtidig går administrasjonen inn for å legge ned to anlegg – ett i Gol i Hallingdal, og ett i Sand­eid i Nord-Rogaland. Totalt kan 200–300 ansatte bli rammet.

I et leserinnlegg trykket i blant annet Hallingdølen, fremgår det at Panengstuen ser på nettopp ny industristruktur som helt fundamentalt også for å sikre bøndenes økonomi. Men hun nevner ikke der sauebøndenes økonomi spesifikt.

«Den eneste muligheten vi har for å gi bonden bedre økonomi på den ene siden, og attraktive produkter på den andre, er å effektivisere på midten. Norturas helhetlige industristruktur er med andre ord svaret», skriver Panengstuen i leserinnlegget. Dermed sier ikke Norturas ledelse bare nei til en ny sauestrategi, men også nei til å vente med å omlegge industristrukturen til nye «saue-grep» er tatt. På storfe og gris skjer det derimot mye nå:

– Vi jobber nå for å samle skjæring av storfe i større grad. Videre ser vi på å samle en del av slaktingen av gris, og flytte slakting av gris fra Rudshøgda til Tønsberg. Det blir utredet i disse dager, forteller hun.

– Gir størst effekt

«Å effektivisere på midten», er noe Nortura har gjort over lang tid. Styreleder Trine Hasvang Vaag uttalte under vårens digitale Nortura-årsmøte at konsernet de siste 11 åra har redusert driftskostnadene med i underkant av 2 milliarder kroner, hvorav 600 millioner gjennom endringer i anleggsstrukturen.

Allikevel går landets største kjøttkonsern i minus per første tertial 2020.

– Kan man da si at ytterligere effektivisering av anleggsstrukturen er eneste farbare vei, når både resultatene og sauebondens betaling fortsatt ligger på et så lavt nivå?

– Det er helt opplagt at økt effektivisering er et av de tiltakene som gir størst effekt, og som enkeltvis bidrar mest. Men i tillegg må vi forbedre marginer på det vi selger, og opprettholde – kanskje også øke – markedsandelene våre innen enkelte områder. Mange ting må gjøres, men det som først og fremst må gjøres er å endre industristrukturen.

Vil ikke endre organiseringen i topp

Nortura-direktøren ser derimot ikke behov for å endre organiseringen i toppledelsen, slik at en eller flere enkeltpersoner får et særskilt ansvar for teknologi, økonomi og marked for sau og lam 365 dager i året.

Dette er et ønske fra Slettemoen og de andre tidligere lederne i Nortura. I dag har ikke toppledelsen organisert seg etter dyreslag, bekrefter Panengstuen. Nortura vil derimot, slik det også er etterspurt, se hen til Norturas på mange vis suksessfulle satsing på Hallingskarvet Lam på 90-tallet.

– Nortura har mange i konsernledelsen som har erfaring fra den gang, og vi ser på hvordan disse kan bidra til at foredling og matproduksjon også kan skje lokalt. Vi legger til rette for at våre aktører kan bygge videre på våre lokale tradisjoner.

Neste artikkel

Krever fullt skattefritak for kompensasjon