Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KSL: Én standard unikt for Norge

Landbruket satte seg i førersetet og etablerte KSL for 25 år siden. Det var klokt av næringa å etablere et system de selv kunne påvirke, mener KSL-sjef Tom Roterud.

KSL-revisjon: Tonen er gemyttlig, men KSL-revisor Anne Grete Stabekk (til høyre) er klar på hva oppdraget er når hun reviderer driften hos svin- og kornprodusentene Inger Berit og Per Hansen fra Nes på Romerike. Foto: Lars Olav Haug

Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) er en bransjestandard som er godkjent av alle varemottakere i landbruket. Det er unikt for Norge. Bønder i andre land må ofte forholde seg til at slakterier, meierier, møller og matvarekjeder har hvert sitt system.

– Hos oss trekker bønder og varemottakere i samme enden av tauet, med Mattilsynet og Arbeidstilsynet som observatører. Følger du den nasjonale bransjestandarden KSL, så følger du lovverket som Mattilsynet har ansvar for, sier Tom Roterud.

Hele Mat-Norge nyter godt av KSL-standarden, men den er ikke innarbeidet uten støy, mener KLS-sjefen.

– Det kom spesielt til overflaten i 2001, da KSL-databasen og eksterne revisorer kom. KSL tydeliggjorde at ordningen spilte på lag med verdikjeden, men på denne tiden var det ikke få sinte leserinnlegg i Bondebladet og andre steder, sier han.

Nytt system neste år

KSL fanger opp alle som leverer produkter gjennom den organiserte varestrømmen, og ordningen finansieres med vel 20 mill. kr over jordbruksavtalen. Eksterne revisorer er hovedkostnaden, men de siste årene er det brukt mer penger på systemutvikling.

Matmerk har 20 ansatte, og åtte jobber med KSL og Nyt Norge. De har også revisjonsansvar for merkeordningene og Lokalmat-konseptet.

– KSL-databasen er en suksess, og siden starten i 2001 er det gjennomført 90.000 gårdsbesøk og 130.000 forbedringer. Det er naturlig med forbedringspunkter i et kvalitetssystem, og det kan være greit å ha logger og rutiner. Godt sammensatte faggrupper sikrer kvaliteten i systemet.

Databasen som ble etablert i 2001 går fortsatt, men nå står KSL midt oppe i et utviklingsprosjekt som skal rulles ut i 2019. Bønder er med i fokusgrupper, bl.a. for å forhindre at spørsmål stilles dobbelt opp. Databasen skal også hente informasjon fra andre kanaler, og forankres mot Nyt Norge.

– Databasen blir en framtidsrettet løsning som vil skape stolthet, sier Roterud.

Må stå med rak rygg

– Tidligere sendte kjedene egne folk, men nå er det en fellesløsning også for Lokalmat med én standard og én sjekkliste. Da KSL ble etablert konkluderte kjedene med at det ikke var der konkurransen sto, så dette ville de samarbeide om.

KSL har 50 revisorer, og rekrutterer 12–14 nye i disse dager. Men de fleste har vært med siden 2001–2003. Det er viktig at de har praktisk innsikt i sitt virke og er uavhengige. Derfor jobber de i egne foretak, og får tildelt oppdrag to ganger i året.

– Omdømmemessig er det viktig at vi står med rak rygg. Noen ganger må det ryddes opp, og myndighetenes forventninger må kalibreres i forhold til å tolke regelverket, sier Tom Roterud.

Forbedring gjennom avvik

– Det er revisor som tar kontakt og gjør avtale med bonden, og revisjonen får bra score også ved avvik. Vi må ufarliggjøre avvik, det er en anledning til å forbedre driften. For ikke lenge siden hadde jeg en kornbonde på telefonen, han syntes det var bra med KSL-revisjon. Det var dytten han trengte for sette opp rekkverk og gjennomgå det elektriske anlegget. Slike tiltak forbedrer arbeidsoperasjonene, sier KSL-sjefen.

Dokumentert opplæring av ansatte og familie er også greit å ha på plass. Slik dokumentasjon er det første Arbeidstilsynet spør etter ved ulykker, og også blir også etterspurt ved brann, forklarer Roterud.

– HMS sjekkliste ble en del av KSL for fem år siden, og det er nyttig å ta en runde innimellom. Vi inngikk samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet i 2016, og sammen forsøker vi å gi sikkerhets­arbeidet en praktisk inngang for bonden, og det er utarbeidet flere datablad om sikkerhet, sier han.

Revisor på besøk

Anne Grete Stabekk er KSL-revisor. Hun blir som regel godt mottatt, og har trivelige arbeidsdager. Bondebladet treffer henne på revisjon hos Inger Berit og Per Hansen i Nes på Romerike.

