Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krise for løkprodusenter

Per Odd Gjestvang regner med et avlingstap på 2,5 millioner kroner på løk i år, men ligger ikke an til avlingsskadeerstatning.

Per Odd Gjestvang mener avlingsskadeerstatningen må endres for å fungere for grøntprodusenter. (Foto: Stian Eide)

Grøntprodusent Per Odd Gjestvang driver stort med grønnsaker på Toten. Han har forskjellige typer kål, purre, løk og dyrker noe korn i tillegg. I likhet med mange andre løkprodusenter sliter han i år, og ligger an til et milliontap på løk.

– Vi har vannet mellom 15 og 20 ganger, og har gjort absolutt alt i vår makt for løken. Tapet blir på cirka 2,5 millioner kroner, og det er ikke bunnlinjen vår dimensjonert for. Det ser stort sett greit ut for de andre sortene, men bidraget derfra kan ikke rette opp tapet på løken, sier Gjestvang.

Mye av løken har ikke utviklet seg normalt i varmen. Masse løk har ikke spiret, mens den løken som står i åkeren ofte er veldig liten.

Stort tap, faller utenfor

Måten avlingsskadeerstatningen er utformet på gjør at han ikke ligger an til å få avlingsskadeerstatning. Får å få det må avlingssvikten være på 30 prosent i kilo innenfor en vekstgruppe. Vekstgruppene er grovfôr, korn, grønt, frukt, potet og bær.

– Hvis Kari har korn, potet og gulrot, og har 35 prosent svikt på gulrot kommer hun inn under ordningen, sier Gjestvang.

– Ola på nabogården har løk, gulrot, kålrot og korn. Han har like stor svikt på gulrot, men bra avling på løk og kålrot. Dermed faller han lett utenfor selv om vilkårene ellers er like, sier han videre.

Formålet med ordningen er « … å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. »

– Det blir feil når en gruppe som står for verdiskapning, selv om vi er få, faller utenfor. Egenandelen er et problem, og den blir et problem for grønnsaker når alt går i en vekstgruppe. Det er fort gjort og ramle utenfor, og det kan være ganske dramatisk.

Egenandelen er at ordningen først slår inn når gjennomsnittsproduksjonen per vekstgruppe svikter med 30 prosent.

Løken har ikke vokst skikkelig i varmen. (Foto: Stian Eide)

Trenger hjelp

Totenbonden mener det er helt nødvendig at avlingsskadeerstatningen for grønt endres, med virkning for inneværende år.

– Den må reforhandles, med effekt fra inneværende år. Det må skje. For landbruket totalt sett har det lite å si, for det er ikke mange det gjelder. Regelen må være at alle skal med: En for alle og alle for en.

– Hva blir konsekvensen dersom det ikke kommer hjelp i år?

Annonse

– Hvis det ikke skjer noen endringer, er det flere som kommer til å slite hardt, ikke bare jeg. Jeg kjenner flere som er i den situasjonen. Det er fint at ordningen fungerer for korn og grovfôr, men den må fungere for alle. Vi er en del av landbruket, og arbeider hardt vi også. Det er ikke noen spesiell grunn til at vi skal falle utenfor.

Gjestvang er i dialog med banken.

Større produsenter

Etter at Listhaug fjernet taket på arealtilskudd har Gjestvang, i likhet med mange andre utvidet driften kraftig.

– At tilskuddstaket forsvant, er bare en liten del av grunnen til at vi utvida. Hovedgrunnen er markedet, og vi har utvida fordi vi har satset på nye og innovative produkter. Det har kostet penger. Det er morsomt å bygge en bedrift for fremtida. Det er også et risikomoment i det å dyrke en sort i forhold til å ha flere. Den endringen er et resultat av en villet politikk, og avlingsskadeordningen har ikke tatt opp i seg de endringene som har skjedd. Vi ønsker å klare oss selv og innenfor en normalvariasjon. Vi vil sikre oss ved å ha vanning og grøfting på riktig plass. Vi har ikke vært i denne situasjonen noen gang før, sier han.

Per Odd Gjestvang har investert mye i å utvide driften. (Foto: Stian Eide)

– Når klima har så store variasjoner, kan vi ikke løse det selv. Her langs Mjøsas bredd har det ikke så mye å si om det regner litt for lite, vi har tilgang på vann.

Uansett hvor stort tap du har på avlingen er taket på erstatning 750 000 kroner.

– Her har vi en omsetning på grønnsaker på cirka 25 millioner kroner. Vi har 1400 mål med grønnsaker, i tillegg har vi litt korn. 750 000 kan høres mye ut, og på bunnlinjen er det veldig mye. Men kostnadene ved å drive er høye, og for oss blir ikke det synlig som positive tall før taket er hevet betydelig.

Per Odd Gjestvang sier videre at de forsøker å ha en driftsmargin på 6–7 prosent før finanskostnader.

Forsikring

I tillegg til den offentlige avlingsskadeerstatningen, har mange bønder privat forsikring. Det har også Gjestvang, som har betalt rundt 50 000 kroner i året for dette.

– Den forsikringen hjelper ikke, fordi den først trer i kraft dersom du er kvalifisert for den offentlige avlingsskadeerstatningen, sier han.

«Rare» grønnsaker

Mye av løken som har utviklet seg avviker fra de vanlige spesifikasjonene kjedene har. Vang Gård er medlem i Gartnerhallen, og Bama er i dialog med kjedene. De skal være positive til å ta inn grønnsaker som avviker fra spesifikasjonene.

Kostnaden ved å ta opp liten løk er ikke lavere enn stor, og Gjestvang mener det ikke er mye å spare på innhøstinga.

– Vi kan ikke kjøre noe særlige saktere, så det blir nok ganske likt, sier han.

Det at mange land sliter med dårlig avling, gjør at prisen på løk og andre grønnsaker trolig vil bli høyere utover høsten.

Neste artikkel

Sterk nedgang i laksefangsten