Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Hvor mange gårdsbruk vil du ofre, Hoksrud?

Sp har bedt Hoksrud tallfeste hvor mange gårdsbruk han mener må "ofres" for lavere kjøttforbruk og mer frihandel. Det får partiet ikke svar på.

Sp mener landbruket fortjener å vite hva redusert kjøttforbruk kombinert med fortstat økt import vil innebære for norsk matproduksjon. Foto: Silje Eftang
Sp mener landbruket fortjener å vite hva redusert kjøttforbruk kombinert med fortstat økt import vil innebære for norsk matproduksjon. Foto: Silje Eftang

Bakgrunnen for Sps spørsmål, er at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ønsker å redusere folks kjøttforbruk. Samtidig har regjeringen lagt til rette for økt import av kjøtt gjennom blant annet ny artikkel 19-avtale fra 1. oktober (tredobling av storfekjøttkvoten), påpeker partiet.

– Kor stor del av norsk kjøtproduksjon og kor mange gardsbruk meiner ministeren det er ynskjeleg å ofre for å oppnå høvesvis redusert kjøtforbruk og auka frihandel? spør Sps Sigbjørn Gjelsvik i et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp).

Hoksrud: – Vi jobber for landbrukets interesser

Fredag kom svaret. Der gir ikke statsråden noe direkte svar på spørsmålet. I stedet viser han til at Norge har vært bundet til importkvoter gjennom handelsavtaler over mange år. Han viser også til Norturas siste totalmarkedsprognose. Der framgår det at det vil være et underskudd i storfekjøttmarkedet i 2018 på 3 300 tonn.

I 2019 er det ifølge Nortura ventet et underskudd på 5 000 tonn. Da er også økningen gjennom artikkel 19-kvoten tatt i betraktning, poengterer Hoksrud.

– Jeg vil samtidig understreke at regjeringen i handelsforhandlinger legger stor vekt på å ivareta landbrukets interesser, og dette gjelder også i de pågående forhandlingene med Mercosur, skriver Hoksrud.

Sps Geir Pollestad er på ingen måte beroliget over svaret. Han stoler ikke på at regjeringen og Hoksrud jobber for norske landbruksinteresser i disse handelsforhandlingene.

Annonse

– Nei, jeg gjør ikke det. Litt av årsaken til det, er at regjeringen for en del år siden gav fra seg et veldig viktig forhandlingskort. Vi hadde toll på en del produkter som vi ikke produserte selv, og som vi har kunnet bruke i forhandlinger – for eksempel i bilaterale avtaler. Alle disse tollsatsene slettet vi, sier Pollestad til Bondebladet.

– Ingenting å gi framover

Han fortsetter:

– Norge har ikke toll på noe som helst. Hva har vi å gi i forhandlinger? Jo, vi har visst kjernen av egen nasjonal matproduksjon å gi bort. Det gjør meg skeptisk når vi i forhandlinger med land som Brasil og Kina, går for en "bit for bit"-tenkning. Det er livsfarlig, sier lederen i Stortingets næringskomite.

– Hva mener Sp regjeringen kan eller bør gjøre for å styrke norske landbruksinteresser i disse forhandlingene, og ikke minst sikre arbeiudsplasser i storfenæringa – så lenge importkvotene tross alt er der og vi er bundet til handelsavtalene?

– Regjeringen må være veldig tydelig i forhandlingene som pågår, om at Norge ikke har noe å gi. Dette gjelder enten det er snakk om Mercosurlandene i Sør-Amerika, India eller Japan. Det andre er at man må jobbe for å få markedsbalanse mellom produksjon og forbruk i ulike produksjoner.

– Det som har gått helt galt i sauemarkedet, er at man ga altfor mye gass. Man styrte mot overproduksjon. Men så fremstiller regjeringen overproduksjonen som noe som er positivt for landbruket. Det må man for all del unngå. Regjeringen må videre gå inn i forhandlinger med EU – både som følge av Brexit, og at importen fra EU øker.

Neste artikkel

-Hva er egentlig problemet, Langleite?