Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lettelse over frykta handelsavtale

Mer import, større klimautslipp og frykt for prispress er blant reaksjonene fra landbruket etter at Efta har blitt enige med Mercosur om frihandelsavtale. Men også lettelse.

Landbruksgigant: Mercosur eksporterer 35 ganger mer storfekjøtt enn hele Norges produksjon, og Brasil er verdens største eksportør av kylling. Det har skapt nervøsitet om hva som kunne bli avtalt. (Foto: AJose Marques Lopes/Shutterstock)

Efta-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein ble 23. august enige med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay om utkast til en frihandelsavtale.

Nærings- og fiskeridepartementet har offentliggjort en liste over avtalepunkter for landbruk:

Kylling: Det er gitt nye importkvoter på 200 tonn hel kylling (fersk/ frossen) og 100 tonn bearbeidede kyllingprodukter.

Storfekjøtt: Norge har i dag en importkvote på 500 tonn storfekjøtt fra u-land (GSP). Kvoten blir omgjort til en kvote forbeholdt Mercosur. Tollsatsen går fra 107,11 kroner per kilo, til null.

Det er opprettet bilaterale kvoter for 90 tonn honning, 80 tonn bearbeidede poteter (tørka), 3400 tonn epler i perioden 1.–15. mai, 175 tonn eplejuice, 8000 tonn durumhvete til pastaproduksjon, 10 000 tonn mais til fôr, 9500 tonn melasse til fôr, 5000 tonn soyamel og 400 hester.

Norge har i dag importkvoter i WTO som nå tilbys Mercosur tollfritt. (For volum og historisk utnyttelsesgrad, se tabeller på side 12).

For bearbeidede jordbruksvarer har Norge gitt Mercosur de samme tollreduksjonene som er gitt til EU og i andre frihandelsavtaler.

Norske produkter som vil få bedre markedsadgang til Mercosur er blant annet storfesæd, levende svin, oster, bearbeidede produkter, vann, øl, akevitt, kosttilskudd og huder og skinn.

– Bedre enn frykta

– Dette ble bedre enn frykta, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbruksamvirke.

– Flere fryktet at en avtale kunne få alvorlige konsekvenser for noen av kjerneproduksjonene i norsk jordbruk og matindustri. Det er tydelig at norske forhandlere har stått på for å forsvare interessene på disse områdene, sier han.

– Samtidig må vi forvente noe økning i importen, legger Sletnes til.

– Vi må forvente en liten økning i kvoteimporten på storfekjøtt, fordi Mercosur har fått enda gunstigere betingelser på det som var en såkalt u-landskvote tidligere, på 500 tonn. Denne har ikke vært fullt utnyttet de siste årene. Vi må være forberedt på at den vil bli utnyttet fullt ut når denne avtalen trer i kraft, sier Sletnes.

Hvor mye Norge har importert av denne kvoten siden den ble innført i 2013, kan du se i en tabell på side 12.

Spent på kylling

Sletnes er spent på hva som kommer til å skje med kyllingimporten.

– Norge ga Mercosur en tollfri kvote på 300 tonn, men vi har et strengt regelverk på innførsel av mat, sier han.

Han setter spørsmålstegn ved om eksportørene vil klare å oppfylle de norske kravene til mattrygghet.

– Det er også et spørsmål om norske forbrukere er klare til å ta for seg av kyllingkjøtt fra Latin-Amerika. Vi får håpe det strenge regelverket og krav fra forbrukerne gjør at denne kvoten ikke blir utnyttet. Men dette er veldig uklart. Potensielt vil vi kunne få økt import på 300 tonn, til lav pris, sier han.

Avtalen har også en klimaside, peker Sletnes på.

– Det er opplagt at hvis vi øker importen av blant annet storfekjøtt, vil det totalt sett øke klimautslippene. Klimaavtrykket av storfeproduksjonen i Latin-Amerika er høyere enn i Norge, poengterer han.

Avisa Nationen har regnet ut at import av 250 tonn ekstra storfekjøtt kan øke de globale utslippene med nærmere 12 500 tonn CO2-ekvivalenter i året, noe som tilsvarer en økning på 6250 personbiler på fossilt drivstoff.

Annonse

– Presser et sårbart norsk marked

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes tar forbehold om at han ennå ikke har sett hele avtalen, og derfor ikke har full oversikt.

– Men gitt det faktum at den inneholder tollfrie markedsmuligheter inn til Norge på storfe, sau, svin og kylling og relativt store kvantum på epler, ligger det til rette for at avtalen presser et sårbart norsk marked. Det legges opp til auksjon av de tollfrie kvotene av husdyrproduktene. Aktører som har bydd på importmuligheten, har større interesse av å gjennomføre den. Jeg ser en risiko for at mens hele volumet ikke ble importert tidligere, kan det åpenbart skje nå, sier Bartnes.

– Når det gjelder kylling, ser jeg et redusert norsk marked, og at det ligger til rette for prispress, sier han.

– For epler er det et relativt stort volum som er avtalt. Markedsadgangen er regulert til mai måned, etter den norske sesongen. Jeg registrerer at næringa ikke er direkte bekymra, men det er også et spørsmål om store volum blir liggende på lager og kan brukes inn mot sesong, blant annet for å presse prisen i markedet, sier Bartnes.

– Sterkt signal

Han forteller at Bondelaget over tid har jobbet inn mot regjeringa.

– Vi har framført sterke bekymringer for et mulig resultat som vil ramme norsk produksjon. Når nå regjeringa i hovedsak, for eksempel på storfekjøtt, har forholdt seg til allerede eksisterende importkvoter, er det et sterkt signal også til andre handelspartnere som har ambisjoner om å utvikle handelsavtaler med økt import til Norge, sier Bartnes.

Han vil likevel ikke rose regjeringa. Det lengste Bartnes strekker seg, er dette:

– Jeg opplever at regjeringa delvis har tatt over seg de signalene som har kommet fra Norges Bondelag.

Håper på den ikke blir ratifisert

Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff innrømmer at hun ble lettet da hun så listen Næringsdepartementet la ut, over hva som var avtalt.

– Tross alt kunne det vært mye verre, sier hun til Bondebladet.

Hun er likevel mot avtalen, både innholdet og tidspunktet for den.

– Jeg syns det er tragisk at det lages en handelsavtale i disse dager, mens Amazonas brenner. Dermed øker man importen av storfekjøtt, som igjen vil gå på bekostning av regnskogene. Fôrmidler er også med i avtalen. Det presser også på avskogingen av regnskogen.

– I den situasjonen vi er nå, der alle har sterkt fokus på klimautfordringen, er det bakstreversk å ikke satse på mest mulig norsk selvforsyning, og å bygge opp selvforsyningen i hvert enkelt land, sier hun.

Importen kommer til å øke, tror Hoff, selv om regjeringen i stor grad har gitt bort kvoter som allerede finnes.

– Kvotene vi har i dag, blir ikke fylt. Kvotene i denne avtalen blir tollfrie. Det gjør at sannsynligheten for at produktene vil bli importerte, er veldig stor, sier hun.

For epler peker hun på at holdbarheten er under utvikling.

– Det er veldig synd om vi strammer inn på handlingsrommet for norsk produksjon når vi kunne hatt lagringsdyktige varer, sier hun.

Hoff håper Stortinget ikke ratifiserer avtalen.

For henne handler det både om klima, egen matproduksjon og solidaritet.

– Småbøndene i Brasil får ikke nytte av denne avtalen. De blir fortrengt. Vi må ha solidaritet med småbrukere og urbefolkningen, sier Kjersti Hoff.

Neste artikkel

Gode avlinger er klimakamp