Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Har ennå ikke forstått matsikkerhet

Regjeringen konkluderer med at den nå har fulgt opp fjorårets marsjordre fra Stortinget om å fremme en egen sak om nasjonale beredskapslagre for korn. Helt feil, mener Ap.

– Regjeringen nekter å innse at dette handler om felles forsikring, sier

Mandag formiddag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020. I forslaget ligger også innbakt en oversikt over hvordan regjeringen mener den har fulgt opp "oppmodnings- og utgreiingsvedtak" fra Stortinget i 2017-18.

Blant disse er Stortingets vedtak fra 6. februar 2018, hvor det heter: "Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn".

Regjeringen: – Vedtaket er fulgt opp

I statsbudsjettet viser regjeringen først til de to tidligere utarbeidede risiko- og sårbarhetsanalysene fra henholdsvis Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Begge konkluderte med det samme: At beredskapslagring av matkorn "ikke er et målretta og kostnadseffektivt tiltak" for å styrke norsk matsikkerhet. Ingen av analysene fant hendelser med høy risiko for norsk matforsyning. DSB mente imidlertid at klimaendirnger "på lengre sikt kan føre til at forutsetninger i rapporten kan bli utfordret".

En forutsetning regjeringen og faginstansene har operert med hele veien, er at verdensmarkedene vil fortsette å fungere også under en krise. Avsperring av import til Norge er ikke blitt sett på som en del av trusselbildet, og heller ikke som realistisk.

Regjeringen konkluderer nå med at Landbruks- og matdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak. Regjeringen viser her til at regjeringen ved de siste jordbruksoppgjørene har stimulert til økt norsk kornproduksjon innenfor områder hvor det er rom for dette i markedet, i hovedsak innen hveteproduksjon.

Den viser også til at det i de siste to oppgjørene er vedtatt å prioritere tørke- og lageranlegg for korn, samt at ordningen med tilskudd til beredskapslagring er styrket. Regjeringen mener det har vært en vesentlig styrking. Regjeringen trekker også inn 2018-tall som viser nedgang i nedbyggingen av dyrka jord.

Ap: – Feil konklusjon

Aps landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, mener regjeringen slett ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

Annonse

– Regjeringens konklusjon er feil. Hovedproblemet til Høyre-regjeringen ligger fortsatt fast. Den nekter å innse at dette handler om felles forsikring. Prinsippet er at vi må forsikre det vi ikke har råd til å miste, sier Sandtrøen til Bondebladet.

Han er klar på at vi trenger større trygghet og en reell felles forsikring for at vi kan lagre korn i Norge også dersom matvaretilgangen, og da spesielt tilgangen til korn, blir svekket/faller bort. Og det kan skje som følge av krig, konflikt eller klimaendringer, tilføyer han.

Ap har tidligere foreslått å opprette støtte til kornlagring rundt om i landet for kornprodusenter, og fått gjennomslag for dette.

– Det er tatt inn som en mulighet i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Men hovedproblemet står seg: At hele kornproduksjonen og -politikken er underprioritert og altfor svak. Når regjeringen nå konkluderer med at den såkalt har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2018, viser det at regjeringen fortsatt ikke har forstått matsikkerhet, og at selvforsyningen må sikres, sier Sandtrøen.

Tidligere landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) hevdet, ved spørsmål fra Ap, at Norge også ved en krise vil kunne importere det vi trenger. Aps landbrukspolitiske talsperson kontrer ved følgende lignelse:

– Dét blir det samme som å si at det ikke er behov for brannforsikring, fordi huset uansett ikke vil brenne ned, påpeker han.

"Ikkje målretta og kostnadseffektivt"

I regjeringens merknader i statsbudsjettet til denne saken, skriver den at etablering av statlig sentralisert beredskapslagring vil innebære vesentlige kostnader til etablering og drift. Ifølge regjeringen er disse kostnadene fordelt slik:

I underkant av 50 millioner i årlige driftskostnader, 200 millioner til innkjøp av korn fra verdensmarkeedet for forbruk av matkorn i tre måneder, samt vesentlige kostnader til etablering av ny silokapasitet for dette kvantumet – tilnærmet 230 millioner. Totalen blir da 480 millioner.

Regjeringen fastslår dermed igjen at: "Sentralisert beredskapslagring av matkorn vil ikkje vere eit målretta og kostnadseffektivt tiltak for å styrkje norsk matsikkerheit".

Neste artikkel

Mener pelsdyrbøndene fraranes alt