De har drevet med gris siden 1970, og har en avlsbesetning på ca. 50 landsvinpurker, i tillegg til korn og skog.

Annonse

Stemningen er lett rundt kjøkkenbordet hos Hansen på Bjerkestad, men Anne Grete Stabekk er klar på hva som er oppdraget. Planer og kart blir gjennomgått, og sjekklister krysset av.

Dette er første gang hun er hos Hansen, og en KSL-revisor skal aldri revidere samme gård mer enn to ganger.

Hansen har hatt revisjon hvert tredje år. Mye av egenrevisjonen er det Inger Berit som gjør på data, men i dag tar de notater på papir.

– Jeg er positiv til KSL, det gjelder å gi et positivt inntrykk overfor forbrukerne. Til å begynne med var det mye rart å sette seg inn i fordi jeg hadde alt i hodet. Men det er bra å få en oppfriskning, sier Per Hansen, og legger til at det er synd at alle besøkende ikke slipper inn i grisehus lenger på grunn av smittefare.

Bare KSL-revisoren Anne Grete Stabekk, som har rutiner for å hindre smittefare, slipper inn i grisehuset denne dagen.

Folkeskikk

– Hvilke krav stilles til en KSL-revisor?

– «Hvordan møte bonden» er et jevnlig tema, og folkeskikk står sentralt i årlige samtaler med revisorene. De skal etablere god kjemi med bonden, men noen ganger er det også behov for at en revisor er tydelig. Bonden må forstå at revisorene skal fylle en funksjon, sier Roterud og legger til:

– Revisjonen skal ha en funksjon for bonden, og ufarliggjøring av avvik er en del av dette. Revisor har varslingsplikt ved alvorlige avvik, men det skjer ikke ofte. Egenrevisjon ligger til grunn for KSL-revisjonen, og revisorene kan bore litt ekstra i temaer som for eks. arbeidsgiverrollen eller gjødselkrav.

Bonden har ekstern KSL-revisjon minst hvert 7.– 8. år, avhengig av produksjon. Men fra 2019 vil frekvensen øke.

– Eksternrevisjon er avgjørende for å bevare troverdigheten i ordningen. Det er viktig at næringa selv ligger i forkant, sier Roterud.

Ikke papirtiger

Av 36 000 egenrevisjoner leveres fortsatt 4 000 på papir. Kvaliteten på gjennomføringen varierer, men gjennomgangen gir likevel grobunn for ettertanke, mener KSL-sjefen.

– Det kan være enkelt å svare «Ja», men likevel riktig og viktig for å oppnå driftsframgang å svare «Nei», og gjennomføre tiltak. Det blir mer hold i egenrevisjonen med den nye løsningen.

– KSL skal ikke være en stor papirtiger, men bidra til handlinger. Sammenlignet med mange internasjonale kvalitetssystemer er KSL en enkel sak. Det skyldes i første rekke samarbeid med hele verdikjeden for mat. KSL bidrar til samspill med øvrige aktører, sier Roterud, og legger til at det er mange som tar egenrevisjonen som en del av årsgjennomgangen i romjula.

Fordeler av felles system

– Hvorfor har motstanden mot KSL vært såpass stor til tider?

– Bonden er et selvstendig vesen, det har vært bra for Norge historisk. I dagens samfunn må en matprodusent ha dokumentasjon og internkontroll, men noen har hatt følelsen av at en ordning ble tredd ned over hodet på dem. Omkvedet har vært at «dette ordner vi opp i selv». De fleste som jobber i KSL har bakgrunn fra landbruket, og ingen som blir revidert har grunn til å frykte at vi «er ute etter dem», sier Roterud.

– Husk at myndighetene vurderte å innføre en gjødselavgift på 300 prosent rundt år 2000. Næringa sa at de skulle ordne opp selv og etablere gjødselplaner under KSL, og slapp å betale avgiften. Takket være et felles system sparte bøndene de kronene, legger han til.

Må inn i skolene

KSL-sjefen er opptatt av å nå ut med informasjon, og mener KSL bør være en del av undervisningsopplegget på naturbruksskolene. Elevene må lære å tenke standarder og kvalitetshjulet.

Ved bl.a. Hvam, Jønsberg og Tomb har lærerne hatt møter med folk fra KSL, men KSL står ikke i rammeplaner for undervisningen. De neste to årene vil KSL revitalisere opplæringen, og bygge det inn i den nye dataløsningen som snart kommer.

Les mer i Bondebladet nummer 51/52.

Neste artikkel

Fant flere dyrehold med grovt vanskjøttede dyr