Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mot skjebnehøst for norsk landbruk

Regjeringen vil i kommende handelsforhandlinger med britene "ivareta beskyttelsen av sensitive norske jordbruksvarer". Samtidig skal det forhandles på basis av dagens handel, hvor importen øker uforminsket.

Storbritannias uttreden av EU påvirker Norge og norsk næringsliv. Hvorvidt det vil bli noen beskyttelse av sensitive norske jordbruksprodukter i kommende frihandelsavtale med britene, kan ingen si nå. Det som er sikkert, er at importen av landbruksvarer er fordoblet to ganger siden år 2000. Foto: Alexander Blinov/Mostphotos
Storbritannias uttreden av EU påvirker Norge og norsk næringsliv. Hvorvidt det vil bli noen beskyttelse av sensitive norske jordbruksprodukter i kommende frihandelsavtale med britene, kan ingen si nå. Det som er sikkert, er at importen av landbruksvarer er fordoblet to ganger siden år 2000. Foto: Alexander Blinov/Mostphotos

Regjeringen har tidligere vedtatt å forhandle frihandelsavtalen sammen med våre EØS/EFTA-partnerland Island og Liechtenstein.

Torsdag offentliggjorde Solberg-regjeringen sine hovedmålsettinger for kommende forhandlinger om en egen frihandelsavtale med Storbritannia - i kjølvannet av Brexit 31. januar 2020. Disse kan leses i sin helhet her.

Frihandelsavtalen skal på plass innen 31. desember. Partene vil dermed ha svært kort tid på å fremforhandle en avtale.

Generelt om landbruk

Storbritannias uttreden av EU påvirker Norge og norsk næringsliv. Hvordan norsk landbruk til syvende og sist vil komme ut av forhandlingene, kan ingen si nå. Regjeringen skriver heller ikke mye spesifikt om landbruk i sitt skriv om hva som vil være Norges hovedmål i årets forhandlinger, annet enn:

"På landbruksområdet vil Norge forhandle basert på dagens handel med jordbruksvarer og ivareta beskyttelsen av sensitive norske jordbruksvarer. Norge ønsker også bedre markedsadgang inn til Storbritannia for enkelte jordbruksvarer enn det vi har i dag."

Vil gå lenger enn WTO

Overordnet, vil regjeringen jobbe for så utstrakt frihandel som mulig:

"I frihandelsavtaler ønsker Norge å gå lenger enn WTO-regelverket, og Norges utgangspunkt er at vi ønsker at det ikke skal brukes handelstiltak mellom Storbritannia og oss. Dersom Storbritannia ikke går med på dette, blir det viktig å sikre løsninger som reduserer muligheten til å anvende og misbruke slike tiltak", skriver regjeringen.

Firedoblet landbruksimport på 18 år

Annonse

Som Bondebladet tidligere har skrevet, er Norges totale import av landbruksvarer firedoblet siden tusenårsskiftet:

* I år 2000 importerte Norge landbruksvarer for 16,6 milliarder.

* I 2008 hadde denne importen doblet seg, til 33,7 milliarder.

* I 2018 hadde importen nok en gang doblet seg, til hele 66,5 milliarder.

* Også volumet har fordoblet seg i denne 18-års­perioden.

På Stortinget mener Sp at Brexit må gi lavere tollfri import.

– Når britene forlater EU, må den tollfrie EU-importen til Norge reduseres tilsvarende. Som følge av artikkel 19 i EØS-avtalen, er kvotene for tollfri import av landbruksprodukter som storfekjøtt og ost økt kraftig. Avtalen ble fremforhandlet og inngått med EU inkludert Storbritannia, og har til nå forrykket handelsbalansen kraftig til EUs fordel. Derfor er det naturlig at den tollfrie importen fra EU reduseres når britene forlater EU, sa Sps stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik til Bondebladet i fjor vår.

Regjeringen skriver nå at den ønsker å forhandle frem "en omfattende frihandelsavtale" med britene, hvor "dagens handel videreføres i så stor grad som mulig".

– Her er det snakk om milliarder av kroner i varer og tjenester som passerer våre grenser årlig. Men avtalen vil dessverre ikke kunne erstatte EØS-avtalen, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked, uttaler næringsminister Iselin Nybø (V) torsdag.

En gjennomgående prioritering for regjeringen, vil bli å arbeide for at norsk eksport ikke får dårligere tilgang til det britiske markedet enn eksporten fra EU, skriver regjeringen.

Neste artikkel

80 prosent av bøndene ønsker aldri å pensjonere seg helt