Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Harald (21) leverer grønnsaker til hele Norge

Harald Friestad ringer Bama og ber dem innstille importvarene når han er klar til å levere. Dermed ligger hele Norge for hans unge føtter.

Harald Friestad på Orre i Klepp kommune leverer grønnsaker, og leverer dem tidlig. Allerede 17. mai, pluss minus to dager, kommer Friestad til å begynne å levere kinakål. (Foto: Linda Sunde)

Det er 10. april, og i store deler av Norge ligger fortsatt snøen, etter en lang og kald vinter.

Men hos Harald Friestad på Orre i Klepp kommune er det hvite på bakken fiberduk, som arbeiderne hans holder på å legge over den nyplantede kinakålen.

10 000 planter har blitt satt i jorda i dag.

Allerede 17. mai, pluss minus to dager, kommer Friestad til å begynne å levere kinakål.

I første halvdel av juni kommer brokkolien hans på markedet.

– Det er litt prestisje å være først ute, sier Friestad smilende.

Han er med og konkurrerer om å bli nettopp det.

– Den som er først, er normalt den første til å høste, også. Men i år kan det være motsatt, på grunn av kulden, sier Friestad.

Det er et sjansespill å være tidlig ute, erkjenner han.

Stopper importen

Når plantene hans nærmer seg klare for levering, er det fortsatt import vi finner i butikkene. En telefon fra Friestad endrer det.

– Vi informerer Bama, så stopper de importen. Da får vi norske priser, forteller han.

Som først – eller blant de første – i Norge, har han et helt land å levere til.

– Mengdene er mye større når vi er tidlig ute. Da får vi levert mye mer, og får høyere inntekt. For da får vi levere til hele markedet, til Østlandet kommer i gang med høstingen. Etter det får vi bare levere til Rogaland og Agder. Jo tidligere ute vi er, jo bedre er det, så vi prøver å være tidligst mulig. Selv om vi av og til får svi for å være for tidlig ute. Det er en balansegang, sier han.

– Hvordan har dere truffet?

– Bestefar har fått det godt til, sier den unge bedriftslederen.

Ny som sjef

For selv om Harald har jobbet på gården om somrene så lenge han kan huske, er han ny i sjefsstolen.

28. desember i fjor ble skjøtet overført fra bestefaren til ham.

Nå er det Harald som har ansvar for salater, kinakål, brokkoli, gulrot, mainepe, persillerot, pastinakk og pepperrot.

Gammel har blitt byttet ut med ung. Mens bestefaren alltid gikk med skjorte, har 21-åringen på seg en t-skjorte med en heldekkende løve når Bondebladet kommer. Stua er preget av moderne møbler og kunst.

Men bestefarens kunnskap blir ført videre.

– Jeg har lært timeplanen hans, og bruker rutinene hans. Det eneste jeg har endret på, er mengdene, forteller han.

Han har økt volumet på flere produksjoner. Men det kan være risikabelt å være offensiv grønnsaksbonde.

Annonse

Har han ikke levert kinakålen sin når den blir leveringsklar på Østlandet, kan han brenne inne med store mengder. Da sanerer de grønnsakene.

– Vi går over med skålharv. Det blir for dyrt å høste, sier Harald.

Men da de hadde egne kyr på gården, tok de kostnaden med å høste, og ga grønnsakene til kyrne, forteller han.

Fortsatt kommer rester til nytte: En lokal oksebonde setter fast en tilhenger på gården, som de har planterestene fra grønnsaksproduksjonen i. To ganger i uka kommer han og bytter tilhenger.

Lærte av besteforeldrene

Harald har ikke vært sikker på yrkesveien siden han var barn. Tvert imot har han vaklet mellom to retninger: Barnehage eller gårdsdrift. Han kom ikke inn på førskolelærer, men begynte på pedagogikk gjennom drama. Til slutt bestemte han seg likevel for å ta over bestefarens gård.

Det var bestemoren som tok seg av alt som hadde med arbeiderne å gjøre, mens bestefaren tok seg av det som foregikk ute. Harald gikk i lære hos begge to. De to siste årene før han tok over, arbeidet han mye på gården, og fulgte dem rundt.

Besteforeldrene har flyttet, men fortsatt trår de til og hjelper når det trengs.

Nå har Harald i en alder av 21 år blitt bedriftseier og driftsleder, med fem ansatte. I sesongen fra mai til oktober/ november har han 13 ansatte.

De fleste er fra Estland, resten fra Polen. Arbeiderne tilhører tre familier, og rekrutterer selv nye arbeidere innenfor familien. Harald gjør telefonintervju med dem.

Arbeiderne bor på gården. To av dem har til og med bodd i våningshuset. Det syns Harald og kona Rakel blir litt for tett innpå. Derfor har de leid nabohuset, som har stått tomt lenge, og restaurerer det.

Skifter navn til Kringsjå

I år skal Harald dyrke 400–500 dekar grønnsaker, med blant annet 350 000 kinakål og 1,2–1,4 millioner salater.

Besteforeldrene leverte grønnsaker under sitt eget navn, Odd og Helga Undem. Nå er Harald i ferd med å lage nye etiketter, med gårdsnavnet Kringsjå på.

Han har to pakkemaskiner, der gården pakker sine egne grønnsaker.

Lager stall og ridebane

Kona Rakel følger rundt og viser fram gården. – Her kommer gravemaskinen. Nå blir det ridebane, jubler hun plutselig.

For paret holder også på å bygge opp stall og ridebane.

Rakel er ivrig hestejente, og har gått hestelinja på naturbruk. Hun har ridd en del klubbstevner, men nå trapper hun opp treninga. Seks dager i uka rir hun.

Hun har fått seg ny hest, som tidligere har ridd i internasjonale konkurranser. I den nye stallen skal de, i tillegg til deres egne to hester, ha plass til seks hester til. Planen er at dette skal være hestene til konkurranseryttere. Det gir ikke bare inntekter, men også et miljø for Rakel.

Venter på utdannelse

De to siste årene har Harald kommet inn på Vea, Norges grønne fagskole, på linja driftsledelse gartner og grønt. Begge årene har han blitt dypt skuffet over at skolestarten har blitt avlyst, på grunn av for få søkere. Sist skjedde det kort tid før han skulle begynne.

– Det er tragisk. Det blir ikke kompetanse innenfor dette feltet før vi får skikkelig skolegang, sier han.

– Hva syns du om at du ikke har fått ta denne utdannelsen?

– Det er vanskelig, men jeg må bare leve med det, og vente til de gjennomfører utdannelsen, sier Harald Friestad. •

Neste artikkel

Beskytter eplene med haglnett