Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF-forsvar for storfebøndene etter sjokkrapport

KrFs Steinar Reiten går i forsvar for bærekraftig storfeproduksjon i distriktene, etter ny Nibiorapport. Den viser enorme konsekvenser ved lavere kjøttforbruk.

– Om det er én gruppe som ikke har tid til flyturer, er det storfebøndene! sa KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten under en paneldebatt i Oslo tirsdag denne uka. Bakteppet var en ny rapport fra Nibio, som ikke minst viser hvordan kjøttkutt vil påvirke norske jordbruksarealer. Foto: Anders Sandbu
– Om det er én gruppe som ikke har tid til flyturer, er det storfebøndene! sa KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten under en paneldebatt i Oslo tirsdag denne uka. Bakteppet var en ny rapport fra Nibio, som ikke minst viser hvordan kjøttkutt vil påvirke norske jordbruksarealer. Foto: Anders Sandbu

Nibio og Menon Economics presenterte tirsdag i alt tre rapporter. Samtlige tar for seg konsekvensene for landbruket om nordmenns kjøttforbruk skulle stupe de neste sju åra.

Massiv areal-avgang

Det mest ytterliggående scenarioet er at forbruket faller med 45 prosent i perioden 2017-2027. I så fall vil 20-30 prosent av Norges totale jordbruksareal gå ut. Videre vil 16 000 årsverk fra norsk landbruk vil forsvinne, og norsk selvforsyningsgrad – korrigert for importerte fôrressurser – vil synke til 41 prosent.

Norske ammekyr vil være ikke-eksisterende i 2027, skal man tro rapporten.

Den peker på at det mest sannsynlige alternativet ved et så stort forbruksfall, er at vi får en størst avskalling av drøvtyggerbaserte husdyrproduksjoner i distriktene. 800 000 dekar grovfôrareal vil da forsvinne fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Agder, viser det såkalte "Trend"-alternativet Nibio opererer med.

Nordmenn spiser allerede mindre av samtlige kjøttslag, og tilliten til norske kjøttproduksjoner er fallende. Dét var hovedkonklusjonen i fjorårets "Kjøttets tilstand"-rapport. Hovedårsakene til at folk kutter ut eller reduserer eget kjøttforbruk, er gjerne én av tre: Hensyn til klima, egen helse eller dyrevelferd.

KrF-forsvar for kanaliseringspolitikken

Under en paneldebatt tirsdag denne uka, rykket KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten ut med et forsvar for den norske bonden – og ikke minst landets storfebønder – i kjølvannet av Nibiorapporten.

– Det blir feil fokus når nei til rødt kjøtt skal berge oss fra klimatrusselen. Utslippene er eksplosivt økende i norsk reiseliv, og innen transport generelt, mens norsk landbruk har redusert egne klimagassutslipp med 4 prosennt siden 1990. Når det gjelder storfe, er denne produksjonen dominerende i min del av landet (Møre og Romsdal, journ.anm.). Om det er én gruppe som ikke har råd til flyturer, er det storfebøndene! sa Reiten under debatten.

Han minner om at politikerne har et ansvar for å opprettholde bosetting i distriktene. Det må fortsatt "lyse i husene på bygdene", poengterer han.

– Det viktigste med Nibiorapporten, er at enorme jordbruksarealer i Norge vil gå ut av produksjon dersom nordmenns forbruk av rødt kjøtt endres såpass mye. En utvikling som bidrar til nedlegging av areal i drift og gir en enda sterkere sentralisering, er ingen ønsket utvikling for oss i KrF, sa partiets landbrukspolitiske talsperson.

Annonse

Han minnet også om at matproduksjonen globalt er ventet å måtte øke med 60 prosent innen 2050 for å brødfø en sterkt voksende befolkning. Da gir det ingen mening at Norge skal redusere sin matproduksjon, påpeker Reiten.

Han vedgikk samtidig at politikerne ikke kan vedta forbrukertrender. Stortingspolitikerne står også i en spagat mellom en rekke motstridende interessehensyn:

– Skal grovfôrandelen opp, går avdråtten ned. Da må målprisen økes, og da øker det prismessige gapet til EU. Lavere avdrått med dagens kraftfôrbruk, er ikke mulig. Regnestykket går ikke opp. Vi på Stortinget skal også sikre bonden en inntektsutvikling som er kronemessig større enn andre yrkesgrupper, minnet han om.

Bondelaget: – Forsterk landbrukspolitikken

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes betegnet Nibios framtidsscenarier som kraftige, og understreket betydningen av at landbruket må få brukt ressursene på en best mulig måte. Hvordan skal så næringa lykkes med dét? Han trekker fram to forhold:

– For det første, trengs det en enda sterkere landbrukspolitikk. Om vi skal holde norsk aral i drift, må vi jobbe for det! For det andre, gjør markedsregulatorene en viktig jobb, men Stortinget legger mer vekt på konkurranselikhet enn før. Jeg vil advare veldig sterkt mot det. Man har gått for langt i å regulere regulatorene, som gjør et viktig samfunnsoppdrag for oss alle. Vi må jobbe for å sikre bedre rammevilkår for markedsregulatorene, sa Bartnes.

MDG: – Bedriver svartmaling

MDGs landbrukspolitiske talsperson Harald Moskvil mener på sin side at forskerne bak de nye rapportene svartmaler situasjonen. Selv, ser han mulighetene i en blanding av produksjoner.

– Vi må blande produksjonen av både kjøtt, melk, grønnsaker, poteter og gulrøtter i mye større grad enn vi gjør i dag, sier han til NRK Innlandet.

Moskvil mener man heller ikke trenger å kutte areal i Norge, om man snarere kutter areal som blir brukt i utlandet. Da sikter han særlig til norsk landbruks stadig økende soyaforbruk til kraftfôr, basert på importert soya. Denne utviklingen har lagt beslag på betydelige regnskogområder i Brasil, noe som også ble illustrert under sist ukes store kornkonferanse i Oslo.

– Vi må redusere soyaimporten betydelig, og redusere raps- og kornimporten til kraftfôr. Vi må flytte produksjonen over på grasbasert i stedet for kraftbasert. Da kan vi bruke areal i Norge, og slutte å bruke areal i Brasil, sier han til NRK Innlandet.

Neste artikkel

Bartnes advarer mot Klimakur 2030