Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klarer ikke å holde tritt med alle klagene

Stadig flere klager til Mattilsynet. Det har gitt et stort og vedvarende etterslep i behandlingen av særlig dyrevelferdssaker.

Antall klager til Mattilsynet har økt generelt, men tilfanget av klagesaker er særlig stort innen områdene dyrevelferd og akvakultur. – Etterslepet er utfordrende å få ned, vedgår seksjonssjefen for dyrevelferd. Illustrasjonsfoto: Peder Buskenes/Tine
Antall klager til Mattilsynet har økt generelt, men tilfanget av klagesaker er særlig stort innen områdene dyrevelferd og akvakultur. – Etterslepet er utfordrende å få ned, vedgår seksjonssjefen for dyrevelferd. Illustrasjonsfoto: Peder Buskenes/Tine

Antallet klager til Mattilsynet har økt jevnt og trutt de siste fem årene. Mens Mattilsynet mottok rundt 250 klager i 2015, var tallet oppe i like under 400 i fjor. Det viser Mattilsynets årsrapport for 2019, som ble sluppet tidligere i sommer.

Samtidig har det lenge vært et etterslep i behandlingen av klagene, og da særlig i saker som gjelder dyrevelferd og akvakultur. I årsrapporten fremgår det at antallet behandlede klager i klageinsans (alle klager) var lavere enn antallet mottatte klager både i 2015, 2016, 2018 og 2019. I 2017 var det balanse i så måte.

– Utfordrende å få ned etterslepet

I fjor ble om lag halvparten av klagesakene behandlet innenfor normal saksbehandlingstid på tre måneder. Likevel økte restansene med 15 prosent fra året før. Med "restanser", menes her en økning i antall klagesaker som ikke er avgjort på rapporteringstidspunktet.

– Den stadig økende mengden klagesaker har ført til et etterslep på klagesaker i Mattilsynet, og det er utfordrende å få det ned. Det er uheldig om vi ikke klarer å prioritere nok ressurser og effektivisere arbeidet med klagesakene. Men vi tar ordentlig tak i dette nå, skriver fungerende seksjonssjef Bjørnar Stavenes i seksjon dyreelferd ved Hovedkontoret i en epost til Bondebladet.

Han påpeker at antallet klager har økt generelt, men at noen saksområder har et tilfang og antall som gjør at Mattilsynet ikke klarer å behandle klagesakene løpende.

– Det er særlig innen områdene dyrevelferd og akvakultur at tilfanget er stort. Disse klagesakene er ofte også komplekse og tar lang tid å behandle, forteller seksjonssjefen.

Må oppnå mer med mindre ressurser

Er Mattilsynet blitt tilført ressurser som gjør at dere framover vil kunne bedre håndtere mengden klager på dyrevelferdsvedtak?

– Nei, som andre offentlige etater har vi et krav på oss om å effektivisere. Det innebærer at vi må videreutvikle arbeidsmetodene våre for å oppnå mer med mindre ressurser, sier Stavenes.

Mattilsynet gjennomfører nå flere tiltak for å effektivisere hvordan de håndterer klagesaker, slik at Mattilsynet bruker tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. Ett av tiltakene er å forsterke innsatsen når klagesakene mottas på hovedkontoret.

– Dermed får vi satt i gang behandlingen og gjort de innledende vurderingene mer effektivt enn i dag. Vi undersøker også mulighetene for å styrke klagesaksbehandlingen med flere jurister, forteller seksjonssjefen.

Annonse

Flere kapasitetsutfordringer

Også oppfølgingen av de mange bekymringsmeldingene er krevende. I årsrapporten fremgår det at antallet bekymringsmeldinger økte jevnt og trutt fram til 2018. Deretter flatet antallet litt ut, men fortsatt er antallet på et høyt nivå.

"Vi opplever kapasitetsutfordringer, særlig når det gjelder oppfølging av bekymringsmeldinger knyttet til dyrevelferd og tilsyn med akvakulturvirksomheter", heter det i årsrapporen.

– Hvordan vurderer du i lys av dette faren for at flere såkalte dyretragedier skal gå under radaren?

– Vi gjennomfører tiltak også for å effektivisere håndteringen av bekymringsmeldinger. Det er viktig at bekymringsmeldingene gir oss de konkrete opplysningene vi trenger for å vurdere hva sakene gjelder og om sakene er akutte og alvorlige. Vi jobber derfor med informasjon overfor publikum og utvikler skjemaet for bekymringsmeldinger, sier han.

Mattilsynet har i seinere år fått kraftig på pukkelen – først i forbindelse med den mye omtalte pelsdyrrapport-skandalen, og deretter kraftig kritikk i rapporter fra Riksrevisjonen og KPMG i fjor. Blant ankepunktene i sistnevnte rapport var at Matilsynet ikke har en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven.

– Skal ikke nedprioritere dyrevelferd

Mattilsynet har i etterkant definert fire hovedprioriteringer for 2020:

1. Bedre dialog med næringene og bedre veiledning

2. Bedre kommunikasjon og kvalitet på tilsyn

3. Utnytte digitale teknologier, særlig i dialog med brukerne

4. Et betydelig løft på akvakulturområdet

Ingen av hovedprioriteringene handler dermed direkte om å styrke innsatsen mot dyrevelferdsbrudd.

Stavenes viser til at det er mange fagområder som ikke er spesifikt nevnt i de fire hovedprioriteringene, men at områdene ikke av den grunn skal nedprioriteres.

– Tilsynet med dyrevelferden er en meget viktig oppgave for Mattilsynet, og utgjør en betydelig del av samfunnsoppdraget vårt. Arbeidet på dette området skal prioriteres og utvikles slik at Mattilsynet bidrar markant til å bedre dyrevelferden i Norge. Tre av de fire hovedprioriteringene er ikke knytta til spesifikke fagområder, men alle tre har stor betydning for Mattilsynets innsats på dyrevelferdsområdet, påpeker Stavenes.

Neste artikkel

Poteter er dårligst merket