Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mitt møte med en «umulig burger»

Patrick Brown vil utrydde all husdyrproduksjon innen 2035 ved å utkonkurrere kjøtt. Jeg – en kjøttelsker – testet Impossible burger i New York.

 Vi tester den umulige burgeren i New York. Foto: Privat
Vi tester den umulige burgeren i New York. Foto: Privat

Jeg innrømmer det: Jeg liker kjøtt. Godt. Til og med veldig godt. «Alt blir bedre med bacon», har jeg sagt.

Sist jeg hadde min vegetarianer-venninne Vanja på besøk til hverdagsmiddag, ble det kjøttdeig og spagetti. Mens kjøttdeigen vår nesten ble oppspist, var det mye «alternativ kjøttdeig» liggende igjen etter at hun hadde gått.

Jeg liker ikke å kaste mat, så jeg prøvde virkelig å spise restene. Flere ganger. Jeg prøvde også å lokke familien min til å hjelpe meg. Men det gikk ikke. Jeg klarte å få jentungen til å ta en bit, men hun likte det enda dårligere enn jeg. Til slutt endte restene i søpla.

Sorry for det.

Det er med andre ord ikke den mest overbeviste vegetarfamilien som entrer burgerstedet Holy Cow i New York en onsdagskveld i oktober for å teste fenomenet Impossible burger.

Vegetarmat for kjøttspisere

Men aller først: Hva er en «impossible» burger, eller en umulig burger? Hvordan skiller den seg fra et tradisjonelt vegetarprodukt?

Svaret er blant annet: Den «blør».

Den umulige burgeren er ikke laget for veganere. Den er forsket fram for at vanlige, kjøttglade hvermannser som jeg skal like den. En del veganere skal visstnok reagere med vemmelse når de smaker den, og ikke spise den opp. Den skal være for lik kjøtt for dem.

Men hvordan er det mulig?

I 2009 hadde biokjemiprofessoren Patrick O. Brown permisjon fra Stanford University. Han bestemte seg for å prøve å få slutt på intensiv dyreproduksjon, eller i hans øyne: Verdens største miljøproblem. Sammen med andre akademikere organiserte han en konferanse for å få søkelys på problemstillingen. Men effekten var svært liten.

Brown kom til en ny erkjennelse: Den beste måten å redusere husdyrproduksjon på, er gjennom fri konkurranse. Han ville lage et produkt som kan utkonkurrere kjøtt.

Lager heme med GMO

I 2011 startet han selskapet Impossible Foods.

Brown gikk vitenskapelig til verks. Han rekrutterte forskere for å finne ut nøyaktig hva det er som gjør at kjøtt lukter, smaker og oppfører seg som det gjør.

Brown hadde en teori: Den heter «heme».

Husker du hemoglobin fra naturfagstimene på skolen? Hemoglobin er det røde fargestoffet i blod. Det tar opp oksygen i lungene, og transporterer det ut til vevscellene.

«Heme» er en viktig del av hemoglobinet, og inneholder jern. Hvis du har kjent en metallisk smak i munnen når du har bitt deg i leppa, er dette heme.

Men det er ikke bare mennesker og dyr som har hemoglobin. Også planter har det.

Impossible Foods testet heme fra 31 kilder og endte med at soya fungerte best. I starten høstet Brown og teamet hans leghemoglobin (belgfrukt-hemoglobin) direkte fra soyaplantenes røtter.

Men etter hvert trengte de større mengder. Det ordnet de med genredigering. De bruker nå gjær som er genredigert til å inneholde genet for soya-leghemoglobin.

Hemen de på den måten lager, har de i «kjøttet» sitt.

 Umulig eller ei: Her er burgeren som har blitt en snakkis i Amerika. Foto: Linda Sunde
Umulig eller ei: Her er burgeren som har blitt en snakkis i Amerika. Foto: Linda Sunde

Raskt til Michelin-restaurant

Det skulle ta Brown og gruppen med forskere, ingeniører, kokker og ernæringsfysiologer fem år og 80 millioner dollar å forske fram den nye, umulige hamburgeren. Men i juli 2016 ble den lansert.

