Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lot griser og hunder måle krefter intellektuelt

Forskere har sammenlignet grisens og hundens adferd - og de to dyras evne til problemløsning. Mye er likt, men forskerne fant interessante ulikheter.

– Griser er utrolig smarte når det gjelder problemløsningsoppgaver, konstaterer NMBU-professor.
– Griser er utrolig smarte når det gjelder problemløsningsoppgaver, konstaterer NMBU-professor.

En forskergruppe i Ungarn har nå sammenlignet adferden til griser og hunder både når dyra slapper av og når de blir gitt ulike oppgaver. Funnene i studien kan tyde på at grisene er hakket smartere på noen områder, og mer selvstendige enn hundene, selv om adferden og behovet for stimuli er ganske likt. Det skriver nettstedet forskning.no fredag.

Gode på problemløsning

En forskjell viste seg da et utvalg griser og hunder fikk en uløselig oppgave: En godbit ble plassert under en boks, men boksen var festet til et underlag. Dermed ble det umulig for dyrene å få tak i maten.

Da boksen med mat ble umulig å flytte på, ga hundene raskt opp, og de henvendte seg fort til eierne sine. Grisene var på sin side mer selvstendige. De fortsatte innbitt forsøket på å løse oppgaven, og henvendte seg i liten grad til eieren og personen som var ansvarlig for eksperimentet.

– De er utrolig smarte når det gjelder problemløsningsoppgaver. En kollega av meg fra USA viste at griser klarte å styre en joystick til en PC for å få en ball igjennom en bane, forteller etologi-professor Inger Lise Andersen ved NMBU til forskning.no - og fortsetter:

Annonse

– De er antakeligvis smartere enn hunder når det kommer til sånne ting. De prøver veldig mye – de er ekstremt utforskende, så hvis de har tenkt å komme seg gjennom et sted eller få tilgang til mat, vil de ikke gi seg med det første. Mens hundene nok ville gitt seg litt raskere, tror hun.

Norsvin: - Er gjort kvantesprang

Griser er som kjent stort sett brukt i kjøttindustrien, og der mener professoren de ikke får nok stimulering. Og at konsekvensen gjerne er kjedsomhet, rastløshet og halebiting. Men organisasjonssjef Gustav Grøholt i Norsvin viser til store forbedringer i næringa hva angår å tilrettelegge for grisenes store stimuleringsbehov.

– Det er gjort noen kvantesprang de siste to-tre årene, spesielt med tanke på stimuleringsmidler og rotemateriale i konvensjonelle grisehus. Det har skjedd ganske store endringer med tanke på hva som er krav og regler og hvordan det gjøres, og det stilles nå spesifikke krav til både rotemateriale og stimuleringsmidler i alle binger, forteller han til forskning.no.

Neste artikkel

Lav forekomst av antibiotikaresistens