Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klyngeeffekten styrker potetmiljøet i Sunndal

– Jeg lærer mye av å følge med på pakkeriet, og ser ting jeg kan forbedre. Utlært blir jeg aldri, sier Per Grødal. Han er aksjonær og største leverandør i Sunndalspotet AS.

God kvalitet: Kristi Aarak i Sunndalspotet konstaterer at Per Grødal høster fine Asterix-poteter. (Foto: Lars Olav Haug)
God kvalitet: Kristi Aarak i Sunndalspotet konstaterer at Per Grødal høster fine Asterix-poteter. (Foto: Lars Olav Haug)

Pakkeriet eies av 11 lokale produsenter, og Grødal har fordelen av å være tett på. Han leverer 3 000 tonn potet i et normalår, og det er 30 prosent av volumet hos Sunndalspotet. Nå bygger han nytt lager vegg i vegg med pakkeriet.

16 sorter

– Jeg planlegger produksjonen i tett samarbeid med pakkeriet. De følger med på markedet, så får vi bønder produsere det markedet vil ha, sier Grødal.

Han dyrker 16 potetsorter på 700 dekar, mesteparten langs bredden av Driva. Her er det lite stein og mye sandjord. 100 dekar eier han, resten er leiejord fordelt på 25 skifter. Elva gir rikelig tilgang på vann, og han har både traktorpumper og slanger som går oppover i lia ved gården.

Potetbonden er klar på at nok vann er et suksesskriterie for potetdyrkerne. Men uten pakkeriet hadde det ikke gått.

God pris viktigst

– Sunndalspotet AS er organisert som et aksjeselskap, men fungerer som et samvirke. Det viktigste er god potetpris, sier daglig leder Ivar Bakken, som møter Bondebladet sammen med ass. daglig leder Kristi Aarak.

Hun overtar roret til sommeren, og vil da utgjøre administrasjonen alene. Her er det effektiv drift uten unødig byråkrati.

Kristi Aarak og Ivar Bakken i Sunndalspotet pakker og leverer mange sorter, og de håper forbrukerne etterspør norsk vare.
Kristi Aarak og Ivar Bakken i Sunndalspotet pakker og leverer mange sorter, og de håper forbrukerne etterspør norsk vare.

Da Bakken kom til Sunndalspotet som daglig leder i 2015, hadde han 30 år bak seg som rådgiver i Landbruk Nordvest (LNV).

Kristi Aarak har doktorgrad i matvitenskap, og kommer fra Nofima. Kompetansen bruker de to til å utvikle og kvalitetssikre potetene fra jord til bord.

Alle lokale gikk inn

Sunndalspotet ble etablert i to trinn. Etter at Gartnerhallen avviklet avdelingen på Sunndalsøra i 1995, bygde fire produsenter anlegget. I 2005 var det tre-fire produsenter som mistet avtalen da Ica kjøpte Rimi, og da gikk alle lokale produsenter inn i Sunndalspotet, som leverte til alle kjedene.

– Det er den enkelte produsent som har avtalen og driver produksjonsplanlegging, men sett fra Sunndalspotet burde pakkeriet hatt avtalen med produsentene. Da kunne hver dyrker fått produsere det de er gode på. Vi har kastet opp ballen, så får vi se. Store systemer er i endring og digitaliseres, så forandringer kan komme fort, sier Bakken og Aarak.

De legger til at organisasjonene har en viktig rolle med å regulere markedet, og roser også Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) for den jobben de gjør med å sørge for stabilt god potetpris til produsent.

– Før GPS ble etablert, falt kiloprisen med en krone når det sto mange paller med potet på Økern torg i Oslo, minnes Bakken.

Moderne anlegg

Pakkeriet er en moderne bedrift med seks medarbeidere i produksjonen, og drift hele året. De seks er ansatt i LNV, som Sunndalspotet også har flere prosjekter sammen med – på sortsutvikling, kvalitet og fagarrangement for produsentene.

Strand, Norgro og Nibio/Norsøk er også samarbeidspartnere.

– Vi har et topp moderne anlegg, og har jobbet mye med automatisering og dokumentasjon. Vi tar i bruk datasystemet Fruktklient for å dokumentere poteten fra jord til bord, og ikke minst gi produsentene mulighet til å gå inn i systemet og sjekke potetkvaliteten. Fruktklient omfatter også produksjonsstyring og fakturering, med full sporbarhet tilbake til åkeren, opplyser Bakken.

7 000 tonn poteter

Pakkeriet omsetter for 50 millioner i året, og har 25 leverandører fra Sunndal og regionen rundt. Halvparten av produsentene,med to tredjedeler av volumet, driver i Sunndal. I 2019/20 var totalt volum 7 000 tonn, hvorav 4 500 tonn potet kl. 1.

Annonse

To tredjedeler av produksjonen går til Gartnerhallen/Bama, med full dekning i Møre og Romsdal. En tredjedel går til Nordgrønt, som leverer til Coop fra Midt-Norge og nordover.

