Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mange satser på å levere lam tidlig

Lamming 15. april og levering når prisen er på topp i begynnelsen av september. Det er strategien for mange sauebønder når Bondebladet tar pulsen på næringa i forkant av lammesesongen.

Hos Bjørn Halvor Granrud i Rendalen skal 376 søyer lamme mellom 16. april og 17. mai. 209 av dem i løpet av de ti første dagene. (Foto: Lars Olav Haug)
Hos Bjørn Halvor Granrud i Rendalen skal 376 søyer lamme mellom 16. april og 17. mai. 209 av dem i løpet av de ti første dagene. (Foto: Lars Olav Haug)

Men det gjelder ikke alle. Noen sluttfôrer lammene for å få høyere vekt.

Kjetil Fagerlund fra Hurdal er blant dem som vil ha livvekta opp i 45 kilo før han leverer.

Direkte fra beite

Tor-Erik Kolbræk fra Hokksund tror lamminga skal gå greit, selv om han må klare seg uten den polske arbeideren som skulle ha kommet.

– Situasjonen vil påvirke oss, men vi får tak i norske erstattere med hjerte for dyr. Det er andre som har det verre, sier Kolbræk.

Lamminga starter 15. april, og 155 søyer skal lamme på gården. Etter en sommer på fjellbeite skal dyra sankes første helgen i september, og leveres direkte fra beite til slakteriet på Gol, når prisen er på topp.

Leier fjellbeite

– Når vi gjør en bra jobb med dyra om våren, kan de leveres direkte fra beite. Jeg leier fjellbeite i Hallingskarvet, her er noe av det beste beitet som er, sier Kolbræk.

– Hva tenker du om økonomi og marked?

– Vi får håpe folk spiser mye lam i påsken, slik at lageret reduseres. Det er jo sau som har vært utfordringen, og jeg tror ikke lager av lam blir et stort problem framover. Med så mange som har sluttet med sau den siste tiden, må det snart bli kontroll på situasjonen, sier Tor-Erik Kolbræk.

Tar lamminga selv

Hos Bjørn Halvor Granrud i Rendalen skal 376 søyer lamme mellom 16. april og 17. mai, 209 av dem i løpet av de ti første dagene.

Granrud har slitt med å skaffe arbeidskraft fordi den faste polske lammehjelperen har problemer med å komme seg inn i Norge.

– Løsningen er blitt å engasjere en polsk arbeider som ellers jobber for en potetdyrker i området. Vi setter bort fôring og strø, og tar lamminga selv. Men jeg mangler fortsatt en person, det er mye som skal skje med bl.a. gjerding, fôring av koppelam og oppfølging av eventuelt syke dyr, sier Granrud.

Det handler også om forutsigbarhet, og det blir knalltøft uten vante folk, mener han.

– Rutiner må være beskrevet og forklart, og når vi kommer i gang blir det full gass. Det blir krevende, men det løser seg, sier sauebonden.

Innmarksbeite

Granrud har sauene på innmarksbeite, og venter svar nå i april fra Fylkesmannen på søknad om midler for rovdyrforebyggende tiltak.

Dialogen er god, og i fjor fikk han fullfinansiert ekstrakostnaden fordi det var penger i potten. Han håper det blir resultatet i år også.

– Ekstrakostnadene med innmarksbeite dreier seg om bl.a. innleie av folk, gjerding, transport, gjødsel, omlegging av jord og jordleie. Mye av jorda leier jeg på ti års kontrakter. Dessuten skal jeg ha en respektabel lønn selv for å jobbe hele sommeren. Investeringer for å effektivisere er vanskelig på ett års sikt, sier Granrud.

Frykter rovdyr

– Rendalen er buffersone for ulvesona, og den er så full at det er naturlig for ulven å trekke hitover. Det er også observert jerv og bjørn i utmarka, forteller Granrud.

Helst vil han ha dyra på utmarksbeite, men det blir neppe aktuelt med det første. Da må han bygge opp en ny besetning med egenskaper for å beite i utmarka.

Derfor er planenfortsatt innmarksbeite, men parallelt har han startet en prosess for å få deler av besetningen over på utmark.

Må stå sammen

– Hvordan vurderer du de økonomiske utsiktene?

Annonse

– Jeg er optimist. Men uten et sterkt samvirke får vi problemer, og det bekymrer meg at det er så mye negativt bønder imellom på sosiale medier. Jeg blir så lei at jeg logger meg ut. Kolleger kritiserer og svartmaler hverandre, og uavhengige står mot Norturabønder. Vi må snakke næringa fram, og stå sammen mot sterke interesser som rovdyr, veganere og klima.

– Det har vært lave priser før også, og vi må hente inn det vi kan på kostnadssida. Jeg har trua, sier Bjørn Halvor Granrud.

Pristopp i nord

Også Glenn Knædal fra Andøy i Vesterålen venter de første lammene 15. april. Han har 220 søyer som skal lamme, og venter 550 lam. Lamminga er berget med innenlandsk arbeidskraft.

