Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener avvirkningen kan økes til minst 15 mill kubikk

Hogsten har økt de siste åra, men nye prognoser fra Nibio viser fortsatt stort rom for å øke avvirkningen.

Fortsatt vekst-potensial: Tross økning over flere år, viser resultatene fra Nibios nye prognoseprosjekt at det er rom for å øke hogsten ytterligere når man ser hele landet under ett. (Foto: Anders Sandbu)
Fortsatt vekst-potensial: Tross økning over flere år, viser resultatene fra Nibios nye prognoseprosjekt at det er rom for å øke hogsten ytterligere når man ser hele landet under ett. (Foto: Anders Sandbu)

Den nasjonale strategien Skog22, som ble lansert tidlig i 2015, konkluderte med at det er mulig å øke avvirkningen i Norge til minst 15 millioner kubikkmeter. Nå har Nibio pubisert nye progoser som bekrefter denne konklusjonen.

Ser vekstmuligheter

Hogsten har vært økende de seinere årene, og for hele 2021 lå totalavvirkningen av industrivirke for salg på 11,5 millioner kubikkmeter.

Tross økning over flere år, viser resultatene fra Nibios nye prognoseprosjekt at det er rom for å øke hogsten ytterligere når man ser hele landet under ett. Det skriver nettstedet skog.no i en artikkel onsdag denne uka.

Prognosene viser at det først og fremst er uttaket av furu og lauv som må økes de nærmeste 20 til 30 årene dersom man innenfor bærekraftige rammer vil ha et høyest mulig uttak av tømmer fra skogen.

Prognoseprosjektet ble initiert av Skogeierforbundet og Norskog, og er finansiert av Skogtiltaksfondet. I prosjektet er det brukt 14 prognosealternativer for å synliggjøre avvirkningsmulighetene gitt ulike forutsetninger. Nibio opererer i sine beregninger med skogskubikk, altså volumet av hele stammen. For å omregne dette til kubikkmeter tømmer, er det gjort fradrag for topp og svinn (15 prosent).

15-17,5 millioner m3

Det er forutsetningene knyttet til hvilke arealer som det er økonomisk interessant å avvirke som gir størst utslag i beregningene.

* Dersom man begrenser dette arealet til skog der driftskostnaden er mindre enn 250 kroner pr m3, viser beregningene et balansekvantum på 15,2 millioner m3 tømmer.

* Tar man med alle arealer med en driftskostnad under 350 kroner pr m3, øker balansekvantumet til 17,5 millioner m3 tømmer.

I disse prognosealternativene er det forutsatt at dagens skogkulturinnsats, dagens hogstpraksis og dagens vernepraksis videreføres.

Basisprognosene forutsetter at dagens vernepraksis videreføres når skogvernet økes til 10 prosent. Prognosene viser at dette har redusert balansekvantumet med omtrent 0,7 millioner kubikkmeter tømmer.

Borch: – Må bygge opp skogressursen

Planting: – Vi må øke ressursene for planting og ungskogpleie slik at skogen kan bidra så mye som mulig for å nå klimamålene, påpeker landbruks-, mat- og skogbruksminister Sandra Borch (Sp). Her er statsråden med på skogplanting i Lørenskog i mai. (Foto: Anders Sandbu)
Planting: – Vi må øke ressursene for planting og ungskogpleie slik at skogen kan bidra så mye som mulig for å nå klimamålene, påpeker landbruks-, mat- og skogbruksminister Sandra Borch (Sp). Her er statsråden med på skogplanting i Lørenskog i mai. (Foto: Anders Sandbu)

Torsdag denne uka ble konferansen Skog og Tre innledet. Landbruks-, mat- og skogbruksminister Sandra Borch (Sp) var blant deltakerne. Hun deler vurderingen av at norsk avvirkning fortsatt kan vokse betydelig.

– En sikker og langsiktig tilgang til råstoff, er en grunnleggende forutsetning for at skognæringen skal kunne utvikle seg videre. Skogbruket leverte i fjor historisk mye virke. 11,5 millioner kubikk gikk til industri. Samtidig øker stående volum.

Det betyr at resursene ikke er utnyttet til det fulle innenfor de bærekraftrammene vi har. Fokus framover må være å bygge opp skogressursen. Vi må øke ressursene for planting og ungskogpleie slik at skogen kan bidra så mye som mulig for å nå klimamålene, sa statsråden under konferansen.

Neste artikkel

Agribiotix vil lage medisiner av grønnsaker, ost og yoghurt