Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

HMS-rådgiver: – Mattilsynet skaper frykt blant bønder

HMS-rådgiver May Ann Levik mener dagens Mattilsynet utgjør en helserisiko for bonden.

Frykt: May Ann Levik arbeider med helse og sikkerhet i NLR Rogaland. Hun mener det har blitt en fryktmentalitet i landbruket. – Å gå rundt og frykte er ikke sunt, sier Levik. (Foto: Privat)

HMS-rådgiver May Ann Levik advarer om Mattilsynets effekt på bøndenes psykiske helse. Mattilsynet utgjør i dag en helserisiko, mener hun.

May Ann Levik er helse, miljø og sikkerhet- og KSL-rådgiver i landbruket, og jobber for Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

Hun leste i Bondebladet om familien Mjåtveit som følte seg tråkket på av Mattilsynet. KSL-revisor og -rådgiver Martin Haarr var intervjuet i saken.

– Det Martin Haarr sier om frykten på gårdene, er helt riktig. Det er slik jeg oppfatter det i jobben min som rådgiver, sier Levik.

Slik svarer Mattilsynet:

Senker skuldrene i helgene

– Mattilsynet skaper frykt. Bøndene forteller meg at de er redde for dem, forteller Levik.

Hun jobber selv med regelverket, men er samtidig opptatt av å ivareta den psykiske helsa til bonden.

Rådgiveren forteller at på minst 90 prosent av gårdsbesøkene hennes, tar bonden opp temaet Mattilsynet. Hun kan ikke huske når sist det ikke skjedde.

Levik har jobbet som HMS-rådgiver i over ti år.

– Fra jeg begynte til nå, ser jeg veldige endringer. Det er mye mer snakk om Mattilsynet nå. Mye mer frykt, sier hun.

– Bønder sier at de går og gruer seg fem dager i uka. Når lørdagen kommer, kan de endelig senke skuldrene, for i helga vet de at Mattilsynet ikke kommer. For de frykter å få tilsyn, for de vet at ingenting er godt nok. Å gå rundt og frykte er ikke sunt, slår hun fast.

– Er de redde for Mattilsynet fordi de er «dårlige» bønder?

– Nei, det er det de ikke er. Det er de som er pliktoppfyllende og vil ha alt riktig, som opplever det som vanskelig. Det er ikke vanskelig å finne et eller annet avvik, sier Levik.

Vil vite hvem som kommer

– Bøndene kan ha noe å forbedre, det er ikke det de reagerer på. De reagerer på at Mattilsynet skal «dukke» bonden. Det har blitt en subkultur, sier Levik, og legger til at det er forskjell på kontrollørene. Noen er bedre enn andre.

– Det har blitt en fryktmentalitet i landbruket. Bøndene sier at når de hører at de skal få tilsyn, vil de vite hvem som kommer. Det er enkelte de ikke vil ha på gården. Det gjelder også KSL. Det er rett og slett fordi framføringa til den som kommer er så ufin, at de ikke vet hvordan de skal takle vedkommende, sier Levik.

Hun forteller at bøndene beskriver Mattilsynets framgangsmøte som usunn, og at Mattilsynet ikke er der for å veilede, men for å finne feil.

– Det har gått så langt at jeg ikke kan anbefale dem å møte tilsynet alene, sier Levik.

Helserisiko

Hun viser til at dyretragedier gjerne blir forklart med menneskelige tragedier.

Annonse

– Mattilsynet er ikke med og gjør situasjonen bedre. Det er dumt, det er så enkelt å få til et fint besøk. Hvis Mattilsynet er steintøffe, er det ikke kjekt å gå i fjøset etterpå, sier Levik.

Hun mener at Mattilsynet i dag utgjør en helserisiko for bøndene.

– Mener du at Mattilsynets oppførsel kan føre til dyretragedier?

– Ja, det tror jeg. De kan skape så mye fortvilelse hos bøndene at om det ikke blir dyretragedier, kan det føre til at de ikke makter å holde på, og legger ned gården, sier Levik.

Hun mener det er viktig at Mattilsynet blir bevisst hva slags ansvar de har, og hvordan de påvirker bonden.

– Mattilsynet påvirker hverdagen deres på en negativ måte. Samtidig er alle enige om at Mattilsynet er nødvendige. Vi trenger dem. Men vi er nødt til å gjøre noe med personalet som drar rundt på gårdene, sier Levik.

Forstår ikke avvikene

Hun forteller om en rekke tilleggsproblemer:

Om bønder som ikke får vite hva som er avvik når de har kontroll, og må gå og vente på brevet fra Mattilsynet, og grue seg.

Om avvik som er skrevet på en så juridisk måte at bøndene rett og slett ikke forstår hva som står der.

– Som HMS-rådgiver har jeg vært inne og hjulpet dem å lukke avvik, fordi de ikke forstår hva de skal gjøre. Dette er folk som er høyt utdanna, sier Levik.

Om bønder som ringer til Mattilsynet, men ikke får svar, og ingen ringer dem tilbake.

Om bønder som ikke stoler på Mattilsynet når det gjelder smitteforebygging, fordi kontrollørene går fra fjøs til fjøs, og kan ha smitte med seg. Ifølge bøndene er kontrollørene ikke alltid nøye med skobytte eller overtrekk.

Om bønder som har fått brev om hva som skal undersøkes, og kontrollører som sjekker andre ting «når de først er der».

– De kan ikke stole på at det som står i brevet, stemmer. Det blir uforutsigbart og gir utrygghet, sier Levik.

Om bønder som spør om råd, men får beskjed fra kontrolløren at det er ikke deres oppgave, det får de finne ut av selv.

Om bønder som forteller at kontrollørene ikke kan regelverket godt nok, eller har fått for liten opplæring i hvordan de skal utføre en revisjon.

Tør ikke klage

Etterpå tør ikke bøndene klage, forteller hun.

– De har slik respekt for Mattilsynet. De våger ikke klage, for de må klage til samme instans. De føler at de må ha med seg jurister. Selv om de får avvik som ikke er i henhold til regelverket, våger de ikke klage, sier hun.

Noen har også spurt henne om de må ha med seg jurister når de skal ha tilsyn.

– Det er trist. For vi kan bli så gode sammen. Bøndene syns det er bra at vi har et Mattilsyn. Men at Mattilsynet skal gå så tøft fram, er ikke bra, sier May Ann Levik.

Neste artikkel

Fire av ti bønder bruker aldri setebelte i traktoren