Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Klar tendens at Innovasjon Norge krever volumvekst

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes mener utviklingen går klart i retning av at bonden må ha planer om mer ekspansiv drift for å kunne få investeringsmidler.

Ønsker muligheter for flere: – Regjeringen har hele veien hatt et sterkt fokus på de største brukene. Vi mener at vi i tillegg må evne å løfte investeringsmulighetene for et mangfold – også for små og mellomstore, og for kombinasjonsbrukene, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. (Illustrasjonsfoto: Liv Jorunn D. Sagmo)

Sist uke skrev Bondebladet om korn-, melke- og storfekjøttprodusent Jørn Skoe (38) fra Vinstra i Gudbrands­dalen. Skoe ønsket både å bygge på eksisterende fjøs, omgjøre låven til løsdriftsfjøs og gjøre om kuplassene til ungdyrbinge.

Bonden fikk imidlertid ingen støtte til noe av dette hos Innovasjon Norge (IN), og tilbakemeldingen var klar: Skoe hadde «en for defensiv holdning».

Bonden ønsket nemlig ikke å utvide melkekvoten, som for hans del er på 132 tonn. Vinstra-bonden har plass til 22 melkekyr i båsfjøset.

– Gjemmer seg bak produksjonsvekst-målet

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes forteller at organisasjonen fra tid til annen får tilbakemeldinger fra frustrerte små og mellomstore bønder som møter motstand hos IN når de søker om midler til investeringer og bedriftsutvikling.

– Statistikken fra IN viser at 15–30-kyrsbrukene er dem som får innvilget flest søknader innen gruppen «melkeproduksjon». Samtidig ser vi en klar tendens til at IN krever volumvekst i forbindelse med investeringer, og at IN dekker seg bak at oppdraget er økt matproduksjon, sier Bartnes til Bondebladet.

Som kjent, har Stortinget vedtatt at norsk matproduksjon skal øke med 1 prosent hvert år. Om det enkelte gårdsbruk har planer om volumvekst eller ikke, vil imidlertid ikke påvirke den totale matproduksjonen, påpeker Bartnes.

– For en gårdbruker som Skoe, er det uheldig ikke å komme inn i virkemiddelapparatet, eller få tilskudd fra IBU. Han driver kombinasjonsbruk, og Bondelaget mener disse brukene – som vi har mange av i Norge – ofte står for en god ressursutnyttelse.

Små bruk skal prioriteres

Han viser også til at det i fjorårets jordbruksoppgjør, som har virkning for 2019, ligger klare føringer for at brukene med 15 til 30 kyr skal prioriteres tilskuddsmessig.

Annonse

I oppgjøret, ble det også spesifisert hva som skal vektlegges av Innovasjon Norge i vurderingen av hvem som skal få investeringsmidler.

– Behovet for å styrke investeringsgrunnlaget hos kombinasjonsbruk og de mindre brukene, er nedfelt også i jordbruksoppgjøret våren 2018. Med dét som bakgrunn, skal investeringsprosjektet vurderes med utgangspunkt i det samlede næringsgrunnlaget og den samlede lønnsomheten på bruket. Dette betyr at man ikke særskilt skal vektlegge lønnsomhet i hver produksjon, utdyper bondelagslederen.

Dobling i andel avslag

Ser man på årsrapportene til IN de seinere åra, har det vært godt over en dobling i andelen produsenter (alle produksjoner samlet) som får avslag på sine søknader om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket.

I 2013 fikk 6 prosent av søkerne avslag hos Innovasjon Norge. I 2016 og 2017 var denne andelen oppe i 15 prosent.

Innovasjon Norge oppgir i en epost til Bondebladet følgende vanlige grunner til avslag: Større pågang av søknader enn disponibel ramme, at jordbruket betyr forholdsvis lite for samlet inntekt, dårlig lønnsomhet i prosjektet, og at prosjektet er påbegynt før søknaden er avgjort.

Innovasjon Norge viser også til de generelle føringene fra oppdragsgiver. En av disse er å «prioritere auka matproduksjon der det er marknad for det».

De andre føringene er hensyn til dyrevelferdskrav, vurdering av lønnsomhet, og at IN skal prioritere bønder «som hentar ein vesentleg del av inntekta frå jordbruket».

Svar fra LMD

Landbruks- og matdepartementet har ikke ønsket å stille til intervju, men viser i en epost til at jordbruket og staten i fjorårets jordbruksoppgjør ble enige om en rekke nasjonale føringer for investeringsvirkemidlene:

«I disse føringene er det blant annet vist til at små og mellomstore bruk skal bli prioritert ved tildeling av støtte. Det er også vist til at det innen melkeproduksjon er særlig behov for å fornye fjøs med 15–30 kyr. En vurdering av lønnsomheten skal også ligge til grunn for vurdering av tildeling av støtte. Det regionale partnerskapet kan gjøre prioriteringer mellom ulike produksjoner. Det betyr at det kan være variasjoner på hvilke produksjoner som blir vektlagt i ulike fylker. Pågangen etter investeringstilskudd i det enkelte fylke kan også påvirke hvor mange som får støtte og støtteutmålinger per prosjekt. Det er også slik at vedtak truffet av Innovasjon Norge kan påklages Innovasjon Norges klagenemd» skriver departementet ved avdelings­direktør Kristin Orlund i eposten til Bondebladet.

Neste artikkel

Lise Skreddernes er ny leder i Finnmark Bondelag