Organisasjonene er aktivt med i produksjonsplanleggingen, og i løpet av høsten blir man enige om endringer i sortimentet.

Tror på småpotet

– Asterix er størst, men vi leverer også 1 000 tonn mandelpotet. Celandine, Colombo og Anouk er eksempel på en ny sorter som prøves. Den unge delen av markedet vil ha mer småpotet.

– Vi tror på mer småpotet i 900 grams poser framover. Målet er å få flere unge til å spise potet, en undersøkelse i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at 30 prosent av de spurte mellom 19 og 29 år spiser potet en gang i uka. I kjølvannet av dette har Sunndalspotet sammen med Opplysningskontoret fulgt poteten gjennom sesongen, noe som har resultert i Potetløpet 2020 som ligger på nettet. Her er det Sunndalspotet som har stått for å fortelle historien om poteten fra jord til bord, forteller Kristi Aarak.

– Jeg tror folk vil spise mer poteter i en tid hvor mange er opptatt av bærekraft og lokal produksjon. Absolutt alt blir brukt. 1 000 tonn går som avrens til Hoff på Gjøvik og Sundnes, der man blant annet bryter ned poteten til stivelse og glukose som videre blir brukt som tilsetningsstoff i mat, som for eks. kjøttkaker og gele. Resten går til fôr og gjødsel.

– Poteter som går til fôr regnes som matsvinn. Hva da med korn, spør Ivar Bakken retorisk.

Egen merkevare

Aarak håper forbrukerne etterspør norsk vare, og trekker fram Celandine som eksempel.

– Den er fin som småpotet, og gir store avlinger. Produsenter i Sunndal har prøvd Celandine i to år, og det var først i år at det var så mye settepotet at det ble mengder av det. De har dyrket poteten helt fram til modning, og da var det noe skurv, men ellers en ypperlig matpotet!

– Mandeline er Sunndalspotets egen merkevare som kan selges over hele landet. Dette er en liten mandelpotet på pluss/minus 30 gram, og vi anbefaler at den brukes med olje og krydder. Kokt er den også god, la den trekke i sju minutter i oppkokt vann, så den konkurrerer med ris og pasta på tid. Forbrukeren er endringsvillig og informasjonshungrig, så det er viktig å følge opp med informasjon på sosiale medier, sier Kristi Aarak.

Dagen etter skulle hun ha med seg sju ulike sorter og holde foredrag for kokkelinja på Kristiansund vgs.

Klyngeeffekten

– Hvorfor er det så godt potetmiljø i Sunndal?

– Jordsmonnet kombinert med klimaet gir god smak, og så har vi klyngeeffekten. Med så mange dyrkere i et område, blir det bra fagmiljø. Jeg er glad vi har en fast gjeng som er både interesserte og dyktige i faget. Fellesskap og kompetanseutveksling holder også gjennom generasjonsskifte. Fire av produsentene har tatt Potetskolen i regi av NLR, og det ga et løft.

– God kvalitet er viktig både i åkeren og på pakkeriet, og de ansatte er erfarne og dyktige på sortering. Det tar tre år å bruke den optiske sortereren fullt ut, så det er like kompetansekrevende å være i pakkeriet som på åkeren, sier Bakken.

Mer mat hjemme

Avlingene ligger litt over et normalår, og kvaliteten er bedre enn på lenge. Det kommer godt med når potetsalget har økt med 20 prosent i år på grunn av pandemien. En del matlaging er flyttet fra storkjøkken og hjem til folk.

– I krisetider trekker folk mot mat de kjenner, og de kan bruke poteten på nye måter. Den store matinteressen gjør at folk er nysgjerrige på å bruke sortene på det de egner seg best til. Gamle tørrstoffrike sorter er interessante for de som er interessert i god mat, sier Kristi Aarak.

Prøving og feiling

På jordet hos Per Grødal er det fine forhold, og opptakeren går for fullt. Potetkassene fylles med Asterix, men selv med en god høst tror han toppavlingen ryker på grunn av en elendig mai måned med 40 cm snø. Men det blir en bruktbar sesong, både med tanke på volum og kvalitet. Det er mindre problemer med skurv i år.

Etter Regloneforbudet har han kjørt mekanisk risknuser, men brukt mer tørråtemiddel.

– Alt er nytt, og jeg vet ikke helt hvordan ting fungerer. Med knusing av risene måtte prosessen forskyves i tid, så perioden fram til høsting ble lenger. Jeg har brukt Gonzai på noe. Det virker, men tar lenger tid. Halv dose Reglone ville fungert, jeg har aldri brukt full dose, sier han.

– Det blir litt prøving og feiling, men til neste år skal det gå bedre. Jeg satser på knusing og èn sprøyting, selv om det blir mye kjøring og kjørespor, avslutter Per Grødal, og tar fatt på en ny runde med den selvgående opptakeren.

Neste artikkel

Slik vil de rydde opp i åkeren