«I dag smakte jeg på fremtiden, og den var vegansk» skrev den amerikanske stjernekokken David Chang på Insta­gram etter å ha prøvd burgeren.

Hans restaurant var en av de fire første som startet å selge burgeren. Flere restauranter fulgte etter, i januar 2017 også en restaurant med en Michelin-stjerne.

Siden har antallet utsalgssteder vokst kraftig, og skal nå være oppe i 17 000.

I januar i år lanserte Impossible Foods en ny versjon av burgeren sin, som skal være enda mer smakfull, saftig og ernæringsrik.

I april annonserte Burger King at de skal servere Impossible Whoppers i alle restaurantene sine i USA innen utgangen av året.

20. september ble det også mulig å kjøpe Impossible burgers i enkelte matbutikker i USA, og steke dem hjemme.

Impossible burgers er i frammarsj.

Et billig gatekjøkken

Ifølge Impossible Foods er hemen de får fra soya-planten, identisk med hemen fra dyr.

Men «heme» eller ikke: Burgeren deres kan vel uansett ikke lure meg?

Det har begynt å regne litt når vi svinger inn på 29th street mellom 5th avenue og Broadway. Vi har slått opp Impossible burgers på nett, og gått til det nærmeste utsalgsstedet.

Skeptisk ser jeg på sjappa som åpenbarer seg. Denne ser altfor billig ut. Et litt enkelt gatekjøkken, av den slitne sorten. Skal noen klare å tilberede en vegetarburger som får smaksløkene mine til å tro den spiser kjøtt, er det trolig ikke det stedet her. Jeg burde snu, finne et annet sted, gi den umulige burgeren en real sjanse.

Men det regner, det har blitt mørkt, jentungen burde komme seg i seng snart. Vi går inn.

Forvirrede kunder

Jeg kikker på menyen, og finner Impossible burger. 100 prosent plantebasert, står det i beskrivelsen.

Jeg forklarer ærendet vårt, og mannen bak skranken, Mahfuzul Zeeshan, er entusiastisk.

Vi bør prøve den umulige burgeren sammen med en vanlig, er rådet hans, for virkelig å teste forskjellen. Det er en god idé, så i tillegg til Impossible burgers bestiller vi en vanlig på deling.

Zeeshan spør om vi skal ha ost på, og jeg svarer automatisk ja, før jeg brått kommer på at burgeren er vegansk. Da er det kanskje «feil» å ha på ost?

Men Zeeshan beroliger meg. Ost er helt normalt på en Impossible burger.

Ja, det er sant: Det er jo ikke egentlig veganere som er målgruppen for denne burgeren, minner jeg meg selv på.

Mange bestiller Impossible burger, blant annet av nysgjerrighet, forteller Zeeshan.

– Hvilke typer mennesker velger denne burgeren?

– Alle typer. Alle aldersgrupper, alle yrkesgrupper, begge kjønn. Når vi serverer det, blir mange forvirret, fordi det ser ut og smaker så likt kjøtt, sier han.

Holy Cow har hatt burgeren på menyen i ti måneder.

– Salget har økt med tiden. Nå vet flere om den, og vil prøve, sier Zeeshan.

– Kan du kjenne forskjellen?

– Ja, når du vet hvordan kjøtt smaker og er en stor fan av kjøtt, kan du kjenne forskjellen. Vi lager tonnevis, så vi merker forskjellen. Men for folk flest er det vanskelig, sier Mahfuzul Zeeshan.

 Thomas Kobberdal og Jonas Sunde Kobberdal (13) foretrakk begge to Impossible burger over den vanlige hamburgeren. Foto: Linda Sunde
Thomas Kobberdal og Jonas Sunde Kobberdal (13) foretrakk begge to Impossible burger over den vanlige hamburgeren. Foto: Linda Sunde

Giganter kommer etter

Det betyr nok at jeg og familien kjenner forskjellen, tenker jeg i mitt stille sinn.

Vi setter oss ned og venter.

Impossible Foods er ikke den eneste store produsenten av populært liksom-kjøtt. Beyond Meat er den andre. Mange av ingrediensene er like i de to burgerne, men det er også klare forskjeller: Mens Impossible burgers hovedingrediens er soyaprotein-konsentrat, er det erteprotein i Beyond burger.

