Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen koronapakke til landbruket

Norges Bondelag mener det er for dårlig at det ikke kommer noen kompensasjon for økte koronakostnader. Bondelaget etterlyser en rolle for jordbruket i grønn omstilling av næringslivet.

– Vi har spilt inn behovet for økonomisk kompensasjon. Dette er kostnader den enkelte produsent ikke kan ta alene akkurat nå, sier Lars Petter Bartnes. (Arkivfoto: Linda Sunde)
– Vi har spilt inn behovet for økonomisk kompensasjon. Dette er kostnader den enkelte produsent ikke kan ta alene akkurat nå, sier Lars Petter Bartnes. (Arkivfoto: Linda Sunde)

I dag kom regjeringas pakke for grønn omstilling av næringslivet i etterkant av koronaepidemien, men her var det ingen kompensasjon til norske bønder eller andre satsinger på jordbruket.

Bondelaget mener det er veldig skuffende når målet for regjeringa er grønn omstilling og reduksjon av klimagassutslipp.

– Det handler om å dekke ekstraordinære kostnader på grunn av korona, noe som blant annet vil påvirke årets grøntavlinger og grøntproduksjonen framover, sier Lars Petter Bartnes til bondelaget.no.

Store kostnadsøkninger

Landbruket ba regjeringa tidligere i mai om en koronapakke for å dekke ekstraordinære kostnader i grøntnæringa og for husdyrprodusenter på grunn av koronasituasjonen.

Det er store kostnadsøkninger for grøntnæringa knyttet til arbeidskraft, smittevernregler og andre faktorer. Samtidig møter fjørfe- og svineprodusenten kraftig økning i fôrkostnader.

– Vi har spilt inn behovet for økonomisk kompensasjon. Dette er kostnader den enkelte produsent ikke kan ta alene akkurat nå. Vi har fremdeles ikke fått svar på det kravet, sier Bartnes.

Det handler om kompensasjon for å opprettholde årets forsyning av frukt, grønt og bær, og det å få med alle produsenter videre i utviklinga av ei grønn næring. Stortinget har også bedt regjeringa vurdere tiltak for å øke grøntproduksjonen i år, understreker Bartnes.

Vil ha landbrukssatsing i Enova

Annonse

Regjeringas pakke inneholder konkrete teknologitiltak for å støtte næringslivet og samtidig få ned klimagassutslippene i Norge.

I jordbrukets klimaplan for å redusere klimagassutslipp lansert i april, er teknologi et eget tiltaksområde. Det er stort behov for teknologi som kan bidra til å redusere utslipp og øke karbonlagring i jord.

– Vi har foreslått at det blir opprettet en egen målretta landbrukssatsing i Enova som retter seg mot teknologiske løsninger som reduserer metanutslipp og lystgass fra jordbruket, og bidrar til å binde karbon. Her er det kommersielle muligheter. Vi er opptatt av å nå klimamålene våre, da trengs det virkemidler. Denne muligheten må regjeringa ta, sier bondelagslederen.

Jordbruket bidrar til grønn omstilling av næringslivet, og kan i enda større grad være med på å øke verdiskapingen gjennom næringas investeringsbehov, mener han.

– Det er behov for mer investeringsstøtte, for eksempel med en midlertidig økning i IBU-ordninger. Det vil gi økt aktivitet i det private næringslivet landet rundt. Det utfordrer vi Stortinget til å bidra til, sier Lars Petter Bartnes.

Småbrukarlaget: Svært skuffa

Småbrukarlaget har foreslått at det bevilges midler til prosjekter som både kan øke sysselsettingen på kort sikt og styrke landets sjølforsyningsevne i et lengre perspektiv.

Dette ble blant annet spilt inn da landbruks- og matminister Olaug Bollestad inviterte til innspillsmøtet i forbindelse med regjeringas arbeid med den tredje tiltakspakka.

– Her hadde vi forventa at det skulle komme penger til blant annet opprusting av jordbruksarealer, grøfter og driftsbygninger. Behovet er stort og det vil gi arbeid til lokale entreprenører, sier Kjersti Hoff, leder i Småbrukarlaget, som er svært skuffa over tiltakspakken som ble lagt fram i dag.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner