Da regjeringen fremmet forslag til krisepakke 3 for norsk næringsliv 29. mai, var ikke ett tiltak rettet mot norsk jord- og skogbruk. Pakken er på 27 milliarder, men kan fort bli større, all den tid Solberg-regjeringen er en mindretallsregjering og trenger gjennomslag på Stortinget. Krisepakke 3 skal behandles av Stortinget på et senere tidspunkt. Noen dato er så vidt Bondebladet forstår, ikke satt ennå.
Setter sin lit til Stortinget
Sp har i mellomtiden fremmet et eget forslag til en beredskaps- og krisepakke for jordbruket på 1,1 milliarder. Forslaget ble lagt fram torsdag denne uka. Partiet har i forkant avholdt innspillsmøte med jordbruket om en slik pakke.
Første nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag er langt på vei fornøyd med volumet og innretningen på Sps pakke.
– Sps forslag til pakke kommer oss veldig langt i møte. Det er hovedinntrykket. Men det er vanskelig for oss å vurdere realismen i å få den gjennomført. Det er imidlertid positivt at Stortinget kommer på banen, og det er også helt nødvendig at de gjør det når regjeringen ikke fulgte opp i den tredje krisepakken. Vi hadde klare forventninger om korona-kompensasjon i denne, sier Gimming til Bondebladet.
Ikke minst, hadde Bondelaget forventet å bli en del av regjeringens foreslåtte, grønne omstillingspakke på 3,6 milliarder over tre år. Dette er en av de største og viktigste tiltakene i foreslått krisepakke 3 på 27 milliarder. Lønnsstøtte for bedrifter som tar egne permitterte ansatte tilbake, samt tiltak for å holde aktiviteten oppe i byggebransjen (begge tiltak: 4 milliarder) er de eneste tiltakene regjeringen vil bruke mer penger på enn grønn omstilling.
Krever IBU-løft på 300 mill
Bondelaget er også svært opptatt av at Innovasjon Norges IBU-pott nå må styrkes betydelig.
IBU står for investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket. Midlene kommer over jordbruksavtalen, og forvaltes av Innovasjon Norge. Prosjekter tildeles ut fra nasjonale føringer og regionale prioriteringer.
Bondelaget har foreslått at IBU-potten økes med 300 millioner i år. I dag er IBU-kassen mer eller mindre bunnskrapt. Bondelaget har fått en rapport fra Innovasjon Norge om at potten for 2020 er mer eller mindre brukt opp for alle fylker. I dag ligger det ifølge Gimming inne søknader om 300 millioner mer enn rammen for inneværende år.
En styrking av ordningen ville gitt god effekt også ut over landbruket, påpeker han.
– En styrking av IBU-midlene, kan gi rask effekt på bygdene. Det ville vært et smart grep når mange er permittert. Vi trenger å få fart på maskineriet. Staten har mulighet til å styrke IBU, som igjen vil styrke ringvirkningene rundt bonden i distriktene, sier Gimming.
Han viser til at mange bortimot byggeklare prosjekter kunne ha blitt realisert relativt raskt om bare de økonomiske rammene ble styrket.
Høyre åpen for IBU-løft
Den siste tiden har det pågått interne forhandlinger i regjeringen om fordelingen av krisepengene, og eventuelle påplusninger i krisepakke 3.
Høyre er sparsom med kommentarene hva angår muligheter for å inkludere landbruket, me Høyres næringspolitiske talsperson Margunn Ebbesen røper i hvert fall én ting Høyre har ønske om å få til:
– Forhandlingene er interne, og vi har ikke kommet så langt i arbeidet med hva vi vil legge inn i våre krav. Det forhandles også med finanspolitikerne. Men vi har hatt møter i landbruksnettverkene, og snakket med bondelag fra hele landet. Da har også Høyre registrert at det er ønske om styrking av IBU-ordningen. For Høyres del, er det et sterkt ønske om en styrking av ordningen, sier Ebbesen til Bondebladet.