Beyond burger bruker dessuten ikke heme. Den har ingen genmodifiserte ingredienser. Den røde fargen dens kommer fra beteekstrakt.

Det er en fordel når de skal få innpass i andre land. Beyond Meat selges nå i over 50 land – inkludert Norge.

28. oktober la selskapet fram resultatene sine. De hadde mer enn tredoblet salget i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. De leverer nå blant annet en testburger til McDonalds i Canada.

Impossible Foods har derimot måttet vente på å få lov til å selge burger«kjøttet» sitt i dagligvarebutikker i USA, på grunn av ingrediensen heme. Men nå har det gått i orden.

Selskapet skal være verdt to milliarder dollar, og planlegger å dramatisk endre verdens matproduksjon.

Impossible Foods og Beyond Meat er likevel nye selskaper på scenen. Men nå har gamle og mektige selskaper fått øynene opp for hva de har fått til, og vil ha en del av kaka.

Verdens største produsent av mat- og drikkevarer, Nestlé, skal ta opp kampen mot Impossible burger og Beyond burger, og lage det de har kalt Awesome Burger. Kellogg skal komme med det de kaller Incogmeato.

Men er produktene noe for oss kjøttspisere? Har Impossible burger i det hele tatt kjangs til å lure meg?

Ti av ti

Smilende kommer Mahfuzul Zeeshan og kollegaen Turab Ali med maten.

Spent setter jeg tennene i den umulige burgeren. Jeg smaker. Tar en ny bit. Nesten litt flau erkjenner jeg at førsteinntrykket mitt er at dette er en vanlig burger med kjøtt. Om det skulle finnes noe å trekke denne burgeren for, måtte det være skorpa på brødet, tenker jeg. Og den kan man virkelig ikke skylde på Impossible for.

Men er det bare jeg som lar meg lure? Hva syns de andre om den?

– Har du smakt den Impossible, spør jeg guttungen.

– Ja. Eller det kan hende jeg bare la ned den vanlige burgeren, og tok den opp igjen og tok en ny bit, sier han.

Jeg må le litt av måten hans å fortelle meg hvor like han syns de to burgerne er.

Annonse

Jeg lar ham spise litt til.

– Nå som du har smakt Impossible burger, hvordan syns du den var, spør jeg så.

– Som en burger. Bare at jeg vet at den er vegetarisk.

– Du har smakt på det Vanja spiser. Hvordan syns du dette smaker sammenlignet med det?

– Hvis det Vanja spiser er én, og en vanlig burger er ti, er dette en god … ti!

– Så du merker virkelig ikke forskjell? Hvis du ikke hadde visst at dette var en Impossible, hadde du da skjønt…

– Ikke kjangs!

– Nei, du hadde ikke hatt kjangs, sier også mannen min.

– Du har også prøvd Vanja-kjøtt. Hvor vil du plassere Impossible hvis Vanja-kjøtt er én og vanlig burger er ti?

– Da blir det ti, da, sier mannen min.

 Mahfuzul Zeeshan og Turab Ali serverer oss både Impossible burgers og Holy Cows signaturburger Holy burger for at vi skal ha "ekte kjøtt" å sammenligne med. Foto: Linda Sunde
Mahfuzul Zeeshan og Turab Ali serverer oss både Impossible burgers og Holy Cows signaturburger Holy burger for at vi skal ha "ekte kjøtt" å sammenligne med. Foto: Linda Sunde

89 prosent mindre klimagasser

Hovedingrediensene i en Impossible burger er vann, soyaproteinkonsentrat, heme, kokosnøttolje og solsikkeolje. Den er tilsatt vitaminer og mineraler. Det har null kolesterol, er uten gluten, og har sertifisering for både Kosher og Halal. Den kan med andre ord spises av massene.

Også av de klimabevisste:

Ifølge en livssyklusanalyse som er verifisert av bærekraftsselskapet Quantis, skal dagens versjon av Impossible burger føre til 89 prosent mindre klimagassutslipp enn en vanlig burger, bruke 87 prosent mindre vann og legge beslag på 96 mindre landareal.

I en verden med stadig flere mennesker og større klimautslipp, håper noen at Impossible Foods er svaret som skal løse de gigantiske utfordringene menneskeheten står overfor.

