Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høstkornet kommer fint etter mild vinter

– Totalt sett kommer høstkornet fint etter en mild og nesten snøfri vinter på det sørlige Østlandet. Med en bra vår kan det bli gode avlinger, sier Oddbjørn Rød.

Høstbygget ser bra ut hos Oddbjørn Rød etter den milde vinteren. – Vinterbygget ble sådd tidlig og jeg regner med å treske mellom 20. juli og 1. august, sier Rød. (Foto: Lars Olav Haug)
Høstbygget ser bra ut hos Oddbjørn Rød etter den milde vinteren. – Vinterbygget ble sådd tidlig og jeg regner med å treske mellom 20. juli og 1. august, sier Rød. (Foto: Lars Olav Haug)

Rød legger til at fine dager og kalde netter fører til oppfrost om natta, og det kan være en stor belastning for et dårlig utviklet rotsystem.

Oddbjørn Rød driver 1200 dekar kornjord, medregnet 150 dekar frø, i Sandefjord og Tønsberg kommuner. 300 dekar er eid, resten er leid jord.

Han har sådd høstvekster på 350 dekar, fordelt på vinterbygg, fôrhøsthveten Jantarka på kontrakt for Vestfoldmøllene, og Ozon hvete til mat. I tillegg har han noe rughvete for første gang i år.

Ozon hvete er sådd direkte på stubb, og med gjeldende RMP får vestfoldbøndene kompensasjon for å så direkte. Mye regn i september førte imidlertid til sen såing, og etter frost som kom 10. oktober vil noe av det som er sådd gå ut.

Vinterbygg ser bra ut

– Her ser det veldig bra ut per nå, sier Rød når vi treffer han i vinterbyggåkeren på Sem 6. mars.

– Vi hadde noen varme dager med vekst før en kuldeperiode i månedsskiftet februar/mars. Men kornet tåler en periode til med frost. Vinterbygget ble sådd tidlig og kommer fint, og jeg regner med å treske mellom 20. juli og 1. august. Da kan jeg så oljevekster før 10. august, det er viktig å få inn i vekstskifte i et rent kornområde. Jeg driver i grenseland klimamessig for oljevekster, men på jorda jeg driver her på Sem, bør det gå bra, sier han.

Sår oljevekster tidlig

Kornbonden får mulighet til å så høstoljevekster tidlig nok etter høstbygg.

– For å etablere høstoljevekster er høstkorn bedre, det er nesten økologisk drevet uten sprøyting. Det er om å gjøre å finne høsthvetesorter som kan treskes tidlig nok til å så høstoljevekster. Det er vinn-vinn for vekstskifte og økonomi. En del produsenter klarer denne kombinasjonen sør i fylket, men i Andebu og Stokke er vi i marginale strøk. Oljevekstene må sås tidlig nok, jeg har erfart at 20. august er for sent, sier Rød.

Han legger til at han skal så en del åkerbønner til våren. Det er godt bidrag til vekstskifte, og noe av det første han sår. Han går for en løsning med tidligsort, og satser på å så høstkorn etterpå.

Må ha mer for mathvete

Høstvekstene har større avlingspotensial, og Rød er klar på at bøndene må ha bedre betingelser for å dyrke mathvete.

I fjor hadde han vårhvete av den polske fôrsorten Arabella. Den er variabel på falltallet, men god på avling og resistent mot rust.

– Marginene er så små at vi må legge vekt på slikt. For å ha mathvete av god kvalitet må man ha godt vekstskifte. Mange opplever trekk på mathvete, og vårrughvete til fôr er på vei inn. Vi vil gjerne dyrke mat, men det er avlingen som teller.

Annonse

– Høstrughveten er ikke kravstor på jorda, og flere produsenter fikk 700–800 kilo per dekar i fjor. Selv prøver jeg høstversjonen av rughvete for første gang denne sesongen, sier kornbonden.

Direktesåing og fangvekster

– Interessen for direktesåing er stor både i Vestfold og andre steder, og bonden sparer arbeid og penger. Det betyr mye fordi kostnadsveksten har vært større i kornproduksjonen enn i annet landbruk og samfunnet for øvrig de siste årene. Prisen for kornet har ikke hatt samme vekst, og da må man se på muligheten til å effektivisere og redusere kostnader, sier Rød.

Jorda blir mer levende med direktesåing, og nye maskiner er lettere slik at det går bra med de fleste vekster., forklarer han.

– Men innholdet av mold i jorda synker ved ensidig kornbruk, og veien å gå er å få inn fangvekster i kulturen. Fangvekster binder også karbon, og det er noe kornbonden kan bidra med i klimaregnskapet.

Leder kornprosjekt

Oddbjørn Rød leverte sitt første kornlass i 1996. Han har bl.a. drevet samdrift med korn og gris sammen med faren, og sluttet med dyr i 2016.

Da passet det godt å gå inn som prosjektleder på deltid for “Kornsatsing i Vestfold”, et treårig prosjekt i perioden 2018–20 i regi av Vestfold Bondelag.

– Fra 2013 til 2016 viste analyser fra Fylkesmannen negativ utvikling for korn. Både areal, avling og økonomi gikk ned. Derfor ble det skrevet søknad om et treårig prosjekt, hvor Vestfold Bondelag er eier, og kjøper tjenester av NLR Viken og kornkjøpere i Vestfold, forteller Rød.

Mange på kurs

– Hva er suksessfaktoren for kornproduksjon i området?

– Først og fremst kunnskapsbygging. Vi startet med grunnkurs i korndyrking høsten 2017, og har holdt fire kurs. Mange av dem som overtar bruk er godt voksne folk. Gjennomsnittsalderen på dem som får startbonus fra Felleskjøpet ligger på 49 år. Da setter ikke folk seg på skolebenken. På kursene er fordelingen omtrent 50/50 mellom nye og etablerte dyrkere. Kursene har gått over fem kvelder, og NLR har levert det faglige innholdet, sier Vestfold-bonden.

Møteplasser

Kornprosjektet lager også møteplasser for kornbøndene i form av fagkvelder, og et møte om fangvekster samlet 115 deltakere.

Nå i midten av mars skulle det vært møte om direktesåing med 140 påmeldte, men det måtte dessverre avlyses på grunn av korona.

– Folk er ute etter kunnskap, og noen har også importert maskiner for direktesåing. Vi fokuserer på økt avling på eksisterende areal, og 40 prosent av kornet i Vestfold blir produsert av enheter på inntil 200 dekar. Kornbonden i Vestfold er deltidsbonde, men bidrar bra på leveranse. Her er det potensial, avslutter Oddbjørn Rød. •

Neste artikkel

Vil endre regelverk for fangvekster