Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturbrukselever tester ny teknologi

I fjor høst startet et elevprosjekt der skolen kjøpte inn fem boergeiter, som senere har fått seks killinger. – Elevene skal kunne følge med på hvor dyra er, og det blir lettere i sankinga til høsten når man vet hvor de oppholder seg i utmarka, sier Caroline Jensen ved Sortland VGS. (Foto: Privat)
I fjor høst startet et elevprosjekt der skolen kjøpte inn fem boergeiter, som senere har fått seks killinger. – Elevene skal kunne følge med på hvor dyra er, og det blir lettere i sankinga til høsten når man vet hvor de oppholder seg i utmarka, sier Caroline Jensen ved Sortland VGS. (Foto: Privat)

Elever ved Sortland VGS får prøve ut ny Smartbjella og Nofence.

Når den nye generasjonen agronomer går ut fra naturbrukslinja på Sortland videregående skole, har de lært mer enn de klassiske fagene.

Dagen før Bondebladet snakket med Birger Holand, fagleder på skolen, ble 30 smartbjeller hentet på posten og pakket ut.

– Vi ønsker å ta i bruk ny teknologi som undervisningsmateriale på skolen. Smartbjella er mye brukt ute blant bøndene. Da tenker vi at når vi utdanner nye agronomer, er det viktig at de får prøve ut den nye teknologien, sier han.

Elevprosjekt

Elevene er vant til å ta i bruk ny teknologi. I fjor høst startet et elevprosjekt der skolen kjøpte inn fem boergeiter, som senere har fått seks killinger.

I prosjektet blir dyra lært opp til å bruke Nofence-systemet med «virtuelle gjerder», der geitene lærer seg å holde seg på riktig område ved hjelp av pipelyd når de nærmer seg et «gjerde», og strøm dersom de trosser lyden.

– VG2 og VG3 har vært med og montert opp gjerdet. De har tatt seg av installasjonen av utstyret. Elvene har hatt hele opplegget med å lære opp geitene, og tilvenne dem det nye utstyret, sier Holand.

– Vellykket

Annonse

Caroline Jensen er avdelingsleder for naturbruk ved skolen. Hun forteller at de fem mordyrene går med klave, mens killingene forholder seg til det mødrene gjør.

– Dyrene har blitt trent opp til bruk av Nofence, og fulgt opp via app – både av lærer og elever. Først gikk de innenfor et strømgjerde. Deretter ble deler av gjerdet tatt bort. I dag har vi testet å ha de helt uten gjerde, og det fungerte veldig bra. De gikk ikke utenfor det usynlige gjerdet – og jeg ser at elevene blir veldig motiverte av å holde på med denne nye teknologien. Det har vært et vellykket prosjekt. Geitene er nå kommet ut i sitt rette element – ulendt terreng, sier Jensen.

– Vi vil beholde noen av killingene til høsten, så vi øker besetningen, forteller avdelingslederen.

Kan teste ut nytt utstyr

– Det er den samme tankegangen vi har med Smartbjella, sier Jensen.

– Vi ønsker at elevene får kjennskap til den nyeste teknologien mens de går hos oss. Elevene skal kunne følge med på hvor dyra er, og det blir lettere i sankinga til høsten når man vet hvor de oppholder seg i utmarka, sier hun.

Skolen har 90–100 vinterfôra sauer på skolen, og 30 smartbjeller.

– Målet er å ha det på alle beitedyr på sikt, men det koster litt, sier Birger Holand.

Skolen har inngått et treårig samarbeid med Smartbjella.

– De skal ha opplæring og oppfølgning, og har mulighet til å komme inn i undervisninga og vise den nye teknologien. De kan også bruke oss til å teste ut nytt utstyr om de har behov for det, forteller faglederen ved Sortland videregående skole.

Neste artikkel

Vil ha skuddpremie på jerv