Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Nordmenn vil ikke gjøre denne jobben

Jordbærbønder på Sørlandet er lite imponert over en del av de norske bærplukkerne som er benyttet i år. – De har det for godt, mener en bonde.

Norske jordbærprodusenter har tatt inn flere nye, norske sesongarbeidere i år som følge av særskilt stort behov for arbeidskraft. Foto: Ellen Munden Paalgard
Norske jordbærprodusenter har tatt inn flere nye, norske sesongarbeidere i år som følge av særskilt stort behov for arbeidskraft. Foto: Ellen Munden Paalgard

Under koronaen har ulike restriksjoner vanskeliggjort ikke minst bærprodusentenes tilgang på arbeidskraft. Flere bønder har dermed, i tillegg til de utenlandske sesongarbeidere som er kommet inn, sett seg nødt til å benytte ny, norsk arbeidskraft uten nevneverdig erfaring med bærplukking.

Én ga seg etter sju korger

Jordbærbønder på Sørlandet opplever at mange nordmenn i dag rett og slett ikke har det som trengs for å kunne fungere godt som jordbærplukkere.

– Etter hvert som velstanden har økt, skal folk på ferie, og ditt og datt. De vil ikke gjøre denne jobben. De får vondt her og der, og gidder ikke. De har det for godt, sier jordbærbonde Helge Pettersen i Søgne til NRK Sørlandet.

Heller ikke jordbærbonde Kristen Steinsland i Vennesla er nevneverdig imponert over flere av de norske arbeiderne.

– Den første gav seg den første dagen, etter å ha plukka sju korger. Da hadde han veldig vondt i ryggen. Men andre var som maur og holdt på hele tiden, forteller han til NRK.

Nhu Y. Ho, derimot, er blant dem som står løpet ut. Men det koster krefter.

– Dette er hardt arbeid for ryggen, fordi vi må opp og ned så mange ganger i løpet av dagen, konstaterer han.

Annonse

Ulikt syn på nordmenns ferdigheter i jordbæråkeren

Landbruksnestor og seniorforsker i Ruralis, Reidar Almås, er blant dem som tidligere under koronaen tok til orde for at norske grøntprodusenter i mye større grad er nødt til å ta inn også norske arbeidere. Han mener jordbruket bør utnytte den ledige norske arbeidskraften for alt den er verdt, i stedet for ensidig å belage seg på å få inn nok utenlandsk sesongarbeidskraft.

– Nå har landbruket en gylden sjanse til å vise at næringa stiller opp i dugnaden, og knuse myten om at norsk ungdom ikke vil jobbe i landbruket. Næringa skyter seg selv i foten hvis den hyler og skriker om at landbruket må få lov til å hente inn folk fra Ukraina og Vietnam. Da risikerer vi å ta inn smitte, og dessuten presser de utenlandske arbeiderne i norsk landbruk ned bondeinntekten – selv om det er vanskelig å få bondelagslederen til å innrømme dette, sa Almås til Bondebladet i slutten av april.

Han la til at Norge har stilt seg dårlig om vi ikke har nok kapasitet til å selv dyrke markens grøde.

– Det er ikke tungt arbeid, og norsk ungdom må kunne se forskjell på løk som er god og ikke god, mener Almås.

I slutten av april var 430 000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Arbeidsledigheten i Norge var på dette tidspunktet den høyeste siden 1930-tallet. Siden i vår, er ledigheten blitt langt mer normalisert. De siste tallene fra SSB, publisert 23. juli, viser at 4,6 prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledig per mai måned.

Lokallagsleder Heidy Døsvik i Nav Kristiansand mener det er synd at flere nordmenn ikke vil ta seg jobb i jordbæråkeren.

– Du får noe du kan bruke som referanse. Du kan vise at du stiller opp når du skal, er nysgjerrig og viser engasjement for å jobbe, påpeker hun overfor NRK Sørlandet.

Neste artikkel

Kombinerer gris med grønt