Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norilia setter ullprisen til null

Covid-19 har hatt stor effekt på Norilias eksport. Mindre etterspørsel og historisk lave priser har ført til mye ull på lager. Nå setter Norilia ullprisen ned til null.

Norske ullprodusenter får tilskudd gjennom jordbruksavtalen. Tilskuddet gis pr. kilo ull og er differensiert etter kvalitet. Fra 1. september er ullprisen fra Norilia til leverandør satt til null kroner. (Foto: Sune Eriksen)
Norske ullprodusenter får tilskudd gjennom jordbruksavtalen. Tilskuddet gis pr. kilo ull og er differensiert etter kvalitet. Fra 1. september er ullprisen fra Norilia til leverandør satt til null kroner. (Foto: Sune Eriksen)

Vinteren 2019/20 ble det rapportert om at prisene på crossbred-ull internasjonalt var de laveste man hadde sett siden finanskrisen et tiår tidligere.

Særlig handelskrigen mellom USA og Kina, og endret forbruksmønster og nedgang i den økonomiske veksten i Kina, har hatt store negative konsekvenser på etterspørsel og priser på crossbred-ull.

– Så kom covid-19 og etterspørselen stoppet ytterligere opp. Både i Storbritannia og på New Zealand rapporteres det om prisnedgang, på auksjoner, på over 30 prosent. I tillegg ligger det store mengder ull på lager, sier Marion Tviland, leder for Ullavdelingen i Norilia.

Norilia er et heleid datterselskap av Nortura. Selskapet er et internasjonalt rettet firma og eksporterer til hele verden.

Norilia foredler og selger ingredienser til helse, ernæring og dyrefôr og produkter fra naturtarm, innmat, bein, hud, skinn og ull.

– Negativ råvareverdi

I Storbritannia lå det ca. 9 000 tonn ull, nesten 1/3 av ulla fra forrige sesongs ullklipp, igjen på lager ved oppstart av ny klippesesong i juni.

Produsentene vil for inneværende sesong ikke få ulloppgjør fra British Wool før i mai 2021, etter at ulla er solgt, forklarer Tviland.

– Norilia har nå negativ råvareverdi på så å si alle klassene til eksport. Situasjonen er særlig bekymringsfull i forhold til at etterspørselen etter crossbred-ull globalt sett fortsatt er lav. Det ser ut til at det vil ta tid før vi er tilbake til en normalsituasjon, sier hun.

Noen norske bedrifter har opplevd økende etterspørsel som følge av pandemien.

– Et eksempel er håndstrikkegarn hvor det kan se ut til at etterspørselen har økt, også for garn laget av norsk ull. For Norilia er salget til norske kunder noe lavere så langt i år, sammenlignet med samme tid i fjor. Men situasjonen for salg til norske kunder er på langt nær like dramatisk som for eksport, forteller Tviland.

Ullkvaliteten er det viktigste

Annonse

Norske ullprodusenter får tilskudd gjennom jordbruksavtalen. Tilskuddet gis pr. kilo ull og er differensiert etter kvalitet.

ESA behandler for tiden en klage på ulltilskuddet fra et engelsk ullfirma. Det er en risiko for at utfallet av saken vil innebære at tilskuddet må legges om, og at dette kan bli et tema i jordbruksforhandlingene neste år, skriver Bondelaget.

For produsentene vil det nå være ekstra viktig å ta vare på ullkvaliteten.

– Det er viktig å unngå rusk i ulla i form av høy, halm, kutterflis, skogsboss eller borrer, eller at ulla blir veldig skitten. Dersom man har hvit høstull av crossbred-type, som genetisk sett er god nok til å havne i klasse 1 (klasse C1), vil man tape over 50 kroner per kilo om ulla blir klasset ned, forklarer Norilia-lederen.

Priser for sekkeulla vil Norilia komme tilbake til ved slutten av slaktesesongen.

Andelen norsk ull brukt i Norge har gått fra ca. 15 prosent til i overkant av 20 prosent de siste årene.

– Norske kunder etterspør kvalitetsull, i all hovedsak høstull fra crossbred klasse 1. Denne ulla utgjør rundt 30 prosent av den ulla Norilia klassifiserer. Mesteparten av ulla fra disse klassene går til norske kunder. Eksport er dermed avgjørende for å få avsetning på den ulla norske kunder ikke etterspør. Eksporten er særlig viktig for å sikre avsetning på klasse 2 og frasortert ull, sier Marion Tviland.

Optimister på sikt

Norilia har rundt 50 ansatte og en omsetning på om lag 500 millioner kroner, med en eksportandel på 70 prosent.

De siste årene har Norilia gjort egne spesialsorteringer av lammeull. Dette har bidratt til at flere norske bedrifter har begynt å bruke norsk ull.

– Hvordan ser du på framtida for norsk ull?

– På kort sikt opplever vi eksportsituasjonen som svært krevende. Samtidig er det mange lyspunkter. Økt fokus på miljø og bærekraft og flere kortreiste produkter, gjør norsk ull enda mer aktuell. Vi opplever økende interesse for bruk av norsk ull. Et godt eksempel er Kastel Shoes, som i vår lanserte sneakers i norsk ull, eller motemerker som Tom Woods og ESP, som samarbeider med Røros Tweed om å utvikle kolleksjoner i norsk ull. På lengre sikt er vi derfor optimister, sier Norilia-lederen.

– Hva betyr den norske ullordninga for Norilia og produsentene?

– Den norske ullordninga betyr alt. Den sikrer produsentene avsetning på ulla og industrien tilgang på norsk ull. Det sikrer forutsigbarhet både for produsent og kunde, og at ulla faktisk kan bli samlet inn og tatt i bruk. De fleste land i Europa har ikke noe system for å ta vare på ulla, slik vi har, og veldig mye ull blir kastet, sier Marion Tviland.

Neste artikkel

Urbant landbruk øker i Norge og verden