Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Jeg skal kunne ha besøk når som helst

Man må ha full kontroll, være til stede og oppføre seg som folk når Mattilsynet kommer, sier rogalandsbonde Anders Schanche Rettedal.

Anders Schanche Rettedal driver stort med sau, slaktegris og ammeku på Mosterøy i Rogaland. (Foto: Anders Sandbu)

Vi møter Rettedal på hjemgården på Mosterøy. I idylliske og ikke minst historiske omgivelser, driver han og kona med slaktegrisproduksjon, sau og ammekyr.

Gården har, med unntak av tre år på 1930-tallet, vært kontinuerlig i drift siden – hold deg fast! – år 1700. Samtlige bygg på gården er totalfredet utvendig.

– Vi overtok gården i 2012, og er nå 11. generasjon som driver her. Stedets historie gjør at vi må se driften i et større perspektiv. Gården har utviklet seg i alle generasjonene forut for oss. Vårt altoverskyggende mål er å utvikle den slik at videre gårdsdrift blir et naturlig valg også for neste generasjon, sier Anders Schanche Rettedal til Bondebladet.

Neste generasjon er sønnen på fem år.

– Han kan bli hva han vil, så lenge han blir bonde til slutt, spøker faren.

Støtter «rydd opp eller legg ned»-linje

Mattilsynet har det siste året satt et ekstra søkelys på Rogaland som landbruksfylke. I fjor høst iverksatte Mattilsynet en stor tilsynskampanje mot slaktegrisnæringa i fylket.

Resultatene var nedslående: Fire av fem produsenter brøt reglene for god dyrevelferd. Rundt halvparten fikk hastevedtak. Nasjonalt er antall hastevedtak mot svinebønder doblet på ett år.

I kjølvannet av funnene innkalte landbruksminister Jon Georg Dale til oppvaskmøte med en samlet bransje i desember. Beskjeden fra statsråden var klar, og han har siden gjentatt den: «Verstinger» i slaktegrisnæringa har to valg: Rydd opp, eller legg ned!

– I utgangspunktet er jeg enig. De slaktegrisbøndene som helt tydelig har neglisjert dyrevelferden, må finne noe annet å drive med. Men andre bønder kan simpelthen ha en dårlig dag. Da kan det være forhold i fjøset som er ekstraordinære. Hvis Mattilsynet kommer på tilsyn akkurat den dagen, kan det resultere i at Mattilsynet registrerer disse forholdene som store avvik. I slike tilfeller er jeg ikke enig med Dale, utdyper Rettedal.

Da styret i Norsvin Rogaland i fjor høst mottok rapportene om omfattende dyrevelferdsbrudd, trodde Rettedal – som er nestleder i styret – først at det ikke kunne stemme.

– Det hørtes så voldsomt ut, men så fikk vi se dokumentasjonen. Den viste at forholdene ikke var bra.

Rettedal hadde stor tro på at slaktegrisbønder tok inn over seg alvoret etter oppvaskmøtet. Allikevel er det kommet inn flere dyrevelferdssaker. Rettedal har imidlertid inntrykk av at funnene etter jul er mye mindre graverende.

– Men for dem som har unnlatt å avlive dyr som skulle vært avlivet, og «trykket sammen» dyr, finnes det ingen unnskyldning. Mange burde spurt seg om de overhodet skulle ha holdt på med gris.

Rettedals filosofi

14. mars 2018 fikk Rettedal selv tilsynsbesøk av Mattilsynet. Bonden fikk da to avvik:

* Én halt gris som måtte settes i egen sykebinge med mykt liggeareal. Avviket ble lukket på ett minutt.

* Bonden måtte ha minst to drikkepunkt i hver grisebinge. Rettedal hadde ett kar per binge, og 11 griser i hver binge. Avviket ble rettet opp i mai/juni. Drikkenipler ble satt inn så snart avdelingene ble tømt for gris.

Rettedal har følgende grunnregler for hvordan slaktegrisprodusenten kan unngå avvik, eller i hvert fall større avvik:

– Man må ha full kontroll, være til stede i fjøset, ha tid til å observere, og gjøre nødvendige tiltak for å unngå problemer i besetningen. Min egen filosofi, er at jeg skal kunne ha besøk av Mattilsynet når som helst, og at det da skal være gode forhold i fjøset.

Han har faste rutiner. Klokka 06 hver morgen er det tid for fôring i grisehuset. Da er han selv til stede og observerer. Rydding og nok rotemateriale til dyra er også sentralt, og på ettermiddagen sjekker han om noen av dyra er blitt syke. Når det er sommer og varmt, intensiverer han innsatsen, fordi faren for halebiting da er større.

Annonse

– Tilsynsbesøk er belastende

Forholdet mellom bønder og Mattilsynet er et hett diskusjonstema. Bønder har følt seg nærmest som kriminelle, og flere har reagert på det de mener er manglende folkeskikk hos inspektører. Rettedal opplever at kommunikasjonen er blitt mye bedre i seinere tid.

