Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lav forekomst av antibiotikaresistens

Situasjonen i Norge er god med tanke på antibiotikaresistens hos de undersøkte produksjonsdyrene storfe, geit og gris, samt i kjøtt fra storfe og gris. Det viser resultatene fra NORM-VET 2019.

– Husdyrnæringa har helt siden 1995 hatt stort fokus på å unngå unødvendig bruk av antibiotika, men også at når syke dyr må behandles av hensyn til dyrevelferd og dyrehelse, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.
Bildet er fra Hardangervidda. (Foto: Karl Erik Berge)
– Husdyrnæringa har helt siden 1995 hatt stort fokus på å unngå unødvendig bruk av antibiotika, men også at når syke dyr må behandles av hensyn til dyrevelferd og dyrehelse, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet. Bildet er fra Hardangervidda. (Foto: Karl Erik Berge)

Forbruket av antibiotika til dyr går fortsatt nedover, skriver Veterinærinstituttet.

NORM-VET står for Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Det gis ut en årlig rapport som viser status for antibiotikaresistens og forbruk i Norge.

– Hos de undersøkte produksjonsdyrene var det lav forekomst av multiresistens, det vil si resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser. Det var også lav forekomst av bakterier med resistens som potensielt kan ha betydning for folkehelsa, slik som E. coli-bakterier resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Dette tilhører antibiotika som EU har anbefalt å begrense bruken av til dyr. Det er på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa, forklarer Urdahl.

Bladsalat og krydderurter

Gjennom NORM-VET har det tre år på rad blitt undersøkt for resistens i prøver fra bladsalat og krydderurter.

Totalt har det vært undersøkt 580 prøver av norskprodusert og importert bladsalat, samt importerte krydderurter, med 178, 249 og 153 prøver i hver av disse kategoriene.

Annonse

Resultatene fra disse årene viser at det er lite resistens hos bakteriene, og at kun noen få er multiresistente.

Forekomsten av E. coli-bakterier resistente mot tredje generasjons cefalosporiner er lav, kun fem prøver av importerte krydderurter var positive for disse bakteriene.

13 prosent nedgang siden 2013

Antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr, målt i kilo, er redusert med 21 prosent siden 2013. Dette er langt mer enn regjeringens mål, som er en reduksjon på 10 prosent for perioden 2013-2020, skriver Veterinærinstituttet.

– Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Systematisk arbeid

Den gode dyrehelsa i Norge koblet med løpende overvåkning og kunnskapsutvikling er et av grunnlagene for suksessen, mener administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.

– Friske dyr trenger ikke antibiotika, men fravær av sykdom kommer ikke av seg selv. Det er det systematiske arbeidet på hver gård hver dag, og samarbeidet mellom bønder og veterinærer som gir et lav forbruk – og derfor også lite resistens, sier Lenvik.

De gode resultatene kan ikke bli en hvilepute, mener direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet.

– Vi må fortsette å være årvåkne. Innsatsen som legges ned på gårder hver eneste dag er kjempeviktig for at vi fortsatt skal kunne si at dyrene er friske og maten er trygg, sier Midttun Godal.

Neste artikkel

Foreslår midlertidig konsesjonsøkning for gris