Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Luter halmen i fullfôrvogna

Tørken tvinger Svend Arild Uvaag til å tenke nytt.

Fôring: Svend Arild Uvaag fôrer med lutet halm (Foto: Lars Olav Haug)
Fôring: Svend Arild Uvaag fôrer med lutet halm (Foto: Lars Olav Haug)

Tørkekrisa i Sør-Norge tvinger mange husdyrbønder til å tenke nytt om fôring, med stort innslag av halm. Svend Arild Uvaag luter halmen i fullfôrvogna.

Legger om fôringa

Storfebonden fra Eidsberg i Østfold har en tredjedel av normal grasavling i år. Det er dramatisk, og Svend Arild Uvaag startet med å planlegge alternativ fôring så snart han forsto at det kunne bli alvorlig tørke.

Han har sikret seg 1 100 halmballer fra egen kornåker og behjelpelige naboer, og halm vil erstatte ca. halvparten av graset. I tillegg må han bruke betydelig mer kraftfôr. Uvaag bruker fullfôrvogn, og blander gras med en fiberrik kraftfôrblanding, med bl.a. roesnitter og bygg, som han får laget på den lokale mølla.

Uvaag er nå oppe i et gjennomsnitt på 14 kilo kraftfôr per ku om dagen. I tillegg har han faset inn 4 kilo tørrstoff i form av halm som lutes i fullfôrvogna. Dette krever en ekstra rasjon på 3 kilo kraftfôr, og nå er han i en fase der han tilpasser fôringsregimet han skal ha gjennom vinteren og våren.

Mindre melk

– Hvordan påvirker det alternative fôret produksjonen?

– Melkemengden har gått ned med 3 kilo per ku om dagen. Dette må vi finne ut av, og korrigere i fôringa. Jeg bruker både Tine-rådgiver og en annen rådgiver, og vi har brukt en måned på å fase inn halmen og tilpasser nå kraftforet. Jeg er ikke så sikker på om bruken av så mye roesnitter er veien gå for oss. Vi har mye fiber i halmen, og jeg vil nå fjerne noe av roesnittene til fordel for karbohydrater fra bygg. Det handler om å drøye graset, men opprettholde produksjonen. Tidligere har vi hatt tre baller til kuene om dagen, denne sesongen har vi én, sier Uvaag.

Han legger til at det er helt avgjørende med en god fôringsplan som fordeler det fôret man har gjennom hele sesongen. Han har unngått å slakte dyr ekstraordinært, men vurderer å la være å kjøpe oksekalver denne vinteren.

Merkostnader

Halvparten av halmen lutes med kaustisk soda. Halm og like mye vann målt i kilo mikses med kaustisk soda i fullfôrvogna i 30 minutter. Deretter legges fôret på et gulv hvor det omdannes ferdig i løpet av tre dager.

– Jeg luter tre ganger i uka, og det tar fem timer. Det koster i form av tid og penger, men luting øker fôropptaket i forhold til ubehandlet halm. Noen har drevet med dypluting i mange år, og erfaringen viser at melkekvaliteten og smaken ikke påvirkes.

– Vi skal også ammoniakkbehandle en del halm, men det er ventetid hos entreprenøren. Dette gjør vi for å redusere arbeidsbelastningen, og ammoniakkbehandlet halm er helt OK til ungdyr og sinkuer, sier Uvaag.

Vurderer mais

– Er det noe du vil gjøre annerledes heretter på grunnlag av årets erfaringer?

Annonse

– Jeg vil forsøke å holde noe større grovfôrlager, og vurdere å dyrke andre fôrslag som for eks. mais. Maisen godgjør seg varme og klarer seg enda bedre enn gras. Varmesummen har vært begrensningen i forhold til mais, men den har vi fått så det holder nå. Varmere somre vil gjøre mais mer aktuelt, sier Uvaag.

– Året har også vist at nyere eng avler bedre enn eldre eng. Vi har ikke eldre eng enn tre år, men tre års enger gir betydelig dårligere avlinger enn førsteårsenger i tørkeår. Fjerning av AK-tilskuddet (areal- og kulturlandskapstillegg) har ført til mindre grasareal i Østfold, og det har også enn viss betydning, legger han til.

– Har du vurdert å importere grovfôr?

– Nei, og jeg er glad for at næringa har vært tydelig på hva import kan føre til. Men det importeres mye høy, og jeg er bekymret for smittefaren. Men hestemiljøet er i en vanskelig situasjon fordi de ikke får kjøpt fôr fra bøndene, og det utløser naturlig en del import.

Hjelper hverandre

Svend Arild Uvaag er også leder i Østfold Bondelag, og har vært involvert i mange fagmøter. Inntrykket er at bønder er gode kolleger som hjelper hverandre.

– Fôrkrisa er alvorlig for landbruket, men vi vil klare å håndtere den, selv om det kan være tøft for enkelte som har investert. Næringa står sammen og vi har sanket mye halm, men det kommer til å koste, og avlingsskadeordningen er ikke godt nok tilpasset avlingsnormene. På flatbygdene vil egenandelen ligge på mellom 50 og 60 prosent for storfebøndene, sier han.

Reelle normer

Krisepakka er først og fremst viktig for å avhjelpe de største toppene. Den blir ikke finmasket nok, og det er mange som faller utenom, mener Eidsbergbonden.

– Nå må organisasjonene gå gjennom avlingsskadeordningen for å få reelle normer. For flatbygdene på østlandet er normen 580 fôrenheter, men i virkeligheten høster bøndene mellom 800 og 1 000 fôrenheter, sier Uvaag.

Det var viktig at Tine fikk gjennomslag for å øke forholdstallet, mener han.

– Det sender et klart signal om at vi må anstrenge oss for å produsere melka det er behov for. Men det er en balansegang å holde produksjonen oppe i forhold til innsatsfaktorer som stort kraftfôrforbruk. Det er også utfordrende i forhold til kjøtt. Slakteriene bygger opp store lager for å avhende kjøttet senere. Men det vil gi lavere marginer fordi lagerbygging koster penger.

– Årets tørkesituasjon er ikke en liten avlingsmessig variasjon, men det verste kriseåret på 100 år. Det skal noe til å ta høyde for det, men krisepakka er viktig fordi den gir alle husdyrbønder en forholdsmessig erstatning, sier Uvaag.

God arealutnyttelse

Økonomien i husdyrproduksjonen på flatbygdene skapes av god arealutnyttelse, mener melkebonden.

– På grunn av mindre marginer er vi avhengig av å produsere mye og godt fôr. Økonomien svekkes betydelig ved bruk av halm og 4–5 kilo kraftfôr ekstra.

– Dette blir et år med nødvendig vedlikehold, men uten rom for investeringer. Ringvirkningene vil bli store, og alle som lever av landbruket vil merke dette. Fylkesmennene har stipulert at tørkekrisa til å koste 5–6 milliarder kroner, påpeker Svend Arild Uvaag.

Neste artikkel

– Lag ein risikoanalyse