Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkebruk vil i snitt utvide med ti kyr

Melkebøndene som får innvilget investeringsmidler, planlegger i gjennomsnitt å øke besetningen til 40 kyr.

Melkebønder som har fått innvilget søknader om investeringsmidler, vil i gjennomsnitt øke besetningen fra 30,4 kyr til 40,4 kyr. Her sees melkeku av rasen sida trønder- og nordlandsfe. Foto: Bondebladet

Det påpeker ny landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i sitt svar på et skriftlig spørsmål fra Aps Nils Kristen Sandtrøen. Aps landbrukspolitiske talsperson etterspurte, i kjølvannet av Bondebladets saker om Innovasjon Norges (IN) tilskuddsregime, hva som er gjennomsnittlig størrelse på melkebrukene som har fått innvilget investeringsmidler. Han ville også vite hvor disse har økt i kvote etterpå.

Bakteppet for spørsmålet, er oppslaget om Vinstra-bonde Jørn Skoe (38), som ønsket å utvikle driften, men uten å utvide melkekvoten. Da ble det avslag på søknad om innovasjonsmidler, og bonden fikk klar beskjed om at han ikke var «offensiv nok». Bondelagsleder Lars Petter Bartnes påpekte i januar at de ser en klar tendes til at Innovasjon Norge krever volumvekst – selv om det nå er små og mellomstore bruk som skal prioriteres.

Planlegger 10-kyrsvekst

Bollestad skriver i sitt svar at det ikke foreligger statistikk basert på kvotestørrelse før og etter investering. Tallene på besetningsstørrelse finnes derimot – og disse gir et godt bilde av utviklingen, mener hun.

– Med utgangspunkt i tall på besetningsstørrelse, er gjennomsnittlig besetning blant dem som har fått innvilget investeringsmidler i perioden 2015-2018 på 30,4 kyr. Gjennomsnittlig planlagt besetning etter investering i perioden 2015-2018 er på 40,4 kyr. Tall for planlagt besetningsstørrelse etter investering har holdt seg relativt stabilt de ti siste årene, skriver statsråden.

Hun viser til at tilpassing til nye dyrevelferdskrav, herunder overgang fra båsfjøs til løsdriftsfjøs, er en viktig driver for investeringene i dag.

– Vi ser også at byggekostnadene har økt sterkt over mange år, og kostnaden per kuplass er vesentlig lavere når det bygges i større enn i mindre skala. Ønske om å ta i bruk automatiserte melke- og fòringsanlegg er videre en viktig årsak til at planlagt besetningsstørrelse i om lag ti år har ligget på +/- 40 årskyr, skriver Bollestad.

– Små og mellomstore skal prioriteres

Annonse

Hun presiserer for øvrig at det i føringene til Innovasjon Norge for bruken av investeringsvirkemidlene er fremhevet at små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Særlig gjelder dette behovet for å prioritere fornying av fjøs med 15-30 kyr.

– Strukturprofilen i tilskuddene er i all hovedsak er knyttet til de løpende driftstilskuddene, og ikke til investeringstilskuddet. Gjennomgående har driftstilskuddene en tydelig strukturprofil, og er innrettet slik at et bruk på 15 kyr får dobbelt så mye tilskudd som et gårdsbruk med 60 årskyr.

I jordbruksavtalen som ble inngått i 2018, ble det innført et nytt tilskudd til melkeproduksjon, spesielt målrettet mot 15-30-kyrsbruket. Bollestad peker på at det er «nødvendig å se på helheten av virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur over hele landet.»

Ap: – Ikke i tråd med Stortingets føringer

– Det må gå an å ha framtidsmuligheter på bruk som utnytter de ressursene de har. Stortingets vedtak må følges opp i praksis, slik at fornying av matproduksjonen kan skje uten at folk presses til volumøkning, sier Aps landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen. Foto: Anders Sandbu

Aps landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen mener problemet er at en del bønder blir presset til å øke volumet – selv om de ønsker å fornye gårdsdriften i tråd med arealene og de ressursene de har til grasproduksjon og beite.

– Tallene som nå er avdekket, er betenkelig, i den forstand at investeringspolitikken som Innovasjon Norge i praksis gjennomfører ikke nødvendigvis står i stil med hva Stortinget har vedtatt etter behandlingen av jordbruksmeldingen. Og jordbruksmeldingen er det viktigste dokumentet for mat- og jordbrukspolitikken. Der slås det tydelig fast at vi skal ha matproduksjon over hele landet, sier Sandtrøen til Bondebladet.

Han mener Bondebladets sak om Vinstra-bonde Jørn Skoe (38) er illustrerende:

– I saken om Jørn Skoe var det brudd på Stortingets klare vedtak om at vi skal ha framtidsmuligheter på bruk av varierte størrelser. Nå er det helt avgjørende at Bollestad rydder opp, og sørger for at det klare prinsippet om forsterket matproduksjon på norske ressurser, økt andel av grovfôr og beite til melke- og kjøttproduksjon følges opp.

– KrF har sagt at partiet ønsker en fornyelse av bruk med 15-30 kyr. Nå blir det store spørsmålet om Bollestad – som også er partileder – følger opp i praksis, eller om Høyre og Frps politikk fortsatt skal trumfes igjennom. Dersom noen flere tvinges opp i volum, vil ubalansen bli et enda større problem, mener Ap-politikeren.

Neste artikkel

Ber Bollestad sikre ny Mjøsbru i tre