Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener type villsvin-åte er underordnet

Sp har etterspurt krav til type åte i villsvinjakta, samt tillatelse til ikke-fastmontert lys. Bollestad sier nei til begge deler.

Sp ønsker at regjeringen åpner for nye virkemidler i kampen mot spredning av villsvin og eventuell innførsel av afrikansk svinepest i Norge. Foto: Shutterstock
Sp ønsker at regjeringen åpner for nye virkemidler i kampen mot spredning av villsvin og eventuell innførsel av afrikansk svinepest i Norge. Foto: Shutterstock

Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024 er nå til vurdering i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planen er blitt kraftig kritisert av både Norsvin og Den Norske Veterinærforening, og i tillegg er Norges totale beredskap mot inntog av villsvin – og derigjennom afrikansk svinepest – blitt refset i en rapport fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Sp mener det trengs nye virkemidler i kampen mot villsvin, en svartelistet art i Norge. I to skriftlige spørsmål til klima- og miljøministeren, vil Sps Elin Tvete ha rede på om statsråden:

a) vil stille krav til type åte som kan brukes til villsvinjakt for å hindre bruk av bearbeidet åte.

b) vil tillate bruk av kunstig ikke-fastmontert lys for å holde villsvinbestanden nede.

Spørsmålene er oversendt landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), som sier nei til begge deler i sine svar torsdag denne uka.

Nei til nytt åte-krav

Sp er kjent med at det i Østfold, hvor brorparten av villsvinene befinner seg, benyttes bearbeidet mat, brød, godteri, sjokolade og søte bakevarer som åte.

– Dyrene får da i seg store mengder sukker og karbohydrater, som igjen fører til gode vekstvilkår og store kull. Ikke bearbeidet mat, korn, mais og grønnsaker, vil ikke gi like gode vekstvilkår og være begrensende for bestandsveksten, påpeker stortingsrepresentant Elin Tvete (Sp).

Annonse

Men Bollestad mener typen åte som brukes, ikke er det viktigste i villsvinbekjempelsen. Statsråden viser til Forskrift om utlegging av åte og fôring, fastsatt av Miljødirektoratet 17. desember. Denne forskriften trer i kraft fra nyttår, og inneholder blant annet et forbud mot å fôre villsvin. Åte er kun tillatt i forbindelse med jakt, felling og fangst. Åten skal dessuten ikke være i større mengde enn at det normalt konsumeres i løpet av et døgns tid, heter det i forskriften.

Bruk av bearbeidet mat som åte er imidlertid ikke regulert. Følgelig vil man fortsatt kunne lokke villsvin med for eksempel sjokolade eller søte bakevarer.

– Jeg mener det er av underordnet betydning hva slags mat som brukes til åte, siden mengden åte som kan brukes er begrenset. Det viktigste er at vi nå får på plass et forbud mot fôring av vilsvin, siden fôring kan bidra til flere villsvin og ikke færre, skriver Bollestad i sitt svar til Sp.

Lysbruk

Hun ser heller ikke behov for å tillate kunstig ikke-fastmontert lys for å holde villsvinbestanden nede. Bollestad viser her til at viltloven i dag ikke åpner for bruk av kunstig lys, av hensyn til sikker jaktutøvelse. Imidlertid er det åpnet for dette ved åtejakt på jerv.

I den fremlagte handlingsplanen mot villsvin, er ett av mange tiltak bruk av kunstig lys ved åtejakt, men da med fastmontert lyskilde. Sp ønsker altså bruk av ikke-fastmontert lys.

Forventer sterk bestandsøkning

Ifølge en forskningsrapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), er det plass og habitater til en villsvinbestand på opptil 220.000 dyr i Norge, dersom bestanden får vokse fritt.

– Vi kan regne med at populasjonen dobler seg hvert tredje år. Hvis vi tar hensyn til topografi og naturlige hindringer for spredning, er det imidlertid mer realistisk å anslå at villsvinbestanden vil være på rundt 40.000 enn 220.000 om 12 til 15 år, har Eystein Skjerve, forsker og faglig leder i et villsvin-prosjekt uttalt til Forskning.no.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner