Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Husdyrproduksjonen står ikke i veien for økt grøntsatsing

Innlandet Bondelag mener nye nordiske kostholdsråd må forankres i et bredt og faglig godt grunnlag. Hittil er kun klimaaspektet vektlagt, og animalsk produksjon er vurdert negativt.

Bærekraft: – Jeg er fortsatt bekymret for prosessen. Vi bønder er opptatt av klima, men bærekraft er så mye mer enn det, sier fylkesleder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag. Foto: Stian Eide
Bærekraft: – Jeg er fortsatt bekymret for prosessen. Vi bønder er opptatt av klima, men bærekraft er så mye mer enn det, sier fylkesleder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag. Foto: Stian Eide

Fylkesleder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag ble ikke beroliget etter torsdagens status- og dialogmøte hos Helsedirektoratet, Temaet var prosessen rundt utarbeidelse av nye nordiske ernæringsråd (NNR).

Interessen er stor for arbeidet med nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) som etter planen skal ferdigstilles og publiseres i juni i år. De nye ernæringsrådene skal ikke bare vurdere sunnhet og helse, men også for første gang ta opp bærekraftperspektivet i kostholdsrådene.

Arbeidet med denne siden av ernæringsrådene har skapt reaksjoner fra flere hold, som fag- og forskningsmiljøer og organisasjoner som driver innen eller er tilknyttet matproduksjon.

Fortsatt bekymret

Kritikken har blant annet gått på at alle aspekter ved bærekraft må være med. Så langt har klimaaspektet blitt vektlagt.

– Jeg er fortsatt bekymret for prosessen. Vi bønder er opptatt av klima, men bærekraft er så mye mer enn det. Grunnlaget for jobben som skal gjøres med bærekraft må være faglig solid forankret. Det er utrolig viktig hvis folk skal stole på rådene, sier Gjems i en sak hos bondelaget.no torsdag.

Hun holdt innlegg på vegne av Bondelaget.

NHO Mat og Drikke, MatPrat, Animalia, TINA SA, Norges Bygdekvinnelag og Opplysningskontoret for meieriprodukter holdt også innlegg.

Mange ankepunkter

Kritikken og bekymringen fra dem som deltok på møtet, var blant annet knyttet til spørsmål rundt hvilken metodikk som er lagt til grunn i arbeidet med bærekraft. Også manglende forankring i nasjonale forhold, manglende bredde i vurderingen av bærekraft og negative vurderinger av animalsk produksjon, bekymrer.

Gjems, som driver med økologisk produksjon av melk og kjøtt på Rena i Østerdalen, sa i innlegget sitt at norsk landbrukspolitikk over generasjoner har lagt opp til å utnytte dyrkingspotensialet best mulig, gjennom kanaliseringspolitikken.

Annonse

– Vi i Bondelaget ønsker å øke produksjonen av poteter, grønnsaker, frukt og bær, men husdyrproduksjonen står ikke i veien for økt satsing på grønt.

Gjems understreket at arbeidet med kostholdsråd er bra, men at rådene må være forankret i et bredt og faglig godt grunnlag og at alle de tre sidene ved bærekraft må være med; miljø, sosial og økonomisk.

Matsikkerhet som fundament

Flere vektla behovet for at både matsikkerhet og beredskap innlemmes i bærekraftdelen.

– Matsikkerhet og selvforsyning må være et fundament i arbeidet med bærekraftdelen knyttet til de nye anbefalingene. Vi kan ikke risikere å bygge ned norsk selvforsyning og få en import av de samme matvarene produsert med lavere standarder og med et høyere klimagassutslipp. Da har vi feilet. Vi bønder ønsker å produsere sunn og bærekraftig mat som den norske forbrukeren vil ha, sa fylkeslederen.

Ernæringsprofessor Rune Blomhoff er prosjektleder for NNR. Han og divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet informerte, og besvarte spørsmål. Blomhoff var tydelig på at dette er et pågående arbeid, og at sluttresultatet etter planen presenteres i juni.

– Er ikke en del av mandatet

Han fortalte at Nordisk Ministerråd, som er oppdragsgiver for prosjektet, hadde gitt føringer på at klima skulle vektlegges i bærekraftarbeidet. Blomhoff var også tydelig på at matsikkerhet ikke er en del av mandatet, og at dette først skal inn i nasjonale råd.

Granlund i Helsedirektoratet bekreftet dette. Hun sa at direktoratet har ansvar for den nasjonale prosessen, men at det ennå ikke er klart hvordan den skal foregå.

– Vårt mål er å utarbeid en uhildet, objektiv vitenskapelig rapport. Vi streber etter å være transparente og ha en demokratisk prosess, sa han og takket for innspillene.

Høringsfristen til NNR er mandag 16. januar.

Neste artikkel

Norsvin vil sette Norge på embryo-kartet