– Men mange bønder er skeptiske til Mattilsynet i utgangspunktet, fordi det å få tilsynsbesøk er ganske belastende. Vi gikk selv i nesten ett år og visste at de når som helst kunne komme på tilsyn. Det gjør noe med psyken din. Om det blir en negativ start på møtet, kan situasjonen lett eskalere. Mange bønder kunne på sin side vært ryddigere i første omgang, og tatt tilsynsbesøket for hva det er: Mattilsynet vil se på hvordan du driver.

Mattilsynet har i sommer villet vite hvordan den enkelte bonde i Rogaland opplever møtet med inspektører i fylket. En sms ble sendt til 3 600 bønder, hvorav drøyt 1 000 svarte. 8 av 10 respondenter mente møtet var enten ok eller positivt.

– Bedre kommunikasjon nå

Norsvin-topp Geir Heggheim opplever at Mattilsynet har bedret seg:

– Resultatene av undersøkelsen er bedre enn jeg har opplevd situasjonen som, og det er veldig positivt. Det betyr at Mattilsynet har fått en mye mer bevisst holdning til det å skape dialog, trygghet og en grei kommunikasjonssituasjon når de er hos bonden, sier Heggheim til Bondebladet.

Hittil har han opplevd forholdet mellom tilsynet og slaktegrisprodusentene som vanskelig.

– Jeg har opplevd stemningen som frustrert. I løpet av det siste året, og spesielt i vinter og vår, har jeg møtt mange bønder som har vært både redde, slitne og trøtte. Det er veldig alvorlig og veldig reelt, sier han.

Rettedal påpeker at Mattilsynet fortsatt har en vei å gå på flere områder. Det handler om å vise større vilje til å differensiere mellom ulike typer avvik, i større grad ta hensyn til at ulykker kan forekomme også hos bønder som driver svært godt – og at reaksjonsformen må tilpasses til det. Han mener også det virker vilkårlig hvilket tilsyn bønder får.

Forventer profesjonalitet

– Mattilsynet varslet tidenes gjennomgang, men det tok et halvt år før tilsynet kom fram til at bonden har krav på å ha med seg et vitne under tilsyn. Det tok også veldig lang tid før det kom fram at bonden kan kreve at Mattilsynet skriver rapport på stedet. I flere tilfeller foreligger det ikke dokumentasjon på Mattilsynets påstander om at grisen hadde det vondt.

Bonden understreker at landbruket er fullstendig avhengig av et sterkt og godt mattilsyn.

– Vi trenger det, for å vise forbrukerne at vi har et landbruk som driver innenfor de rammene myndighetene har satt. Folk skal kunne spise kjøtt med god samvittighet.

Skiller ikke mellom avvik

Noe av bøndenes kritikk mot Mattilsynet, handler om at tilsynet ikke skiller mellom ulike typer avvik. Avdelingssjef Odd Ivar Berget i Mattilsynets avdeling i Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord, bekrefter at det er slik.

– Vår rolle er å påpeke avvik der det er størst avvik, og der disse avvikene er av størst betydning for dyrehelsa. Men det er også slik at vi uansett skal påpeke det når vi ser avvik fra regelverket. Vi skiller ikke mellom alvorlige og mindre alvorlige brudd på dyrevelferdsregelverket, sier Berget til Bondebladet.

– Er det et problem?

– Jeg tror egentlig ikke at det er et problem, men det blir oppfattet å være et problem. Årsaken til det, er at det blir laget statistikk ut av alle avvik, og at denne statistikken tolkes ulikt fra ulike hold. Alle avvik er ikke like graverende, og det vil man også se på de vedtakene vi fatter i etterkant. Men hastevedtak innebærer alvorlige avvik, sier han.

Berget er for øvrig ikke overrasket over at det er kommet det han kaller «ekstra reaksjoner» fra svineprodusenter, all den tid Mattilsynet i forkant av tilsynskampanjen i Rogaland gikk ut med en mistanke om at dyrevelferden hos slaktegrisprodusenter var for dårlig.

– Dermed ble nok slaktegrisprodusentene litt «på tå hev» og kritisk til Mattilsynet. Generelt prøver vi å vri ressursene dit vi mener det er behov for dem. Dermed er det blitt en overvekt av tilsyn med besetninger hvor det er funnet flere avvik enn gjennomsnittet.

Hva angår kommunikasjonen mellom bønder og Mattilsynet, vil det alltid være utfordringer, mener avdelingssjefen.

– Det skyldes at vi og bøndene har ulike roller og litt ulikt ståsted. Men min opplevelse, er at vi får til en relativt god kommunikasjon med de aller fleste. Men det hender at det skjærer seg, sier Odd Ivar Berget

Neste artikkel

Rekorddårlige målinger for norsk mat