Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norske bønder går glipp av plantevernmidler

Norge har samme regelverk for plantevern som EU, men Mattilsynet tolker reglene strengere enn våre naboland. Resultatet er at norske bønder får færre verktøy i kassa.

Denne saken ble først publisert i papiravisa 4. juli.

EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en mye strengere tolkning av regelverket enn våre naboland.

Både bønder og produsenter av plantevernmidler mener det gjør at produsenter ofte ikke vil søke om godkjenning i Norge. Flere midler som tidligere kunne brukes er nå ikke lenger godkjent.

Det fører ikke nødvendigvis til mindre sprøyting, fordi bonden fortsatt må bekjempe skadegjørere.

– Mattilsynet skal egentlig spille på lag med oss, men jeg opplever at de spiller mot oss. De lytter ikke noe særlig til problemene vi har. Det er så få midler at jeg er redd for resistensutvikling, sier Knut Eilert Sørnes.

Han dyrker frukt i Lier, og trenger som mange andre bønder tilgang på plantevernmidler.

Lite marked

EU har laget ni modeller for å beregne hva som skjer i verst tenkelig tilfelle med rester av plantevernmiddel som ender opp i vann. Hver modell er lagt til et sted i Europa, og landene skal velge de som er relevante for seg. Sverige og Danmark har valgt to hver, mens finnene har valgt tre. Norge har valgt ni av ti.

– Jeg har ikke noe imot Mattilsynet, men de burde begynne å jobbe mot en felles sone i Norden. Det blir så lite at de som lager dette ikke gidder å søke, sier Sørnes.

Ragnhild Nærstad er fungerende leder i Norsk Plantevernforening, og ansatt i Syngenta som produserer plantevernmidler. Hun bekrefter at firmaer lar være å søke om godkjenning i Norge.

– De indirekte konsekvensene av Mattilsynets tolkning er at de høyere opp i firmaet enn meg gjør en økonomisk vurdering: Hva er sannsynligheten for å komme gjennom, hva er risikoen ved å ikke komme gjennom, og hva er gevinsten ved å eventuelt komme gjennom? Norge er det minste markedet i den minste sonen, sier Nærstad.

– Forholder oss til regelverket

Abdelkarim Abdellaue er sjef for avdelingen nasjonal godkjenninger i Mattilsynet. Han sier de ikke kan ta hensyn til hvorvidt det er attraktivt for firmaene som produserer plantevern å søke godkjenning i Norge.

– Vi forholder oss til regelverket vi har per i dag. Det er først og fremst ment for å beskytte meljø og helse. Det gjør at hvis et plantevernmiddel viser uakseptabel risiko, vil det ikke være mulig å godkjenne det, sier han.

I 2015 innførte Norge EUs regelverk for godkjenning av plantevernmidler i 2015. Før det var det Vitenskapskomiteen som hadde ansvaret for risikovurderinger. Antall nye søknader om godkjenning av plantevern har falt siden det.

I 2016 mottok Mattilsynet 21 søknader, og det steg til 25 i 2017. I 2018 hadde tallet falt til 10. Hittil i år har det kommet ni søknader. Abdellaue sier det er fire søknader som har blitt avslått siden 1. januar 2016.

Nibio ønsker flere verktøy

Også forskere ved Nibio skulle ønske at bøndene hadde flere typer plantevernmidler tilgjengelig.

– Det finnes mange midler vi gjerne skulle hatt på markedet her, sier Anette Sundbye, forsker på skadedyr i Nibio. Hun har ansvaret for å koordinere de agronomiske uttalelsene Nibio gir til Mattilsynet.

Sundbye vil ikke gi noen eksempler på midler hun mener burde komme til Norge.

– Jeg vil ikke nevne spesifikke kjemiske preparater som bør godkjennes på grunn av min rolle ovenfor Mattilsynet, og ovenfor tilvirkere/leverandører av plantevernmidler. Nibio skal heller ikke drive reklame for spesifikke produkter. Jeg vurderer kun agronomiske forhold. Hvis jeg foreslår et preparat eller virksomt stoff, som ut fra agronomiske synspunkter bør godkjennes, så kan det være helse- og miljørisiko ved bruk av preparatet, sier Nibio-forskeren.

Annonse

– Hva er konsekvensen for bonden om han ikke får tilgang på nødvendig plantevernmidler?

– Da får de ikke bekjempet skadegjørere, og får i verste fall ødelagt avlingen. Mange legger ned, sier Sundbye.

