Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå skal alle storfeslakt måles med laser

For første gang på 22 år blir det innført endringer i systemet for klassifisering av storfe i Norge. Dette er et klart framskritt, mener fagsjef Morten Røe i Animalia.

Sikrere system: Slobodan Momic (foran) og Morten Røe sjekker ut resultatet av klassifiseringen hos Fatland Oslo på Alnabru.

EUROP-systemet ble skapt ut fra et behov om et felles klassifiseringssystem i EU. Systemet ble utviklet tidlig på 1980-tallet og innført i Norge fra 1. januar i 1996.

– EUROP på storfe og sau er basert på bedømmelse av en klassifisør. Han har egen utdanning i dette. Det er et mål å dekke alle kroppsformer og fethetsgrader. Bedømmelse av kroppsform innebærer en vurdering av profiler på bestemte steder på slaktet. Disse profilene vil ha en konkav, innsunket form (klasse P og O), rett (klasse R) eller en konveks, bulende form (klasse U og E), forklarer Morten Røe, fagsjef for klassifisering i Animalia.

Fettet bedrer kroppsformen

Klassifisøren har bestemt sortering av slakt ut fra relativ kjøtt- og beininnhold i slaktet. Fettgruppene inneholder slakt med ulik fetthetsgrad, fra fettfrie slakt i fettgruppe 1 til slakt som er totalt overdekt av fett i fettgruppe 5.

– Fettet utenpå slaktet er viktigst ved fastsettelsen av fett. Det er et eget gruppesystem for dette. Klasse fastsettes slik slaktene framviser seg, altså kroppsform med fett. Fetere slakt vil derfor oppnå bedre klasse i det fettet bedrer kroppsformen. Derfor er det nødvendig med et pristrekk, et fettrekk, for slakt i høye fettgrupper, for at disse slaktene skal få en verdi som står i forhold til kroppssammensetningen, sier han.

Skal lasermåle alle storfe

Fra den 7. januar skal klassebestemmelsen automatiseres for storfe.

Lengden måles på slaktevekta og er avstanden fra slaktekroken og ned til første torntapp. Laserstrålen stilles til å treffe det riktige målepunktet i overgangen mellom ryggen og nakken.
Annonse

– Det skal skje ved hjelp av lengdemåling. Alle skrottene blir lengdemålt med laser, fordi det er forholdet mellom vekt og lengde som er viktig. Dette forholdet er universalt for mange dyreslag, som sau og reinsdyr, sier Røe.

Systemet er prøvd ut ved Norturaslakteriene på Rudshøgda og i Egersund siden 2016. Det er også prøvd ut ved Fatland Oslos slakteri på Alnabru.

– Alle storfeslakteriene skal få dette systemet tilgjengelig nå. Det er til sammen 26 slakterier i Norge som slakter storfe. De minste slakteriene, det er til sammen sju slike, får en lengdestav som de skal bruke til målingen. Systemet er unikt for Norge. Det er enkelt oppbygd – vi må vite alder, rase og kjønn. I land som Danmark og Tyskland er det også brukt mye videofilming av dyrene. Store videosystem koster mye mer, og det gir ikke bedre resultater enn det vi har utvikla her i Norge, forklarer fagsjefen.

Kobler vekt og lengde

Animalia har, sammen med Meats i Bergen, utviklet et dataprogram for å koble sammen lengde og vekt.

Systemet er utviklet over mange år og testet ved flere slakterier.

– Vi har utvikla systemet over mange år. Slakteriene har egne PC-er som har dette systemet. Dette bringer oss framover, fordi det er et mye sikrere og langt mer etterrettelig system. Uansett slakteri, vil bonden få samme klasse for slaktet, fordi det samme systemet ligger inne. Da trenger ikke bonden å frykte dagsformen og humøret til klassifisøren, som gjør så godt han kan, men vi vet jo dette kan variere. Resultatet blir det samme, uavhengig av slakteri, klassifisør og slaktedag, sier Røe.

Fagsjefen sier det har vært mye klager på klassifisering gjennom årene, både av storfe og småfe.

– Det er ofte vanskelig å vurdere klassifiseringen, når vi kun har vekta og ingen bilder av dyret. Det er ikke nok med vekta for å fastslå om systemet gir rett svar eller ikke. Det nye systemet er heller ikke feilfritt, men vi skal finjustere og følge opp kontinuerlig, slik at vi klarer å luke ut feil, sier fagsjef Morten Røe i Animalia.

Neste artikkel

– Vi bør absolutt ikke kjenne på kjøttskam