Men så var det prisen, da. Impossible burger er noe dyrere enn en vanlig burger.

I alle fall enn så lenge. Prisen skal ned, etter planen. Men Brown trodde tidligere at burgeren hans ville være billigere enn en vanlig burger innen 2017. Når – og om – prisen virkelig blir lavere enn for vanlig kjøtt, er vanskelig å si.

Beroliger bøndene

Så hvorfor velger folk Impossible burger? Jeg spør Mahfuzul Zeeshan bak kassa.

– Er det på grunn av helse, klima, dyrevelferd …?

– Jeg skal si deg noe: Impossible er ikke sunt. Det er laget på en lab. Nå er jeg ærlig. Det er lab-kjøtt. Det er kunstig, sier Zeeshan.

Kollegaen Turab Ali er mer åpen for burgeren.

– Jeg går på college, og der er Impossible et hot tema. Jeg elsker kjøtt, men jeg er fortsatt villig til å prøve Impossible, for å forstå hva det er, sier han.

– Hva tror dere har skjedd om ti år? Har Impossible tatt over for kjøtt?

– Nei, nei. Det kan ikke erstatte kjøtt, sier Ali.

– Det kan redusere forbruket av storfekjøtt, men ikke ta over. For det første er det dyrere, og for det andre er det ikke sunt, sier Zeeshan.

Han leser høyt fra innholdsfortegnelsene.

– Du sparer 50 kalorier, men du spiser noe som ikke er naturlig, skjønner du?

– Så bøndene trenger ikke bekymre seg?

– Nei.

Ali er enig:

– Jeg tror ikke det kan erstatte kjøtt for kjøttelskere. Etter en stund tror jeg Impossible vil forsvinne, som enhver trend. Det er så mye du kan gjøre med kjøtt: Du kan lage biff og mange typer retter. Med Impossible lager du bare burgere. Det er veldig begrenset, sier han.

– Så bøndene skal ikke bekymre seg?

– Nei. De må bekymre seg for andre substitutter, som mandelmelk og soyamelk, men ikke for Impossible burgers, sier Turab Ali.

Men noen bønder frykter de nye produktene. I 12 stater i USA har de klart å få gjennom lover som forbyr å merke vegetarproduktene med ord som «kjøtt» eller «burger». I Arkansas har det til og med blitt forbudt å merke dem med «vegetarburger».

 Her testet vi den umulige burgeren. Foto: Linda Sunde
Her testet vi den umulige burgeren. Foto: Linda Sunde

Mildt og snilt storfekjøtt

Jeg kikker inn i burgeren, der jeg har tatt en bit. Burgeren skulle jo «blø». Gjør den det? Veldig blodig ser den ikke ut, men jeg skjønner hva de mener. Det er en svak rødfarge i midten av kjøttet. Og en veldig blodig burger ville dessuten vært ekkelt, og gitt assosiasjon til mulig matforgiftning.

Jeg tar en ny bit. Jeg må erkjenne for meg selv at jeg liker denne burgeren. Veldig godt. Men kan det være tilbehøret som gjør det? Det er jo «kjøttet» jeg skal teste.

Jeg river av en bit av kjøttet, og spiser kun det. Prøver å isolere følelsene av teksturen og smaken. Må innrømme for meg selv at nei, jeg hadde ikke gjettet at dette var en veggis-burger. Absolutt ikke. Hvis jeg skal prøve å sette ord på det, oppleves kjøttet som mildt og snilt storfekjøtt.

Hvis veggis smaker slik, hvis veggis føles slik, da kan også jeg spise vegetarisk – uten å merke det, engang.

Velger Impossible

Men er det bare jeg som er en litt lettlurt sjel? Hva syns familien?

– Det er veldig likt, men om jeg måtte velge én, tror jeg nesten jeg ville valgt Impossible, sier sønnen.

– Ja, jeg er faktisk enig. Jeg likte bedre konsistensen og ettersmaken på Impossible, sier mannen.

Men hva med jentungen, hun som ikke orket mer enn én bit alternativ kjøttdeig hjemme i Oslo?

