Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Mye å ta inn på kort tid etter denne brannen

Kristina Hegge i Oppland Bondelag kjenner godt bonden som onsdag kveld mistet flere hundre griser. Fylkeslaget og andre vil nå følge opp bonden.

– Bonden er glad for at det ikke har gått galt med folk, og at bygninger ble berget. Men bonden må etter hvert ta inn over seg det voldsomme i at to driftsbygninger er brent ned, sier fylkesleder Kristina Hegge i Oppland Bondelag. Hun kjenner selv godt bonden, som nå vil bli fulgt opp også av landbruksapparatet. Foto: Oppland Bondelag
– Bonden er glad for at det ikke har gått galt med folk, og at bygninger ble berget. Men bonden må etter hvert ta inn over seg det voldsomme i at to driftsbygninger er brent ned, sier fylkesleder Kristina Hegge i Oppland Bondelag. Hun kjenner selv godt bonden, som nå vil bli fulgt opp også av landbruksapparatet. Foto: Oppland Bondelag

– Jeg ringte bonden nå i sted. Bonden er glad for at det ikke har gått galt med folk, og at bygninger ble berget. Men bonden må etter hvert ta inn over seg det voldsomme i at to driftsbygninger er brent ned. Kyrne var heldigvis på setra, men det er mye å ta inn på kort tid, sier fylkesleder Kristina Hegge i Oppland Bondelag til Bondebladet i 12-tida torsdag.

Det var klokka 21.06 onsdag kveld politiet fikk melding om låvebrannen sørvest for Tretten, sør i Gudbrandsdalen. Brannen begynte i låven, som raskt ble overtent, og spredte seg så til ytterligere én driftsbygning.

– Begge låvene er tapt. Cirka 300 griser er brent inne, og cirka 200 griser ble reddet ut, kunne politiet opplyse.

Flere av de reddede dyra var imidlertid i en slik tilstand at de måttet avlives på stedet. Andre dyr ble fraktet bort for nødslakt.

Blir fulgt opp av landbruksapparatet

Hegge kjenner selv godt bonden som opplevde det hun betegner som en kjempetagedie.

– Hvordan følger fylkeslaget opp bonden etter det som har skjedd?

– Vi har hatt en prat med både landbrukskontor og landbrukets HMS-rådgiving. Vi vet at de følger opp, og trekker i trådene rundt. Videre har bonden snakket med folk i nabolaget. Vi i fylkeslaget vil prøve å sørge for at ting fungerer som de skal, sier fylkeslederen.

Folk stiller opp for bonden

Landbruksmiljøet i bygda er aktivt. Det samme har lokalbefolkningen vært i sin støtte og hjelp - også under selve brannen. Den skal ha blitt oppdaget av naboer.

Både naboer og andre kom raskt til stedet, og bidro til å få ut dyr da låven stod i full fyr. I tillegg hjalp de til med å flytte unna utstyr og legge til rette for brannvesenet, skriver NTB.

– Folk stiller opp. Gården ligger sentralt til, og mange ser en slik brann raskt. Den ble tidlig observert. Tretten er en aktiv jordbruksbygd. Mange kjenner dem som bor på gården, forteller Hegge.

Bonden skal selv ikke ha vært til stede da brannen oppstod og raskt utviklet seg.

Det har vært flere landbruksbranner i Gudbrandsdalen i seinere år, så vel som en fatal arbeidsulykke.

– Vi hadde en voldsom brann på Frya for noen år siden. Den var eksplosjonsartet. Og en lokallagsleder ble drept i en arbeidsulykke ikke så langt unna. Mange kjenner de samme folkene her, og det gjør sitt til at man er glad for at det ikke har gått med liv i brannen onsdag. Vi er veldig klar over at det fort kan skje noe, sier Hegge, som poengterer viktigheten av å fortsatt jobbe med brannforebygging. For som hun sier:

– Hver gang det brenner, er det én gang for mange.

Langt færre landbruksbranner nasjonalt

Som Bondebladet skrev i vår, har de vært en nedgang på hele 90 prosent i antall husdyrbranner på fem år.

Annonse

De siste fem åras satsing på el-kontroll med varmesøkende kamera er forklaringen, ifølge Landbrukets brannvernkomité. El-relaterte branner har vært en hovedutfordring i landbruket.

Før satsingen med varmesøkende kamera startet, var det i gjennomsnitt 30 husdyrbranner i året. I 2019 var det tre branner der dyreliv gikk tapt. Til sammen to kyr og to hester mistet livet i brannene.

– Antallet branner i driftsbygninger i landbruket har vært fallende over tid. Totalt var det 132 branner med skader over 100 000 kroner i 2019, med samlet utbetaling på 140 millioner kroner, herav tre branner med tap av dyreliv. Dette er det laveste som er registrert av Landbrukets brannvernkomité, fortalte styreleder Pål-Arne Oulie i Landbrukets brannvernkomité til Bondebladet i vår.

På landsbasis, har antallet branner i driftsbygninger i landbruket vært fallende over tid. På bildet brenner Landbrukets brannvernkomité og Lillehammer og Øyer brannvesen ned en låve "kontrollert". Arkivfoto: Linda Sunde
På landsbasis, har antallet branner i driftsbygninger i landbruket vært fallende over tid. På bildet brenner Landbrukets brannvernkomité og Lillehammer og Øyer brannvesen ned en låve "kontrollert". Arkivfoto: Linda Sunde

Jobber med nullvisjon

Styremedlem Frøydis Haugen i Norges Bondelag viser til at det er strenge krav til brannsikring og brannforebyggende tiltak i landbruket. Likevel er det vanskelig å helgardere seg.

Både forsikringsselskap, Mattilsynet, Matmerk, landbrukets organisasjoner med flere er representert i Landbrukets Brannvernkomite, der de i fellesskap jobber med en nullvisjon for å hindre tap av liv og materielle verdier i landbruksbranner.

- Vi i næringa prioriterer brannvern i landbruket høyt, og jobber aktivt med risikodempende tiltak. Vi setter pris på at andre engasjerer seg i og har meninger om dette viktige arbeidet. Alle innspill er viktige for å unngå branntilløp, men samtidig er det viktig at vi holder debatten på et nivå der ikke enkeltpersoner rammes. Norges Bondelag tar gjerne denne diskusjonen på vegne av næringa, sier Haugen.

Hun påpeker at en brann er en enorm påkjenning for dem som rammes. Bondelaget og andre i landbruket forsøker å ivareta dem best mulig, sier Haugen.

Tre hovedtiltak

De tre hovedtiltakene for brannvern i landbruket er:

1. Unngå branntilløp

Fjerne brannfarlige el-feil, som er årsaken til 70 % av branntilløp i driftsbygninger, med utvikling av en skreddersydd brannforebyggende el-kontroll med varmesøkende kamera og sertifisering av el-kontrollører for dette. Over 20 000 bønder har gjennomført slik el- kontroll i løpet av fem år.

2. Tidlig varsling

Brannalarm med varsling til telefon gir mulighet til å slukke branntilløp raskt, og om lag 16 000 bønder har montert slik utringer etter satsingen på dette startet i 2016.

3. Effektiv slukking

Siden 2016 har over 6000 bønder og naturbrukselever deltatt på kurs i brannforebygging og praktisk øving på brannslukking.

Disse tiltakene har redusert antallet husdyrbranner fra et årlig gjennomsnitt med 30 i perioden 2005-2014, til tre i 2019 og fire hittil i år.

Neste artikkel

Mener bøndene må bli en del av brannberedskapen