Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå er Robert og mannskapet godt rustet for redningsoperasjoner

Brann- og redningsmannskap på Tynset er vant til å improvisere når de skal redde dyr. Nå har de fått nye verktøy.

I FJØSET: Brann- og redningsmann Robert Fonnås (t.h.), bonde Olav Østigård og ei ku som for anledningen får grime på. Med bedre kunnskap og nytt utstyr skal brannvesenet lettere kunne gjennomføre vanskelige jobber som involverer dyr.
I FJØSET: Brann- og redningsmann Robert Fonnås (t.h.), bonde Olav Østigård og ei ku som for anledningen får grime på. Med bedre kunnskap og nytt utstyr skal brannvesenet lettere kunne gjennomføre vanskelige jobber som involverer dyr.

Brannmannskap gjør mer enn å slokke branner.

– Vi skal også redde liv og verdier, slår Robert Fonnås fast.

Han jobber med beredskap, og er utrykningsleder i Tynset.

– Hvert år er det seks til ti oppdrag med dyreredning i nordregionen, opplyser beredskapsleder Kåre Einar Skogsrud i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, som omfatter 11 kommuner.

Ofte er det i landbruket ulykkene skjer. Det kan være sau eller ku som ramler i møkk-kjelleren, gjennom luker som står åpne for eksempel ved gjødselhåndtering, eller det kan være snakk om bygningsmessig kollaps der hele eller deler av fjøsgolvet ramler ned – og besetningen likeså. Det kan også være beitedyr som går seg ned i myra eller elg og andre ville dyr som går gjennom isen.

– Hendelsene kan være belastende både for mannskap og dyreeier, konstaterer Skogsrud.

Et pilotprosjekt har blitt til med penger fra Statsforvalteren i Innlandet. Det hele startet da Jorunn Stubsjøen fra Statsforvalterens enhet for jord og mat kom i prat med brannmann Robert Fonnås fra Tynset.

Statsforvalteren la 104 000 fjellandsbrukskroner på bordet, og etter hvert kan flere enn tynsetingene nyte godt av kompetansen som nå gror fram.

Meget krevende arbeidsforhold

I en gjødselkjeller er det en temperatur på bare 3–4 grader i møkka. Der nede står det kanskje en bonde og holder kua si i ei grime slik at hodet så vidt er i overflaten. I verste fall er det så dypt at det ikke går an å stå. Ei ku veier 500–600 kilo.

Nytt utstyr: Bak fra venstre: Seniorinspektør Odd Arild Haugvold i Mattilsynet, seniorrådgiver Jorunn Stubsjøen hos Statsforvalteren i Innlandet, beredskapsleder Kåre Einar Skogsrud, MHBR, Terje Haugland, MHBR, overbrannmester Kai Ove Kveberg i MHBR på Tynset, utrykningsleder Robert Fonnås, og leder i Tynset Bondelag, Olav Urset Østigård.
Nytt utstyr: Bak fra venstre: Seniorinspektør Odd Arild Haugvold i Mattilsynet, seniorrådgiver Jorunn Stubsjøen hos Statsforvalteren i Innlandet, beredskapsleder Kåre Einar Skogsrud, MHBR, Terje Haugland, MHBR, overbrannmester Kai Ove Kveberg i MHBR på Tynset, utrykningsleder Robert Fonnås, og leder i Tynset Bondelag, Olav Urset Østigård.

Til nå har brann- og redningsmannskapene stort sett hatt sin egen kreativitet å stole på. Den skal en ikke kimse av, og i staben på Tynset finnes både tømrere, elektrikere, rørleggere, mekanikere og andre yrkesgrupper med kunnskap som kommer til nytte under brann og redning.

Men i tillegg er det nå utviklet et sett med utstyr i ei stor stålkiste. Fonnås viser fram:

Annonse

– Tauverk og grimer, løfteseil, stropper, en lang, gul bøyle til å føye selen under dyret med, en diger krok, kjettinger, talje og forankringer, sier han.

Videre er det støvler og hygieneutstyr. Vernebekledningen er det mannskapene kaller en splash suit. Luft kan være nødvendig om det er gassfare eller mangel på oksygen. Fonnås viser også fram håndboka i dyreredning. Den er stadig under utvikling. Grunnpakka er på plass, og ytterligere to stasjoner i regionen vil bli utstyrt på samme måte. Kunnskapen skal kunne deles med andre. På Tynset er de storfornøyd med at de nå kan kjøre øvelser i dyreredning.

– Dette er en skikkelig gladsak, konstaterer Fonnås.

Dyrevelferden er viktig

Når brann- og redningsmannskap er ute på dyreoppdrag, er det veterinær med. Dyrevelferden står i høysetet. Mattilsynet rykker sjelden ut under selve hendelsen, men kan være med senere i prosessen.

– Det er positivt at det kommer i gang et slikt prosjekt, sier Mattilsynets seniorinspektør Odd Arild Haugvold.

– Når ulykken har skjedd, skal aksjonen foregå så bra som mulig for dyra. Det er bra med fokus på dette, legger han til.

– Det vil skje ulykker

– Nord-Østerdalen er en tung husdyrregion, og det vil alltid skje ulykker, sier Jorunn Stubsjøen hos Statsforvalteren.

Utenfor fjøset hos Olav Østigård i Tynsetbygda er flere av aktørene samlet når dyrenes redningskiste presenteres.

Men hva gjør en egentlig når kua bokstavelig talt svømmer i møkk og fotfestet er minst én meter for langt ned?

Robert Fonnås og hans mannskap må ikke bare være kreative. Når det står om liv, må de handle raskt. Noen ganger går det an å få tak i en vakuumtank og suge opp møkka før dyra drukner. Andre ganger er gravemaskin løsningen: høl i betongen og ut med bløtgjødsla.

Dyrene er i tillegg stresset, og de kan sparke eller skade mannskapene på annen måte. Veldig ofte går det bra:

– Det er moro å lykkes, og det skaper god lagfølelse, sier Fonnås om de gangene det ender godt både for folk og fe.

Neste artikkel

15 døde i traktorulukker i 2022