Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Minst 70 % av dansk soyaimport truer regnskog

En ny rapport viser at konvensjonell soya utgjør 71 prosent av den samlede soyaimporten til Danmark. Men mørketallene kan være store.

Den danske importen av soya legger ifølge landbrugsavisen.dk beslag på 600 000 hektar jord i Syd-Amerika. Det tilsvarer et område to ganger så stort som Fyns areal. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/Richard Whitcombe
Den danske importen av soya legger ifølge landbrugsavisen.dk beslag på 600 000 hektar jord i Syd-Amerika. Det tilsvarer et område to ganger så stort som Fyns areal. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/Richard Whitcombe

Flere i Danmark har blitt oppmerksom på at landets importerte soya til animalsk produksjon bør komme fra kilder som ikke truer regnskogen. Allikevel utgjør konvensjonell, ikke-sertifisert soya mesteparten av den samlede soyaimporten til Danmark. Det viser en fersk rapport fra Københavns Universitet.

Ny interesse for soya-ansvarlighet

I rapporten fremgår det at 71 prosent av import-soyaen til Danmark kommer fra konvensjonell soyaproduksjon, mens 20 prosent er sertifisert – ikke fysisk, men gjennom såkalte RTRS-kreditter. De resterende ni prosentene lever opp til den europeiske fôrindustriens retningslinjer for innkjøp av soya, melder landbrugsavisen.dk fredag.

– Forbrukerne har etterspurt bæredyktig produksjon av matvareprodukter som kaffe og kakao. Matvarevirksomheter og detaljhandelen har vært med på å fremme en ansvarlig produksjon av palmeolje. Men vi er først nylig begynt å se den samme reelle interessen for, og krav om, ansvarlig soya, sier lektor og forfatter bak rapporten, Aske Skovmand Bosselmann til avisen.

Ifølge Bosselmann, kan det godt hende at en enda større andel av Danmarks import-soya stammer fra rasert regnskog i blant annet Brasil. Bakgrunnen for det, er at de 300 000 tonnene med soya som Danmark skaffer seg gjennom RTRS-kredittene i praksis kan stamme fra den konvensjonelle forsyningskjeden hvor man ikke kan garantere hvor soyaen stammer fra. Mangel på sporbarhet, gjør det vanskelig å vite noe sikkert om opphavet til denne soyaen.

Ifølge nettstedet responsiblesoy.org, er det imidlertid flere fordeler med disse kredittene. Blant annet skal de sikre at produsenten får økonomiske fordeler. Høye logistikkostnader vil man også unngå, så lenge volumene er "moderate", skriver nettstedet.

Nærmer seg 2 mill tonn

Annonse

I 2018 importerte Danmark rundt 1,8 millioner tonn soya, hvorav 1,7 millioner tonn var soyaskrå. Danmark er dermed den sjette største importøren av soyaskrå i Europa. Den danske importen legger ifølge landbrugsavisen.dk beslag på 600 000 hektar jord i Syd-Amerika. Det tilsvarer et område to ganger så stort som Fyns areal, eller like under hele Sjælland.

Også her hjemme, raser debatten om landbrukets stadig økende bruk av importert soya i husdyrs kraftfôr. Fra 2004 til 2013 ble soyaimporten til Norge fordoblet. Norge la da beslag på et soyaområde nesten like stort som Vestfold. I 2018 var importen av soyamel til Norge totalt 500 865 tonn. Av dette ble 177 185 tonn soyamel med 45-50 prosent proteininnhold importert til landbruket.

Landbrukets soyaforbruk per 2018, krever så mye som 337 500 mål med jord i utlandet. Det tilsvarer 48 214 fotballbaner.

Ifølge det brasilianske råvareselskapet Amaggi, økte avskogingen i den brasilianske regnskogen med drøyt 85 prosent fra 2018 til 2019. I august 2019 ble det rapportert om 30 901 individuelle skogbranner, tre ganger så mange som året før. Foto: Shutterstock/Pedarilhosbrs
Ifølge det brasilianske råvareselskapet Amaggi, økte avskogingen i den brasilianske regnskogen med drøyt 85 prosent fra 2018 til 2019. I august 2019 ble det rapportert om 30 901 individuelle skogbranner, tre ganger så mange som året før. Foto: Shutterstock/Pedarilhosbrs

– Gjør norsk landbrukbruk norsk igjen

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener soyaimporten er høyst problematisk.

– Vi ser blant annet at økosystemer raseres, og at uerstattelige dyrearter forsvinner. Den globale etterspørselen etter soya fører også til en ekspansjon av soyaindustrien i Brasil. Da spiller det ingen rolle om soyaen er sertifisert eller ikke, sa Bakken Riise i sitt innlegg under den store Kornkonferansen i Oslo i slutten av januar.

Hun mener nøkkelen til et bærekraftig landbruk, også i Norge, er at vi i større grad baserer oss på lokal ressursutnyttelse.

– Her ligger også mye av troverdigheten til norsk landbruk. Et høyt soyaforbruk kan føre til et tillitsbrudd mellom norske bønder og norske forbrukere. Gi oss bedre grunner til å velge norske varer. Gjør norsk landbruk norsk igjen! appellerte Bakken Riise.

Neste artikkel

Vil at døde mink skal graves opp igjen