Brattere, kaldere, våtere

Mattilsynet svarer slik på hvorfor de har valgt ni av ti mulige modeller fra EU:

– Norske landbruksforhold innebærer brattere terreng, mer nedbør og lavere temperaturer enn i EU. Dette betyr at det kan være en større risiko for tilførsel av plantevernmidler til vann i Norge enn i EU. Som en følge av dette baserer vi oss på det europeiske scenarioet som gir de høyeste konsentrasjonene. Det varierer med bruken av og egenskapene til de ulike plantevernmidlene. For å være sikker på at vi fanger opp scenarioet med høyest konsentrasjon krever vi ni av de ti scenarioene.

Mattilsynet tar ikke hensyn til at det er stor forskjell på topografien i kornområdene og for eksempel Vestlandet.

– Vi tar hensyn til hele Norge når vi godkjenner plantevernmidler. Vi differensierer ikke fra sted til sted. Fremover kommer vi til å spille inn våre klimatiske og landskapsmessige forhold i EU, så vi kan få modeller som tar hensyn til det. I dag bygger vi vår tilnærming på en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø som ble utarbeidet i 2015, sier Abdellaue.

– Vi vurderer at det kan være en underestimering av konsentrasjoner av plantevernmidler i vannmiljøet under norske forhold, men det er den beste tilnærmingen vi har per i dag. Differensiering er noe vi må se mer på fremover, sier han videre.

– Stortinget har vedtatt å øke matproduksjonen i Norge. Er det noe dere tar hensyn til?

– Det berører ikke noe særlig regelverket om godkjenning av plantevernmidler. Vi har et regelverk vi er satt til å forvalte og har nasjonale mål om å redusere risiko ved bruk av plantevernmidler. Vi må også sørge for at maten som produseres er trygg og at naturmiljøet ikke skades. Totalt er det 248 preparater som er godkjent i Norge.

– Burde få godkjenning

Kornbonde Hans Stumberg driver i Nes i Akershus. Han ønsker seg flere verktøy.

– Når det gjelder høstraps og åkerbønner har vi midler som er altfor dårlige i Norge. Vi får til høstraps i de aller tidligste strøkene i Norge, rundt Oslofjorden. Vi har prøvd oss her på Romerike. I Mälerdalen øst for Stockholm går det bra med høstraps, men de bruker et stråforkortingsmiddel. Rapsen tåler ikke vinteren ellers, sier Stumberg.

Dette midlet vil kornbonden selv gjerne prøve ut, men han har ikke fått mulighet av Mattilsynet.

– Jeg er enig i at vi ikke bare skal si ja takk til alt, men er det midler som er godkjent i Skandinavia er det dumt at vi ikke kan få prøve ut. Jeg burde kunne sende en søknad til Mattilsynet, om at jeg har tenkt å så X antall mål og vise til Sverige. Da burde det kunne godkjennes for en periode. Det ville være billigere og gi mye bedre data enn ett lite forsøksfelt, sier han.

Resistens

Knut Eilert Sørnes i Lier er avhengig av plantevernmidler for å dyrke frukt.

– Vi har stort sett bare calypso mot den røde eplebladlus, som ødelegger eplene også. Da må du slå til med en gang. Calypso blir kanskje borte til neste år, produsenten tar vel ikke sjansen på å søke på nytt, sier han.

Om midlet blir borte eller ikke, vil tiden vise. Abdelkarim Abdellaue i Mattilsynet bekrefter at mange typer plantevern har forsvunnet de siste årene. Det er imidlertid ikke noe Mattilsynet står bak.

– Regelverket er først og fremst ment for å beskytte helse og miljø. Det gjør at hvis et middel viser uakseptabel risiko, vil det ikke være mulig å godkjenne. Nå blir mange gamle stoffer fjernet fra markedet. Dette skyldes hovedsakelig vedtak fattet sentralt i EU som også gjelder for Norge. Mange stoffer er blitt faset ut de siste årene, for eksempel stoffer brukt i potetproduksjon. Regelverket er blitt mye strengere enn tidligere, sier han.

Abdellaue forstår godt at Sørnes er bekymret for resistens. EU har en liste med plantevernmidler som kalles kandidater for substitusjon. Disse kan ha akseptabel risiko, men kan byttes ut med andre. For å hindre utvikling av resistens, har Mattilsynet valgt å ikke gjøre det.

Det er en kjent problemstilling som gjelder i flere land, ikke bare i Norge. I Norge har vi per i dag valgt å ikke gjøre det, av hensyn til resistens, sier han.

Neste artikkel

Ap vil sparke i gang kornlagring