Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever at veterinærene involveres

Veterinærforeningen har bedt om at veterinærene involveres i kommunenes beredskapsplanlegging. All veterinærkompetanse må være samfunnskritisk personell, påpeker president Torill Moseng.

Det er avgjørende at kommunene legger kriseplanene direkte med de praktiserende veterinærene lokalt, mener Veterinærforeningens president Torill Moseng, her ute i felt. (Foto: Veterinærforeningen
Det er avgjørende at kommunene legger kriseplanene direkte med de praktiserende veterinærene lokalt, mener Veterinærforeningens president Torill Moseng, her ute i felt. (Foto: Veterinærforeningen

Kommunene har en lovpålagt plikt til å sørge for «tilfredsstillende tilgang på tjenester fra veterinærer».

Så vidt Veterinærforeningen kjenner til, har det under koronakrisen ennå ikke vært noen tilfeller der denne plikten ikke er blitt overholdt.

For å sikre at den også framover blir overholdt, ikke minst i områder som fra før er sårbare, må de praktiserende veterinærene også tas med i kommunenes kriseplan-arbeid. Det poengterer president Torill Moseng i Veterinærforeningen.

– Må involveres lokalt

– De lokale veterinærene vet veldig mye om hvordan de skal håndtere saker i den regionen de jobber i. Det er de praktiserende veterinærene som kjenner hvor skoen trykker. Derfor er det, særlig i Norge, avgjørende at de får være med og vurdere den lokale situasjonen. I Norge er det helt ulike utfordringer både demografisk og geografisk med å sikre dekning av veterinærer, påpeker Moseng overfor Bondebladet.

I Norge er det 160 veterinærvakt-områder, men antall kommuner er fortsatt langt flere. I løpet av kommunereformen er det, per 1. januar 2020, 356 kommuner i Norge.

Moseng opplyser at samtlige vaktområder er dekket opp i dag, men at det er ekstra viktig å sikre god dekning i de sårbare områdene med to- eller tredelt vakt. Veterinærforeningen anbefaler firedelt vakt overalt.

Det finnes imidlertid ingen offentlig oversikt over hvilke vaktområder som har to-, tre-, fire- eller enda fleredelt vakt. De enkelte kommunene går inn i direkte avtaler, og forhandler fram avtaler med veterinærene lokalt.

Dette gjøres også på forskjellige tidspunkter – avhengig av lengden av siste inngått kontrakt og andre lokale forhold.

Fylkesmennene skal følge opp

Veterinærforeningen har både overfor Mattilsynet og Landbruksdirektoratet påpekt hvor viktig det er at veterinærene selv blir involvert når kommunene skal utarbeide lokale beredskapsplaner.

Annonse

Nå har Landbruksdirektoratet fulgt opp, og sendt ut en påminnelse til samtlige fylkesmenn. I brevet understrekes kommunenes ansvar for både veterinærdekning og beredskapsplanlegging.

Veterinærforeningen er glad for at deres signaler nå er hørt, og skal følges opp videre av fylkesmennene. Men foreningen vil uansett fortsette med å oppfordre deres medlemmer til å føre dialog med kommunene om deres lovpålagte plikt.

Hensynet til dyrevelferd og behov for nødvendig dyrehelsehjelp til alle dyreslag, må veie tungt i de lokale planene, understreker foreningen.

Moseng ber i tillegg særlig sårbare kommuner være obs på at de kan støtte seg til en vertskommune i vaktområdet, i arbeidet med å sikre en god nok beredskap.

– I de 160 vaktområdene er det en vertskommune, hvor det gjerne er en veterinær som administrerer ordningen med vaktberedskapen. Derfor er det særdeles viktig at kommunene er klar over at de har en vertskommune. Det er avgjørende særlig for sårbare områder. I områder med todelt vakt, er det veldig sårbart. Om en veterinær da blir smittet, kan ikke vedkommende reise ut. Da har man plutselig én veterinær som skal være på jobb døgnet rundt, eller som i verste fall må være inne. Kommunen må da ha en backup.

Samfunnskritisk personell

Moseng mener absolutt all veterinærfaglig kompetanse må ansees som «samfunnskritisk personell» i disse krisetider.

– Årsaken er at vi alle har god faglig grunnkompetanse for alle dyr. Skulle det bli store problemer i sårbare områder, mener vi at også veterinærer som jobber med smådyrvakt eller legemiddelindustri må kunne bidra med å reise dit det trengs.

Veterinærforeningen ber ellers om at Mattilsynet må tilføres nok ressurser. Videre må det trolig også gjøres enkelte justeringer som kun omfatter veterinærer, mener Moseng.

– Når praktikere kjører rundt på bygda, må de passere kommunegrenser. Veterinærene må da få unntak fra en del av de lokale retningslinjene.

I tillegg er det viktig at veterinærer med både smådyr- og stordyrpraksis får støtte av myndighetenes tiltak for næringer med å opprettholde denne praksisen. Slik kan de bidra til nødvendig veterinærdekning for å ivareta dyrevelferd for alle dyr, sier presidenten.

Mangelfull veileder

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap laget for noen år siden en veileder for alle virksomheter som skal planlegge for en situasjon som blant annet vil gi høyt personellfravær.

Veterinærforeningen mener veilederen er mangelfull.

– Den inneholder ingen ting om dyrevelferd, kun matsikkerhet og forsyningssikkerhet. Vi påpekte derfor at det er avgjørende at kommunene legger kriseplanene direkte med de praktiserende veterinærene lokalt. Brevet fra Landbruksdirektoratet til fylkesmennene inneholder nå dette poenget, og vi er glad for at de har tatt tak i vårt innspill, sier Torill Moseng.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket