Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet-direktør står fast ved aktivitetsforbudet

Mattilsynet-direktør Karen Johanne Baalsrud avviser ikke at Mattilsynet kan ha gått for langt i rapportene. Men hun mener fortsatt at aktivitetsforbudet var riktig.

På spørsmål om det er Mattilsynet som er for strenge eller veterinærene som er for slappe, svarer Karen Johanne Baalsrud at hun ikke vet, men at de må ha mer kontakt. Baalsrud vil fungere som ny regiondirektør i Mattilsynet Sør og Vest, etter Ole Fjetland. (Foto: Mattilsynet)
På spørsmål om det er Mattilsynet som er for strenge eller veterinærene som er for slappe, svarer Karen Johanne Baalsrud at hun ikke vet, men at de må ha mer kontakt. Baalsrud vil fungere som ny regiondirektør i Mattilsynet Sør og Vest, etter Ole Fjetland. (Foto: Mattilsynet)

Mattilsynets direktør Karen Johanne Baalsrud holder fast på at det var riktig å ilegge Jærbonden aktivitetsforbud.

– Vi mener vi gjorde rett. Hvis ikke hadde vi jo omgjort vedtaket da vi klagebehandlet det, sier hun.

– Vi er ikke fornøyde med at lagmannsretten har omgjort vårt vedtak, men vi er fornøyde med at vi er enige om de faktiske forholdene, for de er ikke bestridt, sier Baalsrud.

Hun er direktør for avdelingen for planter og dyr i Mattilsynet. Om få dager bytter hun imidlertid jobb: Regiondirektør i Sør og Vest i Mattilsynet, Ole Fjetland, fratrer sin stilling, og Baalsrud vil fungere som ny regiondirektør.

Dermed vil hun bli den øverste sjefen i Jærbondens distrikt. Fjetland er personen som måtte svare ut kritikken som kom under Lauvås-saken.

Kommunikasjonssvikt

Baalsrud sier at Mattilsynet må gripe inn der det er kronisk dårlig dyrehold.

– Den lange historien med denne bonden er et eksempel på en tiårig historie med tilsynsrapporter der vi har funnet forhold vi mener ikke er tilfredsstillende. Men vi må prøve å bli bedre til å hjelpe brukerne til å følge regelverket – så sant de vil. Da er samarbeidet vårt med rådgivende organisasjoner veldig viktig. Mange av dem som er brukt som referanser fra lagmannsrettens side, er blant de vi vanligvis har et viktig samarbeid med. Det er ikke vanskelig å si at kommunikasjonen må ha sviktet, siden de i etterkant var uenige i Mattilsynets vedtak, sier direktøren.

– Må ha mer kontakt

– Hvorfor beskriver dyrleger, slakteri, meieri og NLR-rådgiver at denne bonden har ting på stell, når dere skriver at han ikke har det?

– Det kan jeg ikke kommentere på. Jeg har ikke vært der.

– Men er det rart at alle de mener at han har ting på stell, når dere syns han driver så dårlig?

– Tilsynsrapporten med vårt aktivitetsforbud er to og et halvt år gammel. Hvordan det var da, kan i alle fall ikke jeg mene noe om. Jeg må forholde meg til de rapportene som var skrevet da. De som har uttalt seg nå, jeg vet ikke hvilket historisk grunnlag de har uttalt seg på.

– Den ene veterinæren har vært der 146 ganger siden 2012?

Annonse

– Vi har regelmessige møter med blant annet praktiserende veterinærer og rådgivningstjenesten. Men dette viser at vi kanskje bør ta et par skritt tilbake og sørge for at vi har enda mer kontakt med dem, for å diskutere hvordan vi forventer at det er i et fjøs som er innenfor regelverkets krav.

– Er det dyrlegene som er for slappe, eller dere som er for strenge?

– Jeg vet ikke. Den forskjellen du viser til, viser at vi må ha mer kontakt, tenker jeg.

– Når du nå hører hva de andre som har vært hos denne bonden, sier om dyreholdet hans: Kan det da være at Mattilsynet gikk for langt i rapportene sine?

– Ja, det kan selvfølgelig tenkes. Men jeg syns ikke det er lett å uttale meg om det i detalj nå, når de er skrevet for lenge siden.

– Dere laget aktivitetsforbudet, og klagebehandlet det, og dere har holdt fast på det gjennom to runder i rettsvesenet. Lagmannsretten kom til at vedtaket var uforholdsmessig. Burde dere latt være å holde fast på vedtaket?

– Vi er ikke enige i lagmannsrettens dom, men tar den til etterretning, sier Baalsrud.

– Ikke statistisk årbok

Lagmannsretten reagerer på at Mattilsynet skriver for eksempel at det er skitne dyr hos bonden, men ikke hvor mange skitne dyr det er, hvor skitne de er, eller hvor vanlig dette er i båsfjøs.

– Når vi skal skrive en tilsynsrapport, skal vi beskrive de faktiske forholdene, hva vi observerer, og gjøre en vurdering av om det er i tråd med regelverket og det vi har av veiledningsmateriell. Hvis konklusjonen blir at dette ikke tilfredsstiller kravene, har vi mulighet til å bruke formelle virkemidler. Men å forvente at vi skal lage statistisk årbok om faktiske forhold i en slik enkeltsak, blir ikke naturlig, sier Baalsrud.

– Ingen sammenheng

– En som har skrevet mange av de negative rapportene om Hodne, er en av dem som er anmeldt i Lauvås-saken. Burde det fått det til å lyse en rød varsellampe hos dere?

– Nei, jeg ser ingen sammenheng mellom de sakene. Å sende en anmeldelse er ikke et kvalitetskriterium på noen som helst måte. Det kan alle gjøre. Jeg kan anmelde deg i morgen, om jeg vil. Så nei, jeg ser ingen sammenheng, sier Baalsrud.

Direktøren forteller at det er gjort et stort forbedringsarbeid i Mattilsynet, knyttet til dokumentasjon av tilsynsarbeidet.

– Er det tatt en ekstra runde på denne saken i forbindelse med at mange av rapportene er skrevet av en av de involverte personene i Lauvås-saken?

– Vi har klagebehandlet saken på ordinært vis, sier Karen Johanne Baalsrud.

Neste artikkel

Altfor mange ynglande jerv