Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har trua på at det går mer lam nå

– Lammene ser fine ut etter en sen, men god sommer i fjellet, sier Bent Inge Hoel. Sammen med kolleger sorterer han sau og lam som har beitet i Gjevilvassdalen i Oppdal.

Sorteringsanlegget i Gjevilvassdalen er to år gammelt. Her registreres alle dyra når de kommer ned fra fjellet. (Foto: Lars Olav Haug)
Sorteringsanlegget i Gjevilvassdalen er to år gammelt. Her registreres alle dyra når de kommer ned fra fjellet. (Foto: Lars Olav Haug)

Breking fra 500 dyr bryter fjellets ro på sorteringsanlegget i nærheten av Gjevilvasshytta. Bøndene er i full sving med å registrere elektronisk alle dyra med vekter, før de slippes inn i rett innhegning.

Det funksjonelle sorteringsanlegget ble tatt i bruk for to år siden.

Årlig begivenhet

Det er en hektisk tid nå. Familie og venner har vært med på sankinga, en årlig begivenhet hvor liten og stor sosialiserer og får trim samtidig som de gjør en viktig jobb.

Et letelag består av 20–30 personer, og de kan oppleve store kontraster med varierende vær her ved porten til Trollheimen. Men det har vært en fin høst i fjellet så langt i år.

Bent Inge Hoel og samboer Tove Godtland bygde nytt sauefjøs i fjor, med plass til 350 vinterfôra sauer.
Bent Inge Hoel og samboer Tove Godtland bygde nytt sauefjøs i fjor, med plass til 350 vinterfôra sauer.

– Det er ettersankinga som tar tid, og det blir mange turer i fjellet for å være sikker på at det er tomt. Vi har ennå ikke oversikt over hvor mange lam som er tatt av rovvilt. Det er jerv og litt ørn i området, og hittil har jeg funnet tre lam som er tatt av jerv. Men det er flere, sier Bent Inge.

Elektronisk sporing

Sauebonden har hatt 850 dyr på beite i år, hvorav 350 vinterfôra. Totalt har ni brukere i beitelaget sluppet 4 000 dyr i Gjevilvassdalen. De ble sluppet i midten av juni, og har gått tre måneder på frodig og næringsrikt fjellbeite.

Bøndene vi snakker med bruker ikke gjeterhunder, men radiobjeller er kommet inn som et godt hjelpemiddel. Arne Rolvsjord har bjeller på ca. 100 dyr, og er den i beitelaget som har mest erfaring med «Find my sheep».

– Elektronisk sporing fungerer bra og er til enestående god hjelp i sankinga, sier han.

Arne har mye pelssau, mens Bent Inge følger majoriteten og satser på Norsk kvit sau (NKS).

– Pelssauene er trivelige dyr, lette og med gode morsegenskaper. Slaktevekta er litt lavere enn hos NKS, men skinnet har merverdi, sier pelssaubonden.

Annonse

Brukerne vi møter sier at det er bra sauemiljø i Oppdal, selv om det er blitt færre men større driftsenheter med årene. Bent Inge bruker værer fra den lokale Oppdal Værring i avlen, men det er også mange bønder som inseminerer.

Positivt marked

Markedsrapportene er oppløftende i høst. Det er flere forbrukere som griller lam og sau, og salget av kjøtt øker totalt sett. Fryselagrene minker, og slakteriene trenger flere lam så fort som mulig.

Bøndene er interessert i å levere dyr etter prisløypa, men prisen må balanseres mot vekta. Bent Inge har satt levendevekt på 44 kilo som slaktegrense, og mindre lam blir gående på hjemmebeite.

I tilfeller med store vektgap på lam skyldes det som regel mordyra, som for eks. kan ha fått en jurskade.

Må ha trua

– Sauebonde er et fint yrke. Vi må ha trua på at det går mer lam nå, men det er svingninger hele tida. Ingen vet hvordan framtida blir, men det ser ut som prisen har flatet ut, sier Bent Inge.

Han og noen flere i beitelaget leverer dyra til Slakthuset Eidsmo Dullum i Oppdal, mens andre leverer til Nortura. Noe av kjøttet blir solgt som Trollheimenlam, mens resten går inn i den store varestrømmen.

Produsentene fra Oppdal får mye skryt for kjøttkvaliteten.

Nytt fjøs

Bent Inge Hoel og samboer Tove Godtland bygde nytt sauefjøs på 700 m² i fjor, med plass til 350 vinterfôra. Fjøset har lange fôrbrett med manuell fôring, og rundballene kjøres ut med minilaster. De slår vel 200 dekar gras.

Lammingsbinger stenges av, og Bent Inge monterte selv innredningen fra Fjøssystemer med lammingsbinger som kan stenges av. Som snekker innredet han også de sosiale rommene. Det nye fjøset erstattet et gammelt ombygd kufjøs, og i tillegg leies et ekstra fjøs i lamminga.

– Vi måtte ta et valg hvis vi skulle satse videre på sau, sier paret. De har fire barn i alderen 16–24 år, men det er ikke avgjort om noen av dem overtar drifta, sier Bent Inge

Barnehagen i fjøset

Tove jobber 80 prosent i barnehage, men er med i fjøset når det trengs, spesielt i lamminga. Hun synes det er kjempefint å bruke en ferieuke på sanking og arbeidet som følger med.

– Dette er en sosial begivenhet med samarbeid på høyt plan. Jeg har dessuten hatt med barnehagen på både lamming og sanking. Ungene koser med lammene, og her får de se hvordan dyra har det og hvor maten kommer fra. Dette er kjempeviktig å formidle, sier Tove, og legger til at egne barn har vært med og bidratt siden de var små.

– Slik blir de mer interessert i bondeyrket, sier hun.

Neste artikkel

Altfor mange ynglande jerv