Glenn Knædal fra Andøy fikk betalt godt over gjennomsnittet for lammene i fjor, og legger opp til samme løpet denne sesongen. Eline Kristoffersen til venstre.
Glenn Knædal fra Andøy fikk betalt godt over gjennomsnittet for lammene i fjor, og legger opp til samme løpet denne sesongen. Eline Kristoffersen til venstre.

– Etter en god måned på innmarksbeite slippes dyra i utmarka. Jeg satser bevisst på tidlig lamming for å utnytte prisløypa på høsten, og vil levere lam i månedsskiftet august/september. Det er ikke vanlig så langt nord, men jeg prøver denne strategien for å oppnå god pris. Jeg får ikke utnyttet utmarksbeitet fullt ut, men i fjor fikk jeg 6 kroner mer per kilo enn gjennomsnittet for landsdelen, forteller Knædal.

– Hvordan vurderer du økonomien i saueholdet?

– Det er ikke lukrativt, og man må utnytte det handlingsrommet man har. Men markedssituasjonen virker bedre. I disse koronatider går prisen opp, og det er høyere priser i verdensmarkedet, påpeker sauebonden på Andøy.

Lenger fårikålsesong

Olav Høyheim Einan fra Hafslo i Sogn har 156 søyer som skal lamme fra slutten av påsken, med full trøkk fra 20. april.

Olav Høyheim Einan oppfordrer kjedene til å forlenge fårikålsesongen. Einan ble Årets unge bonde i 2018. Her sammen med kona Silje Opheim og minstejenta Ida Marie.
Olav Høyheim Einan oppfordrer kjedene til å forlenge fårikålsesongen. Einan ble Årets unge bonde i 2018. Her sammen med kona Silje Opheim og minstejenta Ida Marie.

Einan og samboeren klarer jobben selv. Hun tar seg fri noen uker fra annen jobb når det er som travlest i sauefjøset. Han er mer spent på om han får plukkehjelp i jordbæråkeren til sommeren.

– Normalt slipper jeg sauene på innmarksbeite mellom 1. og 5. mai, og flytter dem til fjells i midten av juni. Sankinga er første helg i september. Hovedtyngden går direkte til slakting, men noen lam må fôres en måneds tid. Det betyr mye for både prisen og beiteressursen hjemme at vi får levert flest mulig lam tidlig. Da er det sug i markedet, og det er viktig å levere det som kan leveres når markedet vil ha det, sier Olav Høyheim Einan, og minner om at det var mindre lam enn etterspurt i uke 36 i fjor.

Hafslo-bonden skulle ønske kjedene ville strekke fårikålsesongen litt lenger enn noen uker i september.

– Det hadde vært godt for produksjonen, og vi hadde fått større gevinst av utmarksbeitet, som er godt til langt ut i september. I år er det mye snø i høyfjellet, og det tegner godt for en god beitesesong, sier Olav Høyheim Einan, og legger til at det er viktig for drifta å holde seg frisk.

– Pandemien viser viktigheten av norsk matproduksjon, sier han.

Klart for lamming

Kjetil Fagerlund vil levere de største lammene når prisen er på topp, men flesteparten fôrer han opp til en livvekt på 45 kilo. Han driver sammen med sønnen Steffen og svigerdatter Helene Vestreng (t.h.).
Kjetil Fagerlund vil levere de største lammene når prisen er på topp, men flesteparten fôrer han opp til en livvekt på 45 kilo. Han driver sammen med sønnen Steffen og svigerdatter Helene Vestreng (t.h.).

Kjetil Fagerlund i Hurdal regner heller ikke med noen store koronaproblemer nå når det nærmer seg lamming for 180 søyer.

Han driver sammen med sønn og svigerdatter, og regner med å dekke behovet for arbeidskraft i lamminga med folk på gården.

Klipping og fostertelling er unnagjort. Nå gjenstår bare å hente pulver til koppelammene på mølla, så er alt klart for lamminga som starter 15. april.

Dyra slippes på beite på Totenåsen, og Fagerlund har vært skånet for rovdyrangrep så langt.

– Men vi er spente, det er bare et tidsspørsmål før rovdyr slår til, sier Hurdal-bonden.

Leverer større lam

Familien sanker sammen dyra den siste uka i august og første i september. Da har lammene en livvekt på 38–40 kilo (slaktevekt 16–17 kilo), og det mener Fagerlund er for lite til å levere.

Han leverer koppelam og enkelte store lam første uke i september, men sluttfôrer de fleste til de er 45 kilo.

– Økonomien i saueholdet har gått ned, men nå tilsier markedssituasjonen at prisen bør gå opp. Kanskje er smittesituasjonen landet opplever nå et vink til folk om at maten ikke kommer så lett over grensen lenger. Vi importerer mye, men nå kan det bli dårligere utvalg i kjølediskene framover, avslutter Kjetil Fagerlund. •

Neste artikkel

Norturas kommunikasjonstopp gir seg