Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mulig å kutte all soyaimport

Har du hørt at norsk landbruk er avhengig av soya fra Brasil? Ifølge den nye rapporten kan vi faktisk produsere proteinet vårt selv.

Produksjonen av proteinvekster kan økes, mener arbeidsgruppa. De mest aktuelle er oljefrø, erter og åkerbønner. (Foto: Karl Erik Berge)
Produksjonen av proteinvekster kan økes, mener arbeidsgruppa. De mest aktuelle er oljefrø, erter og åkerbønner. (Foto: Karl Erik Berge)

Einar Frogner har ledet arbeidet med rapporten som ser på hvordan vi kan øke norskandelen i fôret vårt.

Han er ikke i tvil om hva som overrasket ham mest, underveis i jobbingen.

– Den største aha-opplevelsen fikk jeg for potensialet for norsk protein. Vi er i stand til å dekke så godt som alt proteinbehovet vårt med norsk produksjon, sier han til Bondebladet.

– Men det koster penger, så det spørs om det er politisk vilje til det. Skal proteinproduksjonen øke så mye som det vi peker på, krever det målrettet politikk, og at vi kan ta ut pris, sier Frogner.

Kan kutte ut mer enn soyaimporten

Proteinråvarer utgjør en stadig større andel av kraftfôret vårt. Samtidig er produksjonen av norsk protein kraftig redusert. Det skyldes blant annet forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl og fiskemjøl.

Dette virker i samme retning: Norskandelen i fôret går ned.

Rapporten peker på en rekke tiltak det er mulig å gjøre.

– Arbeidsgruppa vil understreke at gjennom tiltakene som her er skissert, er det mulig å kutte ut importen av soya. Utover dette vil arbeidsgruppa påpeke at det ligger et ytterligere potensial for å redusere import av proteinråvarer, skriver gruppa, og ramser opp ytterligere tiltak.

Økt målpris og minimumskrav

Produksjonen av proteinvekster kan økes. De mest aktuelle er erter, åkerbønner og oljefrø.

Blant de aktuelle tiltakene er å øke målprisen og prisnedskrivingstilskuddet, og differensiere arealtilskuddet.

Det kan gis mer penger til Norsk Landbruksrådgiving, med en føring om at rådgiving i dyrking av proteinvekster gis prioritet.

Det kan også gis mer til penger til Graminor for å utvikle sorter. I tillegg kan varemottaker stille krav til kraftfôrindustrien om at kraftfôret skal inneholde et minimumsnivå av norske proteinråvarer.

Arbeidsgruppa understreker at for at ikke den totale kornproduksjonen skal gå ned når det stimuleres til å dyrke belgvekster, må en samtidig stimulere til at grasarealer blir lagt om til korn.

Størst potensial i grovfôret

Vi kan også øke proteininnholdet i grovfôret, og øke mengden grovfôr. Grovfôr er kanskje ikke det første mange tenker på når de tenker på protein. Men det er like fullt viktig.

Annonse

– Arbeidsgruppa vil understreke at dette tiltaket trolig vil være både det billigste tiltaket og det tiltaket som sannsynligvis har størst potensial for å øke norskandelen i fôret, står det i rapporten.

Vi kan også øke proteininnholdet i fôrkornet, og øke mengden fôrkorn.

Gruppa foreslår at det innføres et krav til proteininnhold for bygg og havre, som en del av basisvilkårene for målpris.

De peker også på at man kan stimulere til høyere proteininnhold ved å lage et kvalitetstilskudd, der protein inngår som en av eventuelt flere kvalitetskriterier.

Kjøttbeinmjøl og insekter

Andre potensielle proteinkilder er kjøttbeinmjøl, som per nå er ulovlig å bruke i kraftfôr, marine proteinkilder som fiskemjøl, tang og tare, insekter og trefiber.

Arbeidsgruppa foreslår at Norges Bondelag sammen med fôrindustrien går i tett dialog med Mattilsynet for å tillate bruk av fjørfemjøl i svinefôret og svinemjøl i fjørfefôret.

Arbeidsgruppa foreslår også at det utredes hva som må til av tiltak/forskning for at insekter kan tas i bruk i kraftfôret og være konkurransedyktig, og at det settes av midler i et videre forskningsprosjekt for å se på hvordan man kan utvikle teknologien slik at trefiber kan framstå konkurransemessig attraktivt.

Skuterud: – Mange gode forslag

Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Norske Felleskjøp, mener arbeidsgruppa har mange gode proteinforslag.

– Eksempelvis kan jeg trekke fram å øke mengde og kvaliteten på grovfôret, stimulere til økt dyrking av belg- og oljevekster, og å fortsette utviklingen av nye norske fôrråvarer, blant annet gjennom prosjektet Foods of Norway. Dette er alle viktige tiltak Felleskjøpet stiller seg bak, sier hun.

Peker på prislappen

Å fjerne soya nå vil trolig koste flere hundre millioner, og vi mener det er viktig å ikke velte disse store kostnadene over på bøndene, mener styrelederen.

– Å redusere kostnadene for alternativer til soya vil trolig fortsatt ta tid. Men Felleskjøpet jobber mye for å utvikle nye, bærekraftige og lønnsomme råvarer, og totalt øke andelen norsk fôr i fôrseddelen. Vi arbeider blant annet med tang og tare, marine- og animalske reststoffer, protein fra insekt, og gjær og bakterier fra utvunnet treflis, sier hun.

– Det er dessuten viktig for meg å si at dersom norsk landbruk helt kutter ut den bærekraftssertifiserte soyaen, vil det være en vesentlig ulempe for dem som forsøker å dyrke soya på en ansvarlig måte, sier Jødahl Skuterud.

Hjørnegård: – Viktig mål for oss

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag vil ikke svare verken ja eller nei på om det er realistisk at vi i framtida produserer nesten alt fôr-proteinet vårt selv.

– Men jeg er sikker på at det er et viktig mål for oss, som vi skal jobbe mot, sier hun.

Arbeidsgruppa foreslår at Bondelaget går i dialog med Mattilsynet for å tillate bruk av fjørfemjøl i svinefôret og svinemjøl i fjørfefôret.

– Det må vi se nærmere på. Forbudet har en historie, og det er også industrielle utfordringer for å være sikker på å unngå smitte. Men det er en god løsning, så vi bør følge det opp og se om det er mulig, sier Hjørnegård.

Neste artikkel

Økt behov for kornimport