– De smakte ganske likt, men om jeg skulle valgt én, tror jeg at jeg ville valgt Impossible, svarer hun.

– Hvorfor det?

– De smaker jo helt likt, nesten, bare at det er bedre for klimaet med Impossible, sier hun.

Forsker på biff og fisk

Etter planen skal Impossible Foods om få måneder lansere en ny forbedring av burgeren sin. De ønsker å gi burgeren sin mer smørsmak og mer karamellisering enn ekte storfekjøtt.

Det er ikke fra naturens side at soyaproteinene i Impossible burger smaker kjøtt. Smaken har selskapet designet. Forskerne har hittil etterlignet storfekjøtt. Men hvorfor nøye seg med å etterligne? Hvorfor ikke skape noe helt nytt? Noe bedre? Patrick Brown liker tanken på å lage en kjøttsmak som er bedre enn både storfe, kylling og svin.

– Men det må være et sideprosjekt, for den sikreste måten å knuse kyllingprodusentene på nå, er å lage den beste versjonen av kylling, sier han til The New Yorker.

For Brown har ingen planer om å stoppe med burgere. Teamet hans forsker nå på hvordan de skal lage både melk, fisk og biff.

Da New Yorker intervjuet ham tidligere i år, ville han sette inn mer ressurser på å forske på biff, på grunn av misjoneringseffekten. Han ville ansette 90 flere forskere, og lage små teams som jobbet med ting som kyllingnuggets og ost til pizza.

Men det er et annet prosjekt han også lengter etter å gjennomføre: Han vil utvikle et system for å produsere protein fra blader, i stor skala. Tidlig i Impossible Foods historie lagde selskapet prototype-burgere av slikt protein, og ifølge Brown fungerte det bedre enn noe annet protein, og burgerne ble saftige. Og tenk så lite areal man da må bruke for å skaffe proteiner til folket?

Vil utrydde all husdyrproduksjon

Browns plan er å ta en tosifret prosentandel av storfemarkedet innen fem år, sa han til New Yorker tidligere i år.

– Da kan vi presse den industrien, som er sårbar og har lave marginer, inn i en dødsspiral. Deretter kan vi peke på svineindustrien og kyllingindustrien og si «Dere er de neste», og de vil gå konkurs enda raskere, sa han.

For Brown har satt seg gigantiske mål: Å utrydde all husdyrproduksjon og dypfiske innen 2035. Innen den tid skal Impossible ha laget erstatninger for all animalsk mat på markedet.

Mattestykket er enkelt, mener Brown: Impossible må doble produksjonen sin hvert eneste år de neste 15 åra. Det betyr at de må bli over 30 000 ganger større.

Et utrolig prosjekt. Men Brown tror på det. Han ville helst satt datoen enda tidligere.

Best

Vi går ut av restauranten.

Guttungen er glad i burger. På lørdag, dagen før vi reiste til New York, spiste han hamburger på Jordbærpikene. På mandag, mens vi andre spiste spareribs på amerikansk vis, valgte han nok en gang hamburger. I dag er det onsdag, og han har prøvd seg på to forskjellige: Holy Cows spesialitet, Holy burger, og denne «umulige» burgeren. Han har med andre ord vært gjennom fire burgere denne uka.

Han minner meg på dette mens vi rusler bortover gata.

Han begynner å rangere. Hvem var aller best – nå når han tenker tilbake på dem? Han lar meg vente et par sekunder i spenning. Holy burger kom på andreplass, og aller best var Impossible burger, forteller han.

– Virkelig? Er du sikker, spør jeg, tvilende. Han har aldri vist noen som helst tendens til å foretrekke vegetarmat før.

Men han er sikker. Fire burgere: Impossible var best.

Forundret og tankefull vandrer jeg gjennom gatene i New York.

Før steking: Mahfuzul Zeeshan løper på bakrommet og henter farsen han får tilsendt, slik at vi får se hvordan Impossible burgers ser ut før de blir stekt. Foto: Linda Sunde
Før steking: Mahfuzul Zeeshan løper på bakrommet og henter farsen han får tilsendt, slik at vi får se hvordan Impossible burgers ser ut før de blir stekt. Foto: Linda Sunde

Neste artikkel

Hva betyr Biden for bøndene?