Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkeroboter får støtte, men ikke Thorvald

– Vi er skuffet, og hadde forventet ekstra midler til grøntsektoren i statsbudsjettet. Spesielt nå når investeringspotten i Innovasjon Norge er tom, sier adm. dir Elisabeth Morthen i Gartnerhallen.

Melkeroboten Lely får støtte, men ikke Thorvald. Her sees landbruksroboten Thorvald under testkjøring i jordbærdyrking. Foto: Pål From/NMBU
Melkeroboten Lely får støtte, men ikke Thorvald. Her sees landbruksroboten Thorvald under testkjøring i jordbærdyrking. Foto: Pål From/NMBU

Morthen er klar på at forventningene til neste års jordbruksoppgjør øker når det ikke kom mer penger på bordet nå. I forslaget til statsbudsjett påpeker regjeringen at potensialet er stort i grøntnæringen, men følger ikke opp med midler nå.

Forskjell på roboter

– Dessuten er det et problem er at mobile innretninger og enheter ikke får investeringsstøtte fra Innovasjon Norge med dagens regler. Argumentet mot, er at mobile enheter enkelt kan selges, for eksempel til Sverige. Men roboter i grøntproduksjonen må bevege seg.

– Slik det er nå, får Lely støtte, men ikke Thorvald. Men melkeroboter kan også demonteres og selges. Jeg håper dette rettes opp, og forutsetter at det kommer mer midler i neste runde for å oppfylle regjeringens og næringens vekstambisjoner, sier direktøren i Gartnerhallen.

Teknologiutvikling

– Hvor er investeringsbehovet størst?

Annonse

– Det skjer mye innenfor teknologiutvikling. Klimaet blir tøffere og konkurransen fra import hardere. Grøntsektoren må investere for å forberede seg på framtida. For eksempel utstyr for presisjonssprøyting som sparer miljø og klima, og øker effektiviseringen. Et annet eksempel er robotisering og automatisering av gjentakende operasjoner som såing og høsting. Internasjonalt har det vært en enorm etterspørsel etter norske roboter i forbindelse med arbeidskraftsituasjonen, sier Morthen.

Hun trekker også fram jordbærproduksjonen, hvor meldugg kan bekjempes med ledlys, eller “saunaer” der temperaturen øker gradvis. Dette er nye måter å bekjempe sykdommer på, hvor man slipper å sprøyte.

– En annen teknologi er droner som overvåker åkeren, varsler om sykdommer, og beregner volumet på avlingene som skal høstes. Slike investeringer bidrar til mer bærekraftig og konkurransedyktig produksjon, poengterer Morthen.

Investeringsvilje

– Hvor mye investeringsmidler forventer du i neste jordbruksoppgjør?

– Øremerkede midler til grøntsektoren var på 74 millioner kroner i jordbruksoppgjøret 2019. Grøntutvalget, som regjeringen nedsatte i 2019, ville doble summen til 150 millioner, mens potten ble økt til 120 millioner i sommerens jordbruksoppgjør. Neste år bør den øke til minst 150 millioner, for å møte Grøntutvalget. Dyrkerne ser muligheter og har vilje til å investere. Da bør man øke.

– Det er viktig at øremerkede midler følges opp med at Innovasjon Norge bygger kompetanse på grønt. De må forstå markedet og hva som er viktig, avslutter Elisabeth Morthen i Gartnerhallen.

Neste artikkel

Norges første Crispr-jordbær