Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I dialog med staten om oppgjørets gang

Jordbrukets forhandlingsutvalg møtte torsdag staten for konsultasjoner. Målet er å komme fram til en løsning for et forenklet jordbruksoppgjør i vår.

Her er småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg på vei inn til Landbruks- og matdepartementet torsdag. Foto: Vilde Haarsaker, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Her er småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg på vei inn til Landbruks- og matdepartementet torsdag. Foto: Vilde Haarsaker, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Torsdag startet Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag såkalte konsultasjoner med staten. Dialogen som er innledet, handler om muligheten for å gjennomføre forenklede forhandlinger i vår.

– Viktig å gå inn i forenklede forhandlinger

- Til tross for en vanskelig situasjon, er det viktig å gå inn i forenklede forhandlinger. Bøndene trenger forutsigbarhet for å sikre norsk matproduksjon. I år det viktigere enn noen gang, sier småbrukarlagsleder Kjersti Hoff i en pressemelding torsdag.

Koronasituasjonen medfører en rekke usikkerhetsmomenter - også for videre gang i årets jordbruksoppgjør. Disse har igjen ført til at grunnlagsmaterialet for årets oppgjør er svært forenklet. Verken budsjettberegninger for 2020 eller referansebrukstall inngår i det grunnlaget Budsjettnemnda for jordbruket leverte fredag sist uke.

Både prisvekst, lønnsvekst, renteutvikling, valutasvingninger og anslag for produksjonsvolumer, særlig i grøntsektoren, er svært vanskelige å gi i år. Og det ordinære lønnsoppgjøret er utsatt til i høst. Dermed vil det uansett ikke bli noen ordinære forhandlinger i vår.

Men jordbrukets forhandlingsutvalg mener det har lagt grunnlaget for forenklede forhandlinger, og jobber for å komme fram til en løsning også i årets spesielle oppgjør.

Forutsigbare rammer

Bondelagsleder og jordbrukets forhandlingerleder Lars Petter Bartnes understreker torsdag behovet for å sikre forutsigbarhet for næringa når usikkerheten er stor og omgivelsene endrer seg raskt.

Annonse

– Det er, mer enn noen gang, viktig å sikre matproduksjonen framover. Da trenger bonden rammer å forholde seg til, sier Bartnes i en pressemelding torsdag.

Representantskapet i Norges Bondelag vedtok alt 3. april målet om å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår, for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

Hvordan jordbrukets krav vil påvirkes av de mange usikkerhetsfaktorene, gjenstår å se. Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård uttaler i denne ukas Bondebladet at det vil være mindre rom for å endre jordbrukspolitikk nå enn i ordinære forhandlinger.

– Forenklede forhandlinger vil trolig innebære både mindre krav-omfang og lavere ambisjonsnivå. Men bøndene skal vite at vi selvsagt har som mål å få et godt resultat også av årets forhandlinger, sier Hjørnegård til Bondebladet.

Under 2015-nivå

I Budsjettnemndas totalkalkyle, en helt sentral del av grunnlagsmaterialet for oppgjøret, fremgår det at snitt-vederlaget per årsverk i 2019 lå på 353 800 kroner i norsk jordbruk. Det er 23 200 kroner mindre enn året før, og faktisk 100 kroner lavere enn i 2015.

Blant de større faktorene som trekker resultatet ned fra 2018, finner man reduserte inntekter fra melk og kjøtt. Det gav 18 000 kroner lavere inntekt per årsverk i 2019. Også økt realrente trekker årsverkinntekten ned – med 11 000 kroner.

Lavere direkte tilskudd, særlig mindre avlingsskadeerstatning, reduserte inntektene med ytterligere 10 000 kroner per årsverk, fremgår det av Nibios beregningsgrunnlag.

På den positive siden, ble 2019 et bedre kornår enn i 2018, da ekstremtørke herjet.

Neste artikkel

– Bjørnen i Bardu må ut