Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NATO rykker inn i Sør-Norge

Til høsten skal NATO ha en stor øvelse i Sør-Norge, og Forsvaret ber grunneiere følge med. Meld fra om NATO-styrker er på jorda di, så vil du få erstattet det som blir ødelagt, sier major Marianne Bø i Forsvaret.

Den store NATO-øvelsen til høsten blir merkbar mange steder. Her fra en tidligere øvelse på Østlandet med Leopard 2 stridsvogner. (Foto: Henrik Røyne/Forsvaret)
Den store NATO-øvelsen til høsten blir merkbar mange steder. Her fra en tidligere øvelse på Østlandet med Leopard 2 stridsvogner. (Foto: Henrik Røyne/Forsvaret)

I oktober og november skal NATO trene på krig i Norge, og vi må forberede oss på storinnrykk. 24 land skal delta i øvelsen Trident Junction, og Forsvaret venter totalt rundt 40 000 soldater.

Med disse kommer også tusenvis av kjøretøy, noen av dem svært tunge. Major Marianne Bø er stabsoffiser ved Forsvarets operative hovedkvarter, og leder arbeidet med å minimere skadene som blir gjort under øvelsen.

– På dyrka mark er vi bekymret for pakningskader. Tanks og artilleri er tungt utstyr, og vi skal snakke med grunneiere. Slik bør vi kunne unngå å ødelegge drenering, men om en idiot kjører feil kan det likevel bli ødelagt, sier Bø.

Lover erstatning

Det er Marianne Bø du skal ta kontakt med om du får noe ødelagt eller skadet under øvelsen.

– Send beskjed om du har hatt militært materiell på din eiendom, for at vi skal kunne registrere det, og ta kontakt med deg etter at øvelsen er over. Vi klarer ikke å ta all erstatning under øvelsen, men når vi kommer til våren og bonden ser hva som har skjedd, vil vi kunne ta erstatningsoppgjøret for fullt, lover majoren.

Skader på foreksempel drenering eller pakningsskader kan være vanskelig å oppdage på vinteren. Andre skader må derimot dokumenteres raskt.

– Vi dreper dessverre en del høns, ved at vi bråker for nær dem. Eier du et hønseri, og det skjer en støyskade som gjør at hønene dør, må du melde fra ganske raskt. Dersom klagen kommer i 2019, er det umulig å vite hvorfor hønene døde, sier hun.

Ikke sluttdato

Alle hønsehus og fjøs skal, ifølge Forsvaret, være markert som støysensitive på øvelseskartene, og NATO-styrkene skal prøve å unngå å bråke for mye der.

– Har du et driftsopplegg som gjør at dyra er ute under øvelsen, så ta kontakt på forhånd, så skal vi prøve å løse det. Vi erstatter konkret skade. Det skal være merket på kartet, dersom kommunen har fått beskjed, sier Bø.

Det er ingen sluttdato for registrering av skader, men om det går lang tid blir det vanskeligere å sannsynliggjøre at skaden skyldes øvelsen.

– Jeg fikk rett før jul beskjed om en skade som skjedde våren 2016, hvor det var vi som hadde ødelagt. Den erstattet vi selvfølgelig. Hadde det derimot vært en hønseeier som sa fra etter ett og et halvt år, ville det blitt vanskelig å se sammenhengen mellom øvelsen og skaden, sier Bø.

Erlend Stabell Daling er advokat og juridisk sjef i Bondelaget. Han råder bønder som får øvelsen inn på eiendommen sin bør være nøye med å dokumentere avlingsnivå.

– Bonden må være veldig nøye med å dokumentere når det blir kjent hvilke eiendommer som berøres, tingenes tilstand før og etter de kommer. Det er lurt å dokumentere avlinger i år, før Forsvaret kommer på eiendommen. Det hender vi ser at erstatning blir redusert fordi tapet ikke er godt nok dokumentert. Det beste er å ha dokumentert gjennomsnittsavlingen de siste fem årene, sier Daling.

Spredning av sykdom

En annen ting Forsvaret er innstilt på å unngå, er spredning av sykdom og fremmede arter.

– Vi har veterinærer, og alt utstyr som kommer skal ha veterinærattest, sier majoren.

Når kjøretøy og soldater skal bevege seg ut på åkrene, er det fare for å spre for eksempel floghavre fra et jorde til et annet.

Annonse

– Spredning av fremmede arter er også en bekymring, og vi samarbeider med Mattilsynet for å finne ut hvilke områder som kan være infisert. Har du floghavre i et område, skal vi unngå å spre det til nye områder. Det er miljøvernoffiserene som skal ha oversikt og rådgi avdelingene, for å unngå at vi sprer det, sier Bø.

Holder seg unna

Øvelsen Cold Response i 2016 var betydelig mindre enn den som er planlagt til høsten, men problemene med smittespredning var den samme.

– Det er et område i Overhalla hvor mye av settepotetproduksjon i Norge foregår. Vi visste ikke om det før cirka seks uker før øvelsen startet. Hadde det blitt spredt potetsystematode inn i det området, hadde det blitt 40 års karantene for bonden som eier jorda. Vi gjorde hele området til et forbudt område, med unntak av kjøring på vei. Det er viktig for oss å få beskjed, vi kan ikke vite om noe ingen forteller oss, sier Bø.

Det meste av landdelen under øvelsen vil pågå i Oppland, Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal. Mye av utstyret kommer inn i Fredrikstad, og skal fraktes derfra til Rena-Elverums-området.

Ikke Norge som styrer

Selv om øvelsen skal finne sted i Norge, er det ikke vi som arrangerer den. Det er heller ikke Norge som har bestemt at det er hos oss det skal øves.

– Scenarioet er planlagt av NATO, Norge er bare vertsnasjon. Dette er den største øvelsen NATO har, og den har blitt arrangert en gang før. Det var for tre år siden, og da var Spania, Portugal og Italia vertsland. Det var planlagt en øvelse til om tre år, men den er kansellert. Dette blir den andre og siste øvelsen av denne typen. Den skal være godt synlig, og det er ikke noe poeng å gjemme den inne i skytefelt, forteller Bø.

– Hvorfor er øvelsen viktig?

– NATO trenger å trene for å bli kjent med hverandre og se hvordan vi fungerer sammen, og det er også for å vise oss selv og andre at vi kan gjøre det. .

Mannskap fra NATO har vært på plass flere ganger for å planlegge, og skal tilbake to ganger til før øvelsen starter.

– Det er to NATO «Site surveys» igjen, i april og juni. Det skal bidra til planlegging av øvelsen. Ett av oppdragene for styrkene som kommer da er å ta kontakt med grunneier om bruk av jorder og annen mark.

«Site surveys» betyr at NATO sender folk til øvelsesområdet på forhånd, for å undersøke og planlegge.

Bø forteller at de vanligvis prøver å ha øvelsene på vinteren, når det er sannsynlig med snø og tele i bakken. Det reduserer faren for blant annet jordpakking. Siden øvelsen denne gangen finner sted på høsten, er det større fare for jordpakking.

Vil kjøre på vei

Der det finnes gårdsveier vil styrkene bruke disse.

– Veier er lettere å erstatte enn jord, så om vi kan, kjører vi på vei. Lås opp bommer, ellers kan de bli nedkjørt. Om en bonde har brakkmark som ikke skal brukes på noen år, meld det inn, så vi heller kan kjøre der enn på jordet som er i drift. Meld det inn så fort som mulig, så vi kan få planlagt kjøring utenom jordene, sier Bø.

Dersom Forsvaret og grunneier ikke blir enige om erstatning, skal saken avgjøres hos fylkesmannen.

– Fylkesmannen har skjønnsnemd, og er vi uenige om beløp tar vi kontakt med skjønnsnemd. Det gjør vi og om beløpet er veldig stort. Det må i hvert fall være over 100  000 kroner. Vi skal ikke betale for gamle skader, sier major Marianne Bø.

Neste artikkel

Grue: En av de dyktigste interesseorganisasjonene