Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Importosten vinner terreng

Mens Norge både vinner medaljer i oste-VM og nedskalerer melkeproduksjonen, vokser osteimporten. Bare økningen i fjor tilsvarer over 7,5 millioner liter melk.

I 2012 raste debatten om ostetoll. Det året importerte Norge 9 384 tonn ost. I fjor importerte vi derimot 13 983 tonn ost. Økningen tilsvarer 46 millioner liter melk. (Foto: Alexander Blinov/Mostphotos)
I 2012 raste debatten om ostetoll. Det året importerte Norge 9 384 tonn ost. I fjor importerte vi derimot 13 983 tonn ost. Økningen tilsvarer 46 millioner liter melk. (Foto: Alexander Blinov/Mostphotos)

Spådommene i 2012 om at nordmenn ville bli frarøvet sin importerte favorittost om vi gikk fra kronetoll til prosenttoll på en del oster, har blitt gjort grundig til skamme.

Siden den gang har osteimporten gått kun én vei: Oppover.

Fra 2018 til 2019 har osteimporten økt med 756 tonn, til nesten 14 000 tonn. Det betyr at bare importveksten i fjor utgjør 7,56 millioner liter melk, om man bruker ti liter melk per ost.

Totalt utgjør importosten 140 millioner liter melk, eller rundt ti prosent av hele den norske melkeproduksjonen.

Presser arealbruken

Importen bekymrer både Tine og Bondelaget.

– Det begynner å bli et så stort volum at det presser de norske mulighetene knallhardt. En så stor vekst, på over fem prosent på et år, vil presse arealbruken til norsk landbruk. Vi ser at vi i større grad importerer matvarer vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge. I bærekraft- og klimasammenheng er det en dårlig utvikling, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Tine-direktør Johnny Ødegård reagerer på at importveksten fortsetter til tross for kronekursen.

– Det er bekymringsfullt at dette skjer i en periode med veldig svak norsk krone. Til tross for at euroen er dyrere enn noen gang, vokser importen mye. Det viser at den norske melka er i tøff konkurranse med import, sier Ødegård.

Avgifter i melkeprisen

– Hvorfor skjer det?

– Det handler om at melkeprisen ikke lenger kan bære alle gode hensyn. I melkeprisen ligger en del avgifter som finansierer en del tiltak, sier Ødegård, og sikter til de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen.

Prognosen for avtaleåret 2019/2020 er at 183 pu-millioner kroner vil bli brukt på konkurransefremmende tiltak.

Tine har flere ganger tatt til orde for å fjerne eller trappe ned disse tiltakene.

– De har aldri vært landbrukspolitisk begrunna, og de er en kostnad for all norsk melk. Hvis man kunne tatt dem bort, og bare brukt pu-ordningen til det den skulle brukes til, kunne for eksempel all norsk hvitost vært tre kroner rimeligere enn i dag. Det ville bidratt til konkurransekraft for den norske melka i forhold til import, sa Tineleder Marit Haugen til Bondebladet etter at Synnøve Finden gikk ut og ville ha mer støtte i en kronikk i oktober i fjor.

Synnøve Finden ville ha 50 øre mer per liter melk. Bondebladet spurte hvem som skal ta regninga.

Annonse

– Vi mener fortsatt at man kan ta inn avgift på yoghurt, svarte kronikkskriveren Sofie Oraug-Rygh, direktør for samfunns- og myndighetskontakt i Scandza AS, som eier Synnøve Finden.

Smelteost og revet ost øker mest

Osteimporten som hadde størst prosentvis vekst i 2019, var smelteost og revet ost.

– Selv med det tollvernet vi har i dag, ser vi at importen av volumproduktene øker. Det viser viktigheten av å sette inn tiltak for å bedre konkurransekrafta til norsk melk framover, sier Lars Petter Bartnes.

– Dette handler om konkurransekraften til norsk melk. Man må ikke legge flere kostnader på melka enn melka klarer å bære, sier Ødegård.

– Uvurderlig

I 2012 raste debatten om ostetoll. Det året importerte Norge 9 384 tonn ost.

I fjor importerte vi derimot 13 983 tonn ost. Det betyr at osteimporten har økt med 4600 tonn siden ostetollen ble endret, tilsvarende 46 millioner liter melk.

Bartnes og Ødegård er begge svært glade for at ostetollen ble endret fra 1. januar 2013.

– Det var uvurderlig. Det ville vært vesentlig mer import om de ikke hadde gjort det grepet den gangen, sier Ødegård.

Bartnes er enig.

– Ostetollen var helt avgjørende for den muligheten vi har hatt til å ta ut bedre priser som dekker kostnadsveksten i norsk næringsliv og landbruket. Uten den hadde vi fått vesentlig større import av utenlandsk ost. Det hadde presset ytterligere areal ut av drift i Norge, sier bondelagslederen.

Investerer i ost

Så seint som i 2007 var Norge nettoeksportør av meierivarer. Nå importerer vi dobbelt så mye meierivarer som vi eksporterer. Og snart skal Jarlsbergeksporten fases ut. Hvordan vil framtiden se ut?

Ødegård viser til at Norge importerer nærmere tre tusen tonn hvitmuggost og blåmuggost.

– Vi jobber ut fra at Tine skal vinne det norske hjemmemarkedet. Vi tar tunge investeringer. Nordmenn burde foretrekke de gode hvitmugg- ostene fra Dovre, og den fineste blåmuggosten som finnes, er fra Selbu. Vi vil løfte fram hvor flotte de norske produktene er, sier han.

– Norske dagligvarekjeder og forbrukere bør tenke grundig gjennom om det er rett at vi importerer kjøtt, ost og grønnsaker fra andre land når vi har gode, naturgitte forutsetninger for å produsere det i Norge. I framtida bør dette snu, sier Bartnes.

– Hva vil skje om vi ikke snur?

– Norge vil bli mindre selvforsynt med mat, og det vil svekke nasjonens evne til å produsere mat til egen befolkning. Det er neppe ei bærekraftig utvikling, sier bondelagslederen.

Neste artikkel

Ingen ekstra koronastøtte til lokalmatprodusenter