Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Merker økt press fra finans

Siden finanskrisen, har finanssektoren vist stadig økende interesse for oppkjøp i landbruk og matindustri, skriver Ruralis i ny bok. Også i Norge øker presset, påpeker Ruralis.

Utsatt: Ruralis mener norsk kjøttproduksjon er særlig utsatt for oppkjøp av utenlandske finansmiljøer motivert av kortsiktig profittmaksimering. – Jeg tror frislipp i kyllingnæringa og andre steder har ført til at finansaktører er blitt mer interessert i å investere i mat og landbruk, sier Hilde Bjørkhaug. (Illustrasjonsfoto: Øivind Haug/Nortura)

Ruralis er ute med en bok om såkalt «finansialisering». Begrepet kan defineres på flere vis, men i boka bruker Ruralis følgende definisjon: «En prosess hvor finansielle aktører, logikker og prosesser øver en økende innflytelse over økonomisk og sosialt liv».

Mens finansaktører tidligere så på investeringer i landbruk som noe «eksotisk», er slike investeringer etter hvert blitt vanlig. Globalt, har denne utviklingen skutt fart siden finanskrisen i 2008.

Summene som spyttes inn, er enorme. Mellom 2006 og 2016 investerte ulike afinansktører rundt 45 milliarder US dollar globalt i landbruket, og beløpet har vokst med 8–10 prosent årlig, skriver Ruralis.

Forskningsinstituttet ønsker å bringe temaet på banen, både fordi denne type investeringer ofte skjer i det skjulte – og fordi store finansmiljøer søker makt og innflytelse også over norsk landbruk og matindustri.

– Finansialisering er et tema som har gått under radaren, men som godt kan settes på agendaen. Vi bør snakke mer om det, sier førsteamanuensis ved NTNU og forsker ved Ruralis, Hilde Bjørkhaug til Bondebladet.

Tiltrekkes av frislipp

Hun er også en av tre forfattere bak den nye boka «The Financialization of Agri-Food Systems». Forskningsarbeidet er knyttet til Ruralis. Boka tar også for seg finansaktørers press på norsk landbruk.

Bjørkhaug mener de mer de-regulerte produksjonene i Norge er særlig utsatt for finanskapitalens inntreden. Ikke minst gjelder det for kyllingnæringa, mener hun.

– Jeg tror frislipp i kyllingnæringa og andre steder har ført til at finansaktører er blitt mer interessert i å investere i mat og landbruk. Ett eksempel er Norsk Kylling, som ved etableringen fikk inn kapital fra det finske oppkjøpsfondet CapMan. Den Stolte Hane ble på et tidspunkt kjøpt opp av Lantmannen og det britiske oppkjøpsfondet CapVest, før selskapet ble solgt med gevinst til nordiske Scandi Standard, påpeker Bjørkhaug.

– Norsk kjøttproduksjon er attraktivt

Hun mener det ikke er grunn til å tro annet enn at flere utenlandske, tunge investeringsselskaper vil forsøke seg – om de ser at det er penger å tjene.

Annonse

– Spesielt norsk kjøttproduksjon er attraktivt av mange grunner – også på grunn av kvaliteten i produksjonene. Samtidig er lovverket og strukturene i norsk landbruk med på å begrense utviklingen mot økt finansialisering. Vi vet at en del finansaktører som har vært innom Norge, har valgt å avvente investeringer på grunn av hvordan landbruket vårt er organisert. I tillegg er det ingen voldsom interesse for disse miljøene hos de norske aktørene som selger ut virksomhet. Men det kan jo endre seg, sier hun.

Ruralis har ingen oversikt over antall finansialiseringsaktører som i dag opererer, eller ønsker å operere, innenfor norsk landbruk og matindustri.

Bremses av samvirkene

Noen av de største finansielle aktørene i matindustrien, globalt sett, er private equiety-selskaper. Disse er kjent for å «oppdage» bedrifter/virksomheter som gjør det dårlig økonomisk, for deretter å kjøpe dem opp, reorganisere bedriftene og etter en tid selge bedriftene for en høyere pris.

Men overfor norsk landbruk og matindustri, har disse selskapene sett seg nødt til å trå mer varsomt, påpeker Ruralis i boka:

«Da private equiety-selskaper forsøkte seg på kyllingindustrien, ble de utfordret fordi de måtte jobbe tett opp mot bondesamvirkene. De måtte da jobbe i et strengt regulert marked, forholde seg til arbeidslivets lover og miljømessige reguleringer. Dermed ble det også vanskeligere å få til en rask profittmaksimering», skriver forfatterne.

Forventer forutsigbarhet

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes deler Ruralis’ vurdering av at risikoen er størst i verdikjedene som er mindre politisk styrt.

– Med utgangspunkt i dét, er det avgjørende å ha forutsigbare rammevilkår for blant annet samvirke-eierskap. Vi vet at når internasjonale kapital-aktører gjør oppkjøp, så gjør de det kun med sikte på egen kortsiktig gevinst. Og dét er sjelden en fordel for råvareleverandøren, som jo ofte er bonden, påpeker Bartnes.

Men trusselen kommer også fra den borgerlige regjeringen, mener han.

– Da regjeringen foreslo å fjerne konsesjonsloven, var det et angrep på den selveiende bonde. Det er viktig for oss at loven videreføres. Viktig er det også at man har gode rammevilkår for samvirkevirksomhetene der bonden har et kollektivt eierskap. Dét oppfatter jeg er viktig også for å bidra til at fremmed kapital ikke tar en maktposisjon i verdikjeden, sier Bartnes.

Han trekker også fram viktigheten av å snarest få innført lov om god handelsskikk. •

Neste artikkel

Nå er det opp til markedet