Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelagets årsmøte: Nå skal politikken spikres

Kanaliseringspolitikk var det som førte til de største diskusjonene da programkomiteen i Norges Bondelags skulle snekre sammen det nye næringspolitiske programmet for 2020–2024. På årsmøtet neste uke skal utsendingene vedta det programmet de vil ha.

Slik blir Bondelagets årsmøte ikke seende ut i år. I stedet skal folk sitte hjemme foran hver sin pc. Det vil legge en demper på debatten, tror Anders Felde. Men han tror både soya- og kanaliseringspolitikken kommer til å bli debattert og prøvd justert. Bildet er fra årsmøtet i 2019. (Foto: Linda Sunde)
Slik blir Bondelagets årsmøte ikke seende ut i år. I stedet skal folk sitte hjemme foran hver sin pc. Det vil legge en demper på debatten, tror Anders Felde. Men han tror både soya- og kanaliseringspolitikken kommer til å bli debattert og prøvd justert. Bildet er fra årsmøtet i 2019. (Foto: Linda Sunde)

På grunn av korona blir det i år digitalt årsmøte i Bondelaget. Samtidig er det nettopp på dette årsmøtet at det næringspolitiske programmet for 2020–2024 skal spikres.

Dette programmet skal stake ut kursen for organisasjonen de neste fire åra. Programmet skal være selve grunnlaget for den retningen Norges Bondelag mener norsk landbruk skal bevege seg i. Det skal gi føringer for de vurderingene og beslutningene organisasjonen tar de kommende åra.

Men fordi årsmøtet skal gjennomføres digitalt, vil det trolig bli langt mindre debatt om programmet, enn det ellers ville blitt.

– Det er ikke heldig, men vi må forholde oss til verden, slik den er. Vi hadde ønsket å ha mer debatt på årsmøtet, men debatt er ikke enkelt på et digitalt møte, erkjenner Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane.

Vil videreføre

Han har sittet i programkomiteen sammen med blant andre Thorleif Müller, fylkesleder i Vestfold.

– Vi har hatt ekstra debatt i forkant. Vi har tatt en ekstra runde i fylkene, sier Müller.

– Hva førte til mest diskusjon i programkomiteen?

– Det var styrken i kanaliseringspolitikken, sier Müller.

Fylkeslagene hans og Feldes er blant ytterkantene på hver sin side i dette spørsmålet.

Vestfold spilte inn at de ønsket å endre den foreslåtte ordlyden i programmet, slik at arbeidsdelinga i norsk jordbruk skal videreføres, ikke styrkes.

Det ble ikke tatt til følge.

– Vi vil helt klart opprettholde kanaliseringspolitikken, men vi vil ikke styrke slik at områdene der det er opplagt naturlig å ha gras i sone 1, rammes. Da går vi feil. Det er ikke bare flott kornjord i sone 1. Vi må ha aksept for at vi kan fortsette med grasbasert husdyrhold, sier fylkeslederen.

I forslaget som blir lagt fram for årsmøtet står det at Bondelaget vil «Opprettholde eksisterende ammekuproduksjon i beite- og grasarealer i hele landet, men videre vekst bør skje i sone 5–7.»

Annonse

– Det er et forslag fra Vestfold. Det viser hvor kompromissvillige vi er, sier Müller.

Vil styrke kanaliseringspolitikken

Sogn og Fjordane er klare på at de ønsker å styrke kanaliseringspolitikken. Men Felde stiller seg bak kompromissene som er gjort.

– Vi ønsker en styrking. Det er umulig for Norges Bondelag å si at noen skal slutte med det de produserer i dag. Men vi vet at ammekuproduksjonen skal øke i tida framover. Utvalget er tydelig på at den veksten skal skje i sone 5–7. Det diskvalifiserer ikke de som driver med ammeku i Vestfold, men det sier noe om hvor framtidig vekst i ammekuproduksjonen skal være, sier Felde.

I sone 5–7 er det stort sett bare mulig å drive med gras og beite, mener han.

– Da skal veksten skje der, og ikke på areal som strengt tatt burde vært brukt til noe annet. Hvordan norske bønder bruker arealet er alfa og omega, og bøndene har et ansvar for å tenke «hva er det mulig å dyrke på min gård?» og gjøre det. Det er et problem at det er for mye gras i kornområdene. Vi trenger mer matkorn og proteinvekster, sier Felde.

Forventer diskusjon

– Det er ingen tvil om det var mange innspill og tunge diskusjoner om kanaliseringspolitikken i komiteen. Jeg syns vi har landa bra. Vi tar til orde for en forsterka kanaliseringspolitikk i programmet, samtidig ser vi at det er områder i kornområdene der det er naturlig med husdyrproduksjon, på grunn av jordsmonn eller vanndirektiv, eller i ravinedaler, sier fylkeslederen i Sogn og Fjordane.

– Fylkene har mulighet til å opprettholde sine forslag på årsmøtet, så både soya- og kanaliseringspolitikken er jeg sikker på kommer til å bli debattert og prøvd justert på. I alle fall forventer vi det, sier Felde.

I forslaget til program står det blant annet at «Vi vil arbeide for at en størst mulig andel av fôret til norske husdyr er produsert i Norge, og mener bruken av soya fra land med regnskog bør avskaffes som proteinkilde innen 2030.»

Vestfold og Hedmark Bondelag ønsket å bytte ut 2030 med 2025.

Slåss for grønt

Anders Felde mener det mest spennende i programmet er at de legger opp til en selvforsyningsgrad på 50 prosent, inklusive fôr.

– Får vi politikerne med på det, er det store muligheter for norsk landbruk, sier han.

Felde trekker også fram at Bondelaget legger opp til at man i enda større grad enn i dag skal legge til rette for spredt grøntproduksjon.

Thorleif Müller forteller at han og Vestfold har slåss for grøntnæringa i programmet.

– Hva var det vanskeligste for deg å svelge i programforslaget?

– At man ikke får fullt gjennomslag når det gjelder grovfôrbasert husdyrproduksjon, og hvor er satsinga på grønt? Den må du lete godt for å finne. Ingen i styret i Norges Bondelag driver med grønt. Det prøver vi i Vestfold å gjøre noe med, sier Thorleif Müller.

Neste artikkel

Om